April og Mai i USA

Endelig har jeg fått tid til å skrive på bloggen igjen. Over en måned har gått siden sist, og mye har skjedd. Jeg skal ikke bruke mye av min (og din) dyrebare tid på en lang intro, så du får heller gå i gang med å lese om alt jeg har opplevd i det siste. ENJOY!


Fredag 4.April: Stine, som jeg skal reise sammen med til Los Angeles i Mai skulle komme på besøk til meg denne dagen. Planen var at hu skulle ta toget til Tacoma, og at jeg skulle møte henne der, men ting skjedde, og planene ble endret gang på gang. Det endte tilslutt med at Sheri og jeg kjørte inn til Tacoma og møtte henne. Nelson hadde noe Kystvakt-greier han måtte ta seg av, så Sheri hadde lovt at vi skulle holde oss unna huset et par timer, så for å slå ihjel litt tid, dro vi på ett glassmuseum i Tacoma.. På vei til museumet ble vi ufrivilge vitner til at en semitrailer så og si smadra hele sjåførsida på en kassebil rett foran oss, i det semitraileren prøvde seg på en V-sving i ei trang gate full av trafikk. Alle bilene måtte svinge til sida for at traileren skulle få plass, men det var ikke nok.. Ei av bilene som svingte unna ble truffet av hjørnet på trailerhengeren... -Hele kassebilen rista, glass spruta og lastebilsjåføren merka ikke ikke noe som helst. Da vi kjørte forbi kassebila så vi at hele sida av kassebilen hadde revna.. I sjokk, bestemte sheri seg for å parkere i et parkeringshus for å unngå skade på hennes bil, men det så ikke ut til å hjelpe. -På vei ut fra P-huset måtte vi stoppe for å betale, og i det vi stoppa ramla et skilt ned fra "himmelen", og traff førerdøra på bilen.. Eneste skade denne gang var heldigvis bare litt gulmaling. Da vi omsider kom hjem til Gig Harbor snakka Stine og jeg med Nelson ei stund, og han viste oss rundt. Deretter så vi en film og spiste Laban seigmenn. Utpå kvelden var på tide å for Stine å dra tilbake til Edmonds, så Nelson og jeg kjørte henne ferga som tok henne tilbake. Da vi kom hjem begynte jeg å pakke ut fra Arkansas-turen min, men var for trøtt til å konsentrere meg, så jeg gikk heller og la meg til å sove.

Lørdag 5.April: Nest siste dag av vår-ferien... -Nelson holdt en viktig presentasjon for kystvakta hele dagen, og jeg hadde bestemt meg for å protestere, i håp om at ferien skulle bli forlenga, så jeg ble i senga stort sett hele for- og ettermiddagen.. -Jeg leste litt, så film, og slappa av, helt til Sheri bad meg stå opp for å få i meg noe å spise. Jeg stod opp, spiste litt, og gikk ned til sofa'n i kjellerstua, og ble liggende der resten av kvelden

Søndag 6.April: Sheri og jeg dro i kirka på morran, og etterpå snakka jeg med mamma for første gang på lenge.. Deretter fortsatte jeg med utpakkinga mi, før jeg avslutta kvelden med å gjøre en hel masse lekser

Mandag 7.April: Det var veldig tøft å omstille seg til hverdagen etter ei ukes ferie, og jeg gikk rundt i halv-søvne hele dagen. I mattetimen fortalte ei av jentene i klassen min meg at det så ut som jeg skulle komme til å svime av hvert sekund. Da jeg kom hjem fra skolen snakka jeg med pappa på telefonen ei lita stund, før jeg prøvde å gjøre lekser, men det tok ikke lange tilda før jeg slukna på sengekanten mend kjemiboka mi i ei hand, og matteboka i den andre. Jeg sov stort sett hele ettermiddagen, og stod ikke opp før i 7-tida på kvelden. Da pakka jeg ut fra Arkansas-turen min, og stua vekk en hel massse greier jeg ikke hadde bruk for lengre, eller ting jeg ikke ville ha ødelagt. -Da jeg omsider la meg til å sove igjen slukna jeg tvert, og våkna ikke før neste dag

Tirsdag 8.April: Jeg fikk sovet ut natta i forveien, og var knapt nok trøtt i det hele tatt da jeg dro på skolen. På skolen snakka jeg med Cody og Chrystal, som hadde hørt de villeste historier om hva som skjedde da jeg ble anholdt ved Casinoet. Jeg forklarte hva som egentlig hadde skjedd, og vi preika masse tull. Etter skolen var det nok en gang tid for å gjøre lekser, før jeg skulle se et TV-program, men Nelson hadde andre planer... -Han hadde leid en film om oljeindustrien i USA tidlig på 1900-tallet, så istedenfor TV-programmet mitt, ble det så vi så denne filmen.. -Jeg fulgte ikke særlig nøye med på filmen, og satt heller og skrev på bloggen min.

Onsdag 9. April: Dette var en helt vanlig dag, og en del av ukens porsjon av lekser ble unnagjort

Torsdag 10.April: I poetriklassen min hadde vi i oppgave å lage en presentasjon av en sang, gjort av to forskjellige artister eller band. Vi hadde jobba med prosjektet på skolen tidligere i uka, og jeg og min partner, Andrew (som ikke gadd å gjøre noe som helst) hadde ikke kommet særlig godt i gang, så jeg satt oppe og gjorde lekser heele natta

Fredag 11.April: På skolen skulle det vise seg at all jobbinga mi natta i forveien var for gjeves, og presantasjonen av prosjektet jeg jobba med ble utsatt. Da jeg kom hjem fra skolen hadde vaskedama kommet. Jeg gikk i gang med å rydde opp på rommet mitt. Da rommet så nokså OK ut gikk jeg ned i kjeller'n og så en film. Etterpå ringte jeg til tante Johanne hjemme i Norge, før jeg så mere film

Lørdag 12.April: Denne lørdagen viste seg å være perfekt for en båttur, så vi pakka med oss det vi måtte ha bruk for av kamerautstyr, klær, mobiltelefoner, kart og kompass, og tøffa avgårde til byen Poulsbo. I Poulsbo spiste vi lunsj på en litem restaurant, før vi vandra rundt i sentrum og kika oss om. -Jeg tok masse bilder, og gikk innom en hel del butikker. I en butikk kjøpte jeg gjende- og mariekjeks. Etter en fin formiddag ute i frisk luft tøffa vi båten hjem igjen. Utpå kvelden jobba jeg litt mere med musikkprosjektet mitt, og før jeg la meg ringte jeg nok en gang til Norge. Grandtanta og Grandonkelen min hadde nemlig DIAMANTBRYLLUP, og da må man jo ringe og gratulere, selv om man er på andre sida av jorda

Søndag 13.April: Som vanlig dro vi i kirka på morraskvisten, etter kirka dro vi hjem, og jeg jobba videre på musikkprosjektet. På kvelden surfa jeg litt på internet, og fant mange episoder av Postmann Pat på YouTube. Jeg gikk litt sånn i barndommen, kan du si, og brukte resten av kvelden på å se gamle Barne-TVserier

Mandag 14.April: På skolen var det endelig tid for å presentere prosjektet jeg hadde jobba så utrolig hard med, og til min store overraskelse gikk det relativt bra, og vi fikk gode tilbakemeldinger, og Andrew, min partner som ikke hadde gjort noe som helst, tok ALL ære for at vi gjorde det så bra. Utpå kvelden fikk Sheri besøk av ei venninne som heter K.O. -Hun er tredjegenerasjons nordmann (eller nordkvinne). K.O. og Sheri trente litt magedans, mens jeg lagde ekte norsk fruktsuppe.

Tirsdag 15.April: Hele ettermiddagen ble tilbragt på telefon eller foran TV'n

Onsdag 16.April: Da jeg kom hjem fra skolen gjorde jeg unna litt klesvask, noe som var på høy tid. Til kveldsmat lagde jeg Beef & Broccoli fra en ferdigpakke jeg fant i fryser'n.

Torsdag 17.April: På morgenkunngjøringene på skolen fortalte de at S.A.V.E Thrift Store, bruktbutikken som ligger like atme skolen, var på utkikk etter elever som kunne jobbe frivillig på fast basis. Jeg syntes det hørtes artig ut, så jeg gikk nedom i lunsjen, og allerede samme dag begynte jeg å jobbe

Fredag 18.April: Endelig kom alt utstyret som tregs til Graduation, som er den store avslutninssermonien fra High School. I 5te time gav psykologilæreren min gav meg tidenes værste helgelekse; Ta vare på en robot-baby EI HEL HELG. Til å begynne med gikk det ganske bra, og jeg trivdes i rollen som pappa. Etter skoletid ringte mamma


Lørdag 19.April: "Bestefar" Nelson og "Bestemor" Sheri hadde alt fått nok av min nyfødte lille robot, og dro ut tidlig på morran, og forlot meg alene hjemme meg babyen. Utpå formiddagen ble jeg sulten og lagde lasagna. Mens jeg holdt på med maten ringte telefonen, og til min store forskrekkelse var det pappa som ringte helt i fra Kina. Det var utrolig overraskende, og koselig. Resten av dagen gikk med til å ta meg av babyen som skrek til alle døgnets tider, og spesielt når jeg gjorde andre ting.

Søndag 20.April: Ungen hodt meg våken hele natt til søndag, så Nelson og Sheri dro til kirka uten meg, mens jeg sov store deler av formidagen

Mandag 21.April: Endelig kunne jeg levere tilbake ungen som holdt meg oppe hele natt til mandag også. På skolen var jeg dødstrøtt, og var på nippet til å sovne av flere ganger. Da jeg kom hjem var jeg så trøtt at jeg gikk rett og la meg for å sove. På kvelden så jeg på TV, og skrev litt på bloggen min

Tirsdag 22.April: Etter skolen jobba jeg på S.A.V.E Thrift Store igjen. Jeg trives kjempegodt der, og alle er hyggelige og greie. Min hovedoppgave ser ut til å stå i kassa, samt og sørge for at butikken ser bra ut, og at alt henger rett, og at alle hyller er oversiktlige.

Onsdag 23.April: Normal dag, hvor lekser var "høydepunktet". Spesielt jobba jeg hardt med å fullføre SeniorProsjektet mitt, som jeg må gjøre for å få være med på Graduation

Torsdag 24.April: På grunn av presentasjoner av SeniroProsjektene fikk vi tidlig fri fra skolen, og jeg var en av de første til å presentere. Nelson og Sheri kom for overvære min presentasjon, og Nelson filma hele seansen, noe som gjorde meg ekstra nervøs. Etter presentasjonen min var over dro jobba jeg på S.A.V.E et par timer

Fredag 25.April: Utvekslingsstudentgruppa mi skulle på baseballkamp i Seattle, så Nelson kjørte meg til Port Orchard hvor jeg tok ferga over til Bremerton. I Bremerton fant jeg ei anna ferge, som tok meg til Seattle. På Seattleferga traff jeg Michael og Guillermo fra gruppa mi. Vi hadde god tid på oss til kampen begynte, så vi dro til Dunkin' Donuts og spiste "Middag". Da vi kom til kampen var det ingen i gruppe som skjønte seg på baseball, men det stoppa ikke oss, for på tribunen stod 60 utvekslingsstudenter og sang, ropte, danset og hadde det bare kjekt.

Lørdag 26.April: Gjennom jobben til Sheri hadde vi fått 4 gratisbilletter til nok en baseballkamp. Denne gangen dro jeg med Nelson og kompisene hans, Rick og John. Rick bor i Gig Harbor, så han kjørte med oss til Seattle, hvor vi møtte John som bor like utenfor byen. Nelson hadde et par småting han måtte gjøre på kystvakt basen, så mens han jobba dro Rick og jeg og spiste lunsj på restauranten "Red Robin". Etter lunsj gikk vi og så oss omkring på det verdenskjente markedet i Seattle, før vi gikk bort til stadion for å se baseball. Rick og jeg kom tidlig, så Rick tok seg tid til å forklare meg hvordan baseball funker, og jeg lærte faktisk en hel del. Etter kampen kjørte vi tilbake til Gig Harbor.

Søndag 27.April: Vi hadde "Kirkefri" igjen, så jeg fikk sove lenge

Mandag 28.April: Jeg gikk en lang tur etter skolen, og gjorde lekser på senga.

Tirsdag 29.April: Nok en gang jobba jeg på S.A.V.E. Jeg har ikke jobba der serlig lenge, men sjefen har stor tiltro til meg, og hun gav meg flere oppgaver og ansvar som bare butikksjefen og skiftlederene skal vite om

Onsdag 30.April: Ikke mye å skyte av for denne dagen

Torsdag 1.Mai: Etter skolen jobba jeg på S.A.V.E igjen. Etter skiftet mitt er ferdig pleier jeg å ta aktivitetsbussen hjem. men av en eller annen merkelig grunn hadde den kjørt fra skolen tidligere enn den skulle. Heldigvis fikk jeg en annen bussjåfør til å kjøre meg hjem

Fredag 2.Mai: Jeg måtte ta i et tak og rydde litt på rommet mitt igjen.

Lørdag 3.Mai: Sheri og jeg dro til Supermall i Auburn rett etter jeg stod opp. Da vi kom til kjøpesenteret gikk vi hver for oss og kikka på det vi måtte ønske. Mens jeg vandra rundt på senteret ble jeg stoppa av en kar som ville betale meg 20 dollar for å ta en spørreundersøkelse. Jeg måtte se et TV-program, for så å gi min mening om programmet. Det hele tok bortimot 40 minutter, men da det var over gikk jeg fornøyd ut, med en sjekk på $20 i hånda. Sheri ville at jeg skulle kjøre tilbake til Gig Harbor, noe som i teorien ikke skulle by på problemer, men jeg presterte å ta feil påkjøringsrampe til motorveien, og endte opp på motorveien til Seattle, i stedenfor motorveien til Gig Harbor. Heldigvis fikk jeg tatt en U-sving, og vi kom oss helskinnet hjem

Søndag 4.Mai: Nelson og Sheri ville dra til ei øygruppe litt nord for Seattle, og ville veldig gjerne ha meg med, men jeg hadde ikke annet valg enn å bli hjemme for å gjøre unna et gigantisk laa med lekser. Jeg, som så mange andre, blir sulten av å gjøre lekser, så utpå ettermiddagen bestilte jeg meg pizza. Ikke bare 1, men 3 pizzaer og 2 liter Cola ble levert på døra. Resten av dagen jobba jeg med en PowerPointPresentasjon for psykologiklassen min. På kvelden ringte pappa fra Las Vegas

Mandag 5.Mai: Etter skolen skulle jeg etter planen møte kjemilæreren min, Mrs. Riley, for å få hjelp med noen kjemigreier jeg ikke forstod, men da jeg kom til klasserommet hennes hadde hun alt dratt. Siden hun ikke var det gikk jeg til skolebussholderplassen, men da jeg kom dit viste det seg at Mrs. Riley ikke var den eneste som hadde dratt.. Skolebussen hadde også dratt. Jeg fant ut at siden jeg ikke rakk bussen kunne jeg gå ned til S.A.V.E og se om jeg kunne slå i hjel et par timer der. Klokka 4 gikk jeg hele den lange veien hjem

Tirsdag 6.Mai: Etter skolen jobba jeg nok en gang på S.A.V.E (Ja, det er kjempegøy, og jeg liker det utrolig godt.) Da jeg kom hjem gjorde jeg unna litt klesvask, før jeg ringte til Las Vegas og snakka med pappa

Onsdag 7.Mai: En helt vanlig leksedag

Torsdag 8. Mai: Etter skolen dro Nelson og jeg til Port Orchard og tok båten opp av vannet, sånn at vi kunne gå i gang med å vaske, male og polere den.

Fredag 9.Mai: Jeg hadde et gavekort hos en bokhandel, så jeg dro dit for å sløse penger på noe jeg over hodet ikke har bruk for. Inne på bokhandelen traff jeg Zach fra Biologiklassen min. Kompissene hans var også der, og de ble lettere sjokka da jeg oversatte ei side fra ei bok de plukka ned fra ei hylle

Lørdag 10.Mai: Kokken inni meg kom ut, og lagde en aldeles nydelig pizza. På kvelden fikk vi middagsbesøk av Sheris venninne Gwen, og mannen hennes, Gary

Søndag 11.Mai: Vi dro i kirka klokka halv ti på morran, og etterpå dro vi byen North Bend, hvor de hadde masse fabrikkutsalg og greier. Jeg kjøpte meg et par dongeribukser, to t-skjorter, to par sko, lunsj og noen gaver. Etterpå skulle vi etter planen dra og se på en gammel, forlatt togtunnel, men dessverre var tunellinngangen stengt av snø.

Mandag 12.Mai: Håkon bruke denne mandagen til å gjøre lekser

Tirsdag 13.Mai: Tirsdag er fast S.A.V.E-dag, og denne dagen var intet unntak

Onsdag 14.Mai: Jeg brukte store deler av ettermiddagen på å hjelpe Nelson å polere båten. Det var første gang jeg polerte noe som helst, men jeg gjorde vistnok en god jobb

Torsdag 15.Mai: Denne torsdagen ble tibragt på samme måte som tirsdag ble

Fredag 16.Mai: Jeg og Nelson fortsatte å jobbe på båten. På kvelden kjørte vi til Silverdale Mall, for å ta familiebilde.. Jeg må jo ha bilder av min amerikanske familie når jeg reiser hjem til Norge. Etter fotograferinga var over gikk jeg rundt og kika i diverse butikker.

Lørdag 17.Mai: For første gang på mange år måtte jeg ikke stå opp klokka 5 på morran for å spille i vekkertoget, jeg måtte ikke ikle meg uniform og montere en gedigen tuba til brystet. I steden for sov jeg helt til klokka halv 10, og klokka 10 kjørte Nelson meg til S.A.V.E. De hadde loppemarked på parkeringsplassen, og trengte noen til å passe på at alt gikk bra for seg. I halv fire-tida kom Nelson og Sheri og henta meg, og vi kjørte opp til Ballard, som er en bydel i Seattle. Der hadde de et slags 17. Mai-tog, med bunadskledde herrer og fruer, korps, duskedamer, fiolinister, klovner, speed-båter og politi. Vi så store deler av paraden. Det var rart å stå på sidelinja og se på, og ikke være med å gå selv. Etter toget var over dro vi til Sons of Norway hvor de hadde åpent hus. Der traff jeg ei dame fra Straum i Roan (Nord-Trøndelag) Hu kunne fortelle at hu flytta til USA etter 2.verdenskrig. Vi stod og snakka lenge, og hu kunne fortelle meg at hun skal besøke Norge til sommer'n. Da Sons of Norway stengte kjørte vi til en marina i Ballard hvor det står en gedigen statue av Leif Eriksson. En kopi av denne statuen står og skuer utover Trondheimfjorden fra Pirsenteret i sentrum. På vei hjem fra Seattle stoppa vi og så på en statue av Stalin, og en statue av et troll under ei bru. 17.Mai ble ikke slik som jeg er vandt til, men forandring fryder... Men, jeg gleder meg til å feire EKTE 17.Mai neste år!

Søndag 18.Mai: Det ble ikke så vi dro i kirka denne søndagen. Nelson skulle til Texas å familiegjenforening, så han brukte mesteparten av dagen til å pakke, mens jeg gjorde lekser

Mandag 19.Mai: Mens jeg var på skolen reiste Nelson til Texas. Da jeg kom hjem fra skolen var jeg, av en eller annen merkelig grunn, dødstrøtt, og ville aller helst bare sove, men Sheri hadde andre planer. Hun ville vise meg ei nydelig strand like utenfor Gig Harbor, så, noe motvillig satte jeg meg inn i bilen og ble med henne. Da vi kom til stranda ble vi møtt av ei skikkelig høy flo, og det var så og si umulig å se noe som helst. Sheri var ganske skuffa, så, i et forsøk på å muntre henne opp tok jeg henne med til bokhandelen Borders. Da vi kom hjem fra Borders gikk jeg rett til sengs, og jeg slukna tvert

Tirsdag 20.Mai: På skolen hadde vi en foreleser som snakke om kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Hun fortalte om hvordan hennes 16 måneder gamle sønn døde i en bilulykke hvor sjåføren av en annen bil var full. Etter skolen jobba jeg på S.A.V.E, og da jeg kom hjem tok Sheri meg til Harbor Rock Café for å spise middag. Da vi kom hjem lagde jeg neste dags middag; en kyllingrett jeg fant i en ferdigpose, innerst inne i fryseren

Onsdag 21.Mai: Sheri hadde magedang, så mens hu var ute og dansa begynte jeg å forberede meg til min lille utflukt til Los Angelses. Jeg begynte å rydde rommet mitt, og vaksa 6 maskiner med klær

Torsdag 22.Mai: Jeg jobba nok en gang på S.A.V.E, og da jeg kom hjem fortsatte romryddinga og klesvaskinga mi.

Fredag 23.Mai: Da jeg kom hjem fra skolen snakka jeg med mamma og pappa på telefon. I 4-tida kjørte Sheri og jeg til Tacoma Mall, så jeg fikk levert tilbake et par bukser jeg kjøpte tidligere i uka. Mens vi var der gikk jeg innom en dressbutikk for å leie en Smoking til Prom (skoleballet). Da vi kom hjem rydda jeg ferdig rommet, og pakka alt som trengs for 5 dager i Los Angeles. Mesteparten av kvelden og natta gikk med til å oppdatere bloggen.

Da dette innlegget omsider var ferdig var klokka over 2 på natta, natt til 24.Mai. Jeg skal nå legge meg og sove et par timer. Klokka 4 må jeg nemlig stå opp igjen. Min venn Stine, jeg og 120 andre utvekslingsstudenter skal tibringe de neste 5 dagene i Los Angeles. Flyet mitt fra Seattle tar av klokka 8, så, for å være på flyplassen i god til, må jeg ta flybussen fra Gig Harbor klokka 05:15, det betyr at jeg må stå opp rundt 04:30.. -Her blir det ikke snakk om mye søvn! Jeg skal komme tilbake med fyldige referater fra min L.A-tur så snart jeg kommer hjem igjen. Inntil da ønsker jeg alle mine lesere ei fortryllende helg!

Håkon på reisefot

Håkon brukte vårferien fra skolen til å besøke sine Amerikanske Besteforeldre i Arkansas. Noen Av høydepunkene fra turen var to GRATIS netter på hotel, vi spiste masse gratis mat, vi var på hundeveddeløp, jeg ble arrestert, jeg jobba på en taco-restaurant, og jeg besøkte Elvis... Les videre, og du får alle detaljene




Lørdag 29. Mars: Klokka 8 på morran ringte vekkerklokka mi.. Jeg hoppa ut av senga, spurta inn på badet, tok en kjapp dusj og spiste en relativt kort frokost før jeg pakka ferdig. -I ti-tida fylte vi opp Sheri's bil med kofferter, bag'er og alt mulig annet, før Nelson kjørte oss til flyplassen. Vel fremme på flyplassen sjekka vi inn, gav fra oss mesteparten av bagasjen, og stilte oss i kø for sikkerhetssjekk. Jeg glemte å ta av meg beltet mitt før jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen, og jeg ble selvfølgelig stoppa. Heldigvis trengte jeg bare å ta av meg beltet og gå gjennom metaldetektoren en gang til. Vel inne i avgangsterminalen begynte Sheri å bli sutlen, så vi gikk innom ei pizza-sjappe for å spiste, før vi gikk videre til Gate 34 hvor vi tok flyet fra Alaska Airlines til Chicago. Etter tre timer i lufta landa vi omsider i Chicago. Vi kom oss av flyet, og begynte å lete etter flyet til Little Rock, Arkansas. Vi trodde vi skulle fly videre med Alaska Airlines, men av en eller annen merkelig grunn skulle vi reise videre med selskaper American Eagle. Da det omsider gikk opp for oss at vi skulle med et annet fly var vi så forvirra at vi ikke ante hvor vi var, hvor vi skulle eller hvor vi hadde vært. Tilsutt fant vi riktig gate, og vi hadde fremdeles over to timer på oss til flyet skulle ta av. Nå var det jeg som begynte å bli sulten, så vi spiste middag på en liten restaurant på flyplassen, før vi fløy videre til Arkansas. Da vi omsider landa i Little Rock rundt midnatt møtte jeg min Amerikanske bestemor (Rayne) og bestefar (Langley) for første gang. Vi henta bagasjen vår og gikk ut til Langley's bil, en gull-aktig Lincoln TownCar. Vi fylte bagasjerommet og kjørte til byen Bryant, hvor bestemor og bestefar holder til. Til tross for at klokka var nesten ett på natta ville Rayne og Langley vise meg leiligheten.. -En relativt moderne treroms, med kjøkken, stue og gang i ett, to store soverom og et nett lite bad. Etter omvisninga fikk jeg masse gaver; -T-skjorter, bøker, en bag, souvernirer, en caps og masse annet som de hadde liggende til meg. Litt over to på natta fant vi ut at vi skulle legge oss til å sove... -Siden leiligheten bare hadde to soverom, hadde den også bare to senger, så jeg nøyde meg med å sove på sofaen

Søndag 30.Mars: I løpet av natta gjorde værgudene klart at de ikke satte pris på besøk fra Gig Harbor. Ikke bare regna det, men det blåste kraftig, i tillegg til at himmelen buldra og braka samtidig som den lyste opp. Vi våkna til det værste regnværet jeg har sett i mitt liv. Planen var at vi skulle kjøre rundt i Arkansas denne dagen, men med slikt dårlig vær bestemte vi oss heller for å gjøre noe annet. Mandag skulle vi etter planen dra til Tunica i Mississippi, og overnatte på et Casino, men siden været var så dårlig, bestemte Langley og Rayne at vi heller skulle ta to netter på Casinoet. Vi pakka det vi måtte trenge for to netter, fylte opp bilen, og la i vei til Casinoland. Vi hadde ikke kjørt i mer enn et par minutter før vi stoppa på Taco-sjappa Moe's for frokost. Langley er ansvarlig for vedlikehold av alle maskinene til Moe's i Arkansas, noe som gjør at han får så mye gratis mat han vil. Vi spiste en gedigen frokost før vi la avgårde til Tunica. Tunica ligger ca 30 mil fra Bryant, og det regna hele veien. Regnet hadde visstnok pågått i flere uker, og elva Mississippi var 5-6 ganger bredere enn vanlig, veier var oversvømte, hus fløt ned elver, og biler skled rundt på motorveien. Vi måtte holde 50 Km/t store deler av veien, for å unngå å skli på grunn av vannplaninga. Da vi omsider kom fram fikk vi sjekka inn, og vi fikk TO GRATIS hotelrom for TO NETTER. Casinoet vi bodde på het Hollywood Casino. Først funderte jeg på hvorfor de kalte det Hollywood, siden Hollywood er laaaaang unna, men da jeg kom inn gjennom dørene på casinoet skjøte jeg hvorfor. Hele første etasje var full av effekter fra gamle og nye Hollywood-filmer.. -Batman's Batmobile stod parkert i lobbyen, ikke langt unna bilen/tidsmaskinen fra Tilbake til Fremtiden", og en sportsbil fra en eller annen Elvis-film. Veggene var fulle av rekvisitter og kostymer fra filmer som "Titanic", "Forrest Gump", "The Adams Family", "Little Murmaid", og "Indiana Jones". Etter vi hadde installert oss på rommene våre, gikk vi ned i spisesalen. Der venta den største middagsbufféen jeg noen gang har sett.. Ikke nok med at den var stor, den var også gratis, for oss i alle fall... -Du lurer vel på åssen det har seg at vi fikk så masse gratise greier?! -Det har en meget simpel forklaring.. Bestemor og bestefar er stamgjester på casinoet, og de har spilt så mye at casinoet anser dem som VIP's. Etter middagen ville de vokse spille, og siden jeg er under 21, var det ikke snakk om at jeg fikk gå med.. -Bare jeg såvidt nerma meg spillehallen kom det uniformerte sikkerhetsvakter bor til meg for å sjekke I.D.... Derfor fant jeg ut at det var best å gå opp på rommet. -Jeg slo på TV'n og så deler av filmen "Ocean's 11", samtidig som jeg spilte kabal med meg selv. Da filmen var over ville jeg høre på musikk, men jeg fant ikke iPod'en min. Etter hvert gikk det opp for meg at jeg måtte ha lagt den igjen i bilen, så jeg gikk ut på parkeringsplassen for å se om jeg kunne se den inne i bilen.. -Jeg visste ikke hvor Langley hadde parkert, så jeg vandra rundt i et kvarter før jeg omsider fant bilen.. I mørket klarte jeg ikke se stort mye, så jeg trykte på et panel på førerdøra, og hele bilen lyste opp, både utvendig og innvendig. Jeg gikk rundt bilen flere ganger, og kika inn i alt av dører og vinduer, uten å finne iPod'en min. Mens jeg stod der og kika inn i bilen hørte jeg en annen bil komme opp bak meg, og en stemme spurte hva jeg holdt på med. -Det var en av sikkerhetsvaktene på Casinoet. Han kunne fortelle meg at det var over 170 kameraer på parkeringsplassen, og at de hadde sett min "mistenkelige oppførsel". Jeg prøvde å forklare situasjonen, men vakta hadde vaskeligheter med å tro meg, og han bad meg sette meg inn i bilen hans. Jeg ble kjørt tilbake til Casinoet, hvor de prøvde å få tak i Langley, sånn at han kunne bekrefte at jeg var barnebarnet hans, og at det var hans bil. Til tross for gjentatte forsøk på å få tak i Langley dukka han ikke opp, og jeg ble holdt i varetekt av vaktene i over tre kvarter. Omsider gikk det opp for meg at han kunne ha gått opp på rommet. Jeg fant en telefon, og ringte opp på rommet, og sant nok, der var Langley. Han hadde gått opp et par minutter før jeg ble arrestert, og hadde ikke hørt at han ble ropt opp på høytaleranlegget. Siden jeg omsider fikk kontakt med Langley lot vaktene meg gå. -Jeg gikk opp på rommet og forklarte Langley hva som hadde skjedd, og han brøt ut i ei skikkelig latterkrampe. Han syntes det var uhyre artig, og hadde vaskellig med å slutte å le. Jeg gikk over til Sheri og Rayne's rom, og fortalte Sheri hva som hadde skjedd.. -Hu syntes også det var uhyre artig, men lo ikke så mye som Langley hadde gjort. Rayne var fortsatt nede og spilte, så jeg fikk ikke fortalt henne hva som hadde skjedd.. Istedenfor gikk jeg til brusautomaten nede i gangen, og kjøpte meg en Dr. Pepper. På vei tilbake gikk jeg meg bokstavelig talt på bestemor, og jeg fortalte henne hva jeg hadde opplevd. -Hu syntes litt synd på meg, så hu henta nøklene til bilen, og ble med meg ut for å lete, uten hell.. iPod'en var søkk vekk.

Mandag 31.Mars: Like før klokka ni ringte telefonen på rommet, og i halv-søvne tok jeg av røret. -Det var bestefar Langley som kunne fortelle meg at jeg hadde 30 minutter på å gjøre meg klar til frokost... Gamlingene hadde alt vært oppe i flere timer, og hadde forlengs inntatt vadinogulvet. Jeg tok en kjapp dusj, og kledde på meg, før jeg tok heisen ned til restauranten. -Nok en gang spanderte casino-sjefen maten vår. Etter frokost gikk vi opp på rommene og henta det vi trengte for en dag i Memhpis, Tennessee. På vei opp til rommet gikk det opp for meg hvor iPod'en min var.. -Da vi kom fram dagen før hadde jeg plugga den inn til lading i det eneste støpselet jeg fant, nemlig BAK kjøleskapet på rommet.. -Passe flau måtte jeg innse at alt som skjedde kvelden før kunne vært unngått dersom hjernen min hadde virka som den skal. Vi la av gårde med Graceland, Elvis Presley's hjem som mål. Regnet hadde roet seg ned, og det kom ikke så mye som en dråpe ned fra himmelen hele formiddagen. Sheri og jeg kjøpte billetter som gjaldt for omvisning i Elvis' hus, inngang på bilmuseet, inngang til eo utstilling av noen av klærne til Elvis, pluss omvisning på Elvis' to fly. Rayne og Langley hadde alt vært på Graceland, og ble igjen ved inngangen mens Sheri og jeg tok bussen opp til huset for å se oss om. Det var utrolig artig å se alt samment... -Jeg tok masse bilder, og hadde det utrolig kjekt. "Høydepunktet" var Elvis' gravstøtte i hagen. Hele familien han ligger gravlagt der. Det var utrolig stort å se hvor mange blomsterbuketter, bamser, kort, og bilder folk har lagt ned foran grava hans. Neste stopp på turen var bilmuseet.. -Sheri var ikke særlig interresert i bilene, så hu gav billetten sin til Langley. Inne i bilmuseet så vi alle "lekene" til Elvis, og høydepunktet var såklart hans ROSA Cadillac. Etter flere timer i Graceland kjørte vi til en hundeveddeløpsbane i Arkansas. -Jeg hadde bare sett slike løp på TV, så bestemor fant ut at hu skulle ta meg med dit. Siden jeg er under 21, hadde jeg framdeles ikke lov til å gamble, men bestemor gambla for meg, og tror du jammen ikke at jeg vant litt penger. Etter 7 løp fant vi ut at vi skulle spise middag på restauranten på veddeløsbanen, og nok en gang fikk vi rabatter og avslag i pris.. Vi betale kun 30kroner hver for en middagsbuffé. Dessverre var maten dårlig, servicen var dårlig, men desserten var god, så vi spiste oss mette på dessert. Etter middag kjørte vi tilbake til Casinoet i Mississippi, hvor gamlingene brukte mesteparten av kvelden på å gamble, mens jeg stod ute i regnet og prøvde å ta bilder av lyn på nattehimmelen. -Da jeg omsider gav opp, var jeg både gjennomvåt og kald og elendig, så jeg gikk opp på rommet og la kabal igjen

Tirsdag 1.April: Nå var hotellet lei av å spandere alt mulig rart på oss, og vi måtte pent betale frokosten vår selv denne dagen.. -Men bestemor Rayne hadde andre planer. Hu hadde funnet en kupong som gav oss $10 rabatt på frokosten, så da vi skulle betale, måtte dama i restaurantkassa fram med KALKULATOR for å trekke $10 fra et annet tall.. Det var det mest komiske jeg noen gang hadde sett. Etter frokost gikk vi opp på rommene og pakka sammen det vi hadde av klær, souvernirer, ting og tang, før vi sjekka ut, og kjørte tilbake til Bryant i Arkansas.. På vei "hjem" stoppa på et slags kjøpesenter fult av fabrikkutsalgsbutikker.. Jeg kjøpte meg ei jakke, noen klær og ei lommebok, som viste seg å være to lommebøker, så jeg måtte betale dobbel pris. På vei tilbake til Arkansas begynte det jaggu meg å regne igjen, og nok en gang måtte vi kjøre kjempesakte på motorveien, mens semitrailerne suste forbi. Vi stoppa på en pizzarestaurant utenfor Bryant og spiste middag før vi omsider var "hjemme" igjen. Jeg pakka ut, og så litt på TV, før jeg sjekka e-posten min, og hjalp Rayne med å brenne bildene hun tok på turen inn på en CD for meg


Onsdag 2.April: Både Rayne og Langley måtte på jobb denne dagen, og uten bil var det lite jeg og Sheri kunne finne på.. -Derfor bestemte jeg meg for å bli med Langley på jobb på Taco-restaurantene hans, mens Sheri ble med Rayne på klesbutikken hennes, som ironisk nok ligger så og si vegg-i-vegg med hverandre. Jeg hjalp Langley med praktiske ting som skifting av lyspærer, kosting av gulv, fiksing av diverse duppedingser og så videre på restaurant 1, før vi kjørte inn til North Little Rock til reastaurant 2, hvor vi skulle hente en nøkkel til et lagerbygg.. Ei av de som jobba i butikken ville at jeg skulle snakke til henne "in Norway", men jeg nekta.. Langley og jeg kjørte til lagerbygget og fylte det opp med verktøy, før vi dro og fikk kopiert noen nøkler. -Resten av dagen tibragte vi på restaurant 1, mens Sheri framdeles shoppa i Rayne's butikk... Jeg begynte etter hvert å bli lei av Moe's Taco, så jeg gikk over til klesbutikken, og hjalp til med å rydde på lageret. Da gamlingene omsider vår ferdige på jobb spiste vi middag på en sandwich-restaurant, før vi dro tilbake til leilighetern for å pakke og gjorde oss klare til å dra hjem

Torsdag 3.April: Dette var min siste dag i Arkansas. Langley lagde frokost og vi gjorde oss klare til å reise hjem. Flyet fra Arkansas gikk ikke før i 4-tida på ettermiddagen, så vi hadde masse til til å kjøre rundt i fin-været. Vi stakk blandt annet innom restauranten hvor dama ville at jeg skulle snakke "Norway" til henne.. Omsider fant hu ut at jeg skulle si navnet hennes på norsk. Jeg spurte hva hu hette, og hu svarte "René". -Jeg sa: På Norway blir det "René". Alle brøt ut i latterkrampe, og René sa bare "SHIT!", og gik sin vei. Videre kjøre vi til Downtown Little Rock hvor jeg handla en masse souvernirer. Da vi omsider kom til flyplassen og skulle sjekke inn fant vi skranken til Continental Airlines tom. Vi gikk rundt og leta etter noen som kunne sjekke oss inn, da jeg tilfeldigvis oppdaga selvinsjekkingsautomaten i et lite hjørne. Sheri hadde nå blitt relativt forvirra, så jeg bad henne stå helt i ro sammen med bagasjen, mens jeg gikk og sjekka oss inn. Endelig var vi sjekka inn, bagasjen var droppa av, og vi var gjennom sikkerhetskontrollen. Nå var det igjen til for mat, så vi gikk innom en Burgerking. Etter middag fant vi flyetvårt, et bittelite fly fra Continental Express, med hele 48 seter. Flyet tok oss til Huston i Teaxas. Vi ankom Texas litt i seineste laget, og hadde kun 20 minutter på oss til å finne flyet som skulle ta oss til Seattle.. Vi måtte løpe rundt, ta et tog, løpe litt mer, og ta rulletrapper opp og ned, fram og tilbake. Mens vi løp, lukta Sheri popcorn. -Sheri elsker popcorn, og lukta gjorde at hu begynte å gå i stedenfor å løpe.. -I frykt for å miste flyet tok jeg på meg "streng-stemmen" og sa at det ikke var tid til å kjøpe popcorn, og bad henne løpe. Omsider fant vi gaten, og selvsagt rakk vi også flyet. -Og ikke nok med det, rett ved siden av gaten var det en popcorn-kiosk. Siden Sheri var så flink og hørte etter meg fikk hu lov til å kjøpe popcorn. Vi hadde faktisk nesten 20 minutter tilgode før flyet fra Continental Airlines (forøvrig det fjerde flyselskapet vi reiste med) skulle ta av. Da vi omsider landa i Seattle kom Nelson og henta oss på flyplassen, og vi kjørte hjem til Gig Harbor... Vi var ikke hjemme før langt over midnatt, og jeg kom meg ikke i seng før klokka var passert to på natta


Dette var en kort oppsumering av vårferien min... Jeg hadde det kjempekjekt, til tross for at jeg ble arrestert, og måtte løpe rundt på flyplasser.. Alt i alt tør jeg påstå at det var en vellykket tur, og nå har jeg fått meg to nye besteforeldre også:-D

PC-trøbbel, Snøvær, Påske og Trøbbel i Gig Harbor

Endelig er innlegg nr. 15 ferdigskrevet..Mye har skjedd den siste tida... -Jeg har blandt annet hatt PC-trøbbel, noe som har gjort at jeg har måttet grave dypt i hukommelsen min for å klare å huske alt som har skjedd fra dag til dag, men hjeg tror jeg har fått det til... -Sånn nogen lunde i alle fall



Mandag 25.Feb: Dette var en helt vanlig dag med skole og lekser

Tirsdag 26.Feb: Til min store forskrekkelse fikk jeg brev fra banken om at jeg hadde ovetrekkt kontoen min nok en gang.. Passe irritert ringte jeg banken, som selvsagt ikke kunne hjelpe.

Onsdag 27. Feb: Siden telefonbanken ikke ville hjelpe, dro jeg og Sheri innom banken på vei til dramatimen min. Bankdama fiska alt for meg, og jeg fikk pengene tilbake i cash og kontant. I kirka var dramaklubben full av liv, og det var ikke noe å si på innsatsen til barna

Torsdag 28.Feb: Ettermiddagen ble brukt til å gjøre unna en god porsjon av ukas lekser

Fredag 29.Feb: Dagen store høydepunkt var da jeg på ettermiddagen satt på senga mi med PC'n på fanget og gjorde lekser... Helt plutselig tok laderen fyr. Hele rommet ble fylt med deilig, hvit røyk(sarkasme), og en innmari deilig lukt (sarkasme igjen). Brannen resulterte i en kortslutning i batteriet, og hele PC'n min døde. Så, siden jeg ikke kunne gjøre lekser, rydda jeg rommet og badet mitt, og resten av kvelden ble tilbragt med Nelson og Sheri, i tillegg til at jeg ringte support-telefonen til Lenovo, i håp om å få fiksa PC'n

Lørdag 1.Mars: Jodi, koordinatoren min tok med gruppa vår (eller, de av gruppa som faktisk møter opp på aktiviteter) til Seattle, og Jimmi Hendrix' Experience Music Project (EMP). Der lekte vi oss med alle slags instrumenter, laga musikkvideo på DVD, spilte inn CD, hadde "Live Konsert" med meg som keyboardist i bandet "Ben and The Foreigners". Etter et par timer på EMP dro vi til restauranten "The Spaghetti Factory" for å spise lunsj. To av jentene bestemte seg for å gå til restauen... Selvsagt presterte de å gå seg bort, mens resten satt sultne i restauranten.. Omsider fikk jeg brukt mine "lokale geografikunnskaper" til å guide jentene til restauranten. Etter en lang dag i Seattle tok vi ferga tilbake til Bremerton. Derifra kjørte vi hjem til Jodi. Nelson og Sheri var i teateret med et vennepar denne kvelden, så jeg tilbragte litt tid med Ben, sønnen til Jodi. Da jeg kom hjem (til tomt hus) gikk jeg rett til sofa'n, hvor jeg tilbragte resten av kvelden, sammen med TV'n.

Søndag 2.Mars: Dagen ble brukt til å ta masse telefoner til Norge i håp om å få fiksa PC'n min, noe som var enklere sagt enn gjort.

Mandag 3.Mars: Etter skolen dro jeg på biblioteket sånn at jeg fikk lest e-post o.s.v. Jeg fant meg noen DVD'er jeg lånte og jeg gjorde litt lekser. Nelson henta meg, og vi dro ut og spiste

Tirsdag 4.Mars: Dersom du er en ivrig blogg-leser, vet du at tirdagene mine blir brukt til lekser.. Denne var intet unntak

Onsdag 5.Mars: -Og da burde du også vite at jeg er dramalærerassisten hver onsdag..

Torsdag 6.Mars: Endelig kom laderen min... -Men selvsagt var det FEIL TYPE.. -Så Håkon gikk igang med nye telefonrunder til Lenovo.

Fredag 7.Mars: Omsider ble det orning, med rett lader og nytt batteri. PC'n min ble gjenopplivd.

Lørdag 8.Mars: En relativt vanlig lørdag foran TV'n

Søndag 9.Mars: I USA skifter de til sommertid tidligere enn i Norge, nesten en måned tidligere faktisk... -Vi fant ut at siden klokka ble stilt natta før, så skulle vi unne oss å sove ekstea lenge, så vi dro ikke i kirka.. I steden for, gjorde jeg lekser (IGJEN)

Mandag: 10.Mars: Denne uka hadde andrekalssingene på skolen Nasjonale prøver.. Derfor begynte alle andre nesten tre timer senere enn vanlig. Det var veldig godt å sove lenge.. På kvelden skulle jeg gå i gang med klesvask, så jeg tømte alt av skittentøy ut over baderomsgulvet mitt. Jeg hadde bare så vidt starta sorteringa da Nelson kom inn og ville ha meg til å hjelpe han med noe i garasjen, så jeg lot klæra ligge, så jeg kunne fortsette senere... -Men så langt kom jeg aldri, så de ble liggende til neste dag.

Tirsdag 11.Mars: Da jeg kom hjem fra skolen fortalte Sheri at Neslon sur p.g.a badet mitt var rotete, så jeg gikk i gang med rydding, for å blidgjøre Nelson.. Så, da jeg var ferdig lot jeg døra stå oppe, så hann ikke kunne unngå å se det, noe han heller ikke gjorde.. Jeg viste han badet, som i mine øyne var perfekt..Dessverre hadde jeg glemt å skifte en tom dopapirrull, og gammel'n sjøl MÅTTE jo selvsagt klage.. Da rant det over for meg, og jeg snakka tilbake til Nelson, og krangelen var i gang... Nelson forventer at mine rom skal være perfekte bestandig, mens resten av huset er så som så.. -Så, i min frustrasjon over å alltid bli plukka på, tok jeg Nelson med på en guidet tur i huset, og viste han alt rotet deres. Da ble Nelson utrolig sur, og skulle vise meg alt rotet på rommet mitt, som jeg var i ferd meg å rydde.. Jeg orka tilslutt ikke høre mere på han, så jeg kasta han ut a rommet mitt, og begynte og kjefte, og han kjefta tilbake, alle var sure, og vertsfar trua med å ringe Jodi for å fortelle henne hva som hadde skjedd, men jeg kom han i forkjøpet.. Dette endte opp som en skikkelig koselig kveld (sarkastme), og jeg var skråsikker på at han kom til å kaste meg ut.

Onsdag 12.Mars: Jeg ville unngå å være hjemme etter hva som skjedde dagen før, så etter skolen tok jeg busssen opp til banken, så jeg kunne få tatt ut litt penger. Fra banken gikk jeg videre til en matvarebutikk hvor jeg handla donuts og bagles. Videre vandra jeg til kirka for å undervise dramaklassen. Så lang hadde jeg gått 7-8 kilometer. Etter timen var ferdig, var jeg ennå ikke klar for å gå hjem gikk hjem så, med hodepine, gikk jeg i gang med å rydde et kostymelager, og ordna litt småtteri i kirka. I 7-tida tok jeg bena fatt, og gikk de siste 4-5 kilometrene hjem. Da jeg kom hjem, hadde Sheri dratt på magedans, og Nelson var ikke å se noe sted heller, så jeg tok en Paracet, og la meg til å sove. I halv tolv tida våkna jeg, og gikk inn på kjøkkenet for å ordne meg et glass vann.. Til min store overraskelse var Nelson oppe enda, så vi satte oss ned og snakka om skole og kystvakt, før jeg gikk tilbake til senga mi

Torsdag 13.Mars: Jeg ble igjen på skolen og jobba litt i biblioteket på ettermiddagen.. Jeg var der så lenge, at jeg tilslutt ble kasta ut av vaktmester'n. Jeg tok bussen hjem, og var klar for å bli konfrontert av Nelson og Sheri p.g.a hva som skjedde to dager tidliger... -Men der tok jeg jaggu meg totalt feil.. Nelson og Sheri tok meg nemlig ut for å spiste middag. Vi snakka ikke om hva som skjedde, men det var tydelig at vi alle angra, og som en slags unskylding betalte Nelson middagen min også

Fredag 14.Mars: Lærerne hadde planleggingsdag, så vi fikk fri, så jeg sov LENGE... Da jeg våkna hadde Nelson dratt inn til Seattle for å jobbe, og Sheri var også nedgravd i arbeid, så jeg gikk ut en tur.. På kvelden benka jeg meg opp foran fjernsynsapparatet

Lørdag 15.Mars: Dramaklubben i kirka hadde generalprøve på påskeforestillinga, men jeg tok meg "fri", og dro istedenfor på bowling med en gjeng utvekslingsstudenter.. Etter en times tid i bowlinghallen dro vi til butikken "Dollar Three", hvor ABSOLUT ALT koster ÈN DOLLAR. Jeg kjøpte noe skrot som jeg egentlig ikke trengte.. På vei ut, ble vi angrepet av to vertssøsken som hadde kjøpt "Silly String", en slags slimete tråd på sparyboks, som fester seg til ALT. Hevnens time var kommet, så jeg og et par andre studenter gikk inn og kjøpte ti spraybokser for å ta hevn. -Hevnen ble VELDIG søt, og fortauet utenfor butikken var dekkt i Silly String

Søndag 16.Mars: Dramaklubben i kirka hadde framføring på påskestykket de har øvd på den siste tiden.. Jeg ble, i siste liten, fortalt at jeg skulle være sjef over alle rekvisitter, og sørge for at alt av fiskenett, kopper, fat, penger, kors, brød, vin og det som verre er, var på rett sted til rett tid. Sheri følte seg ikke helt i form, så hun ble hjemme, mens Nelson kom på framføringa. Dette var forøvrig siste drama-greie dette året.

Mandag 17.Mars: I Norge hadde de påskeferie denne uka, men i USA har de ikke noen offisell religion, og følger heller ikke noen høytider (bortsett fra jula). -Så, mens venner og familie i Norge hadde påskeferie, satt Håkon på skolebenken... -HELE PÅSKEUKA!
-Da jeg kom hjem fra skolen denne mandagen ble jeg møtt av en GIGANTISK pakke, adressert til MEG. Passe forundra på hva det kunne være, gikk jeg i gang med saks for å få fjerna all tape, og til min store overraskelse, var eske full av SJOKOLADE.. Nesten 10 KILO stratos, crispo og melkesjokolade, med kompisgjengen som avsender... De hadde vistnok lest et gammelt blogginnlegg, hvor jeg klagde på at Norsk melkesjokolade var dyr i Gig Harbor, og bestemte seg for å sende meg et lite lager..-Hva jeg skal meg ti kilo sjokolade derimot, det har jeg ikke peiling på..- Me det hadde Sheri! Hu våkna sv sult, midt på natta og gikk inn på kjøkenet for å finne noe å spise. Midt på kjøkkengulvet stod eska mi, og Sheri, sulten som hu var hjalp meg å bli kvitt et lite halv-kilo sjokolade.

Tirsdag 18.Mars: Jeg ble igjen på skolen for å få litt kjemi-hjelp, og for å gjøre om en prøve.. Jeg fortalte læreren min om all sjokoladen, og hu sa at hun gjerne ville hjelpe meg å bli kvitt den

Onsdag 19.Mars: Jeg tok med to plater sjokolade til kjemilæreren min.. Samme dag, på uforklarlig vis, ble karakteren min på en tidligere prøve endra fra F til B... Sjololade kan gjøre underverker... Etter skolen hadde jeg en avtale med min beste venn, -senga mi.. Jeg sov store deler av ettermiddagen og kvelden

Torsdag 20.Mars: Jeg rydda i alle gamle årbøker på skolen, og organiserte dem i et skap. Jeg fant bøker helt tilbake til 1930-tallet... Jeg bladde litt i dem, og leste endel interessant snusk om hva som skjedde på Peninsula High School på 30'tallet. Etter skolen gjorde jeg unna litt lekser, og jeg ringte Stine, og snakka med henne om L.A.-turen vår, og alt mulig anna tull og tøys. Mens Stine og jeg snakka, ville Sheri ha meg med for å handle matvarer. Litt motvillig, men med lovnader om å få kjøre, ble jeg med. -Det var ikke måte på hva Sheri skulle handle, og etter nesten to timer var handlevogna omsider full. På vei hjem stoppa vi innom folkebiblioteket hvor jeg lånte en kjent og kjær norks film, nemlig Elling, som jeg og vertsforeldra mine så samme kveld

Fredag 21.Mars: Veldig interessant dag: skole - TV - sove.

Lørdag 22.Mars: Jeg våkna av at Nelson dundra løs på soveromsdøra mi, som om det var brann, flodbølge, jordskjelv, og tsunami på en gang... -Heldig vis var det ikke fult så ille. Det var faktisk ikke ille i det hele tatt.. -Nelson ville bare at vi skulle dra ut i båten hans. På vei til båten stoppa vi på fast-food restauranten Wendy's for å spise frokost. På vei til bordet, med et brett fult av mat presterte jeg å snuble i mine egne ben, og brusbegeret mitt falt av brettet.. Heldigvis er jeg utstyrt med en relativt god reaksjonsrefleks, og klarte å ta i mot den, opp-ned, før den traff bakken, uten at altfor mye Dr. Pepper gikk til spille. Vel framme ved båten holdt Nelson et lengre foredrag om båtsikkerhet for meg og Sheri, som begge halvsov. Vi cruisa rundt på fjorden ei lita stund, før Nelson bestemte seg for å dra inn til Seattle. Vi tøffa rundt i havna i Seattle ei stund, hvor vi tok litt bilder og video, før vi la av gårde til ei lita øy med navn "Blake Island". Da vi kom fram til Blake Island ble vi møtt av et berg av seilbåter. Ei seilbåtforening hadde nemlig arrangert ei påskeutflukt til øya, hvor de, istedenfor å ha tradisjonell påskeegg-jakt vandra rundt på stranda og lette etter små alkoholflasker som de hadde gjemt. Sheri hadde sovet framme i kabinen helt siden vi dro fra Port Orchard, og sov fortsatt da Nelson og jeg bestemte oss for å gå en tur rundt øya. Vi tok med oss en liten håndholdt toveis radio, sånn at vi kunne holde kontakt med Sheri som ble igjen i båten. Etter en fin, men tildels tung gåtur endte vi opp ved båten igjen, og vi tøffa tilbake til Port Ordhard, hvor Ford'en venta på oss. Da vi kom hjem lagde jeg en Pizza

Søndag 23.Mars: Vi skulle på påskegudstjeneste, og la avgårde til Chapel Hill Presbyterian Church. Kirka hadde flere folk enn vanling, og vi hadde problemer med å finne sitteplasser. Etter gudstjenesta ville Nelson og Sheri dra ut og spise Påskefrokost, men ALLE restaurantene i mils omkrets var fulle. Omsider kom vi til "Family Pancake House" i Bremerton.. De hadde ikke veldig mange gjester, så vi satte oss ned og spiste. De vi kom hjem hadde påskeharen vært på døra og lagt igjen påskeegg til meg på trappa vår. Sammen med eggene var det et lite kort fra nabofamilien. Senere på dagen snakke jeg meg pappa og Hilde på telefonen, mens jeg spiste Freia Fylte Påskeegg, og masse melkesjokolade. På kvelden så jeg TV med Nelson

Mandag 24.Mars: Jeg hadde et relativt stort skoleprosjekt på gang, og brukte store deler av dagen på å fullføre det

Tirsdag 25.Mars: Tirsdag ble som vanlig leksedag

Onsdag 26.Mars: Sheri hadde lyst til å ta meg med på et kjøpesenter denne kvelden, men da hu omsider var klar til å dra, hadde jeg sovna, så hu dro uten meg

Torsdag 27.Mars: På vei fra hjem fra skolen gikk jeg meg rett inn i en gedigen snøstorm.. Snøen stod der som en vegg, men like raskt som den kom, var snøen borte, og sola skinte fra skyfri himmel resten av dagen. Jeg hadde egenlig to store prosjekter som skulle leveres inn neste dag, men begge ble utsatt i siste liten, og trenger ikke være inne før etter "Vårferien" (=Spring Brake), som starter til helga. Jeg hadde sett for meg en stressful dag, men den ble veldig så avslappa.. Først ringte jeg foreldrene til Sheri i Arkansas, som Sheri og jeg skal besøke i ferien.. Etter å ha snakka med dem en halvtimes-tid ringte jeg Stine, og snakka med henne, før jeg begynte å forberede pakkinga til min Arkansas-tur. På kvelden dro jeg til Silverdale Mall og kjøpte litt klær og sånn

Fredag 28.Mars: Nok en dag med ustabile snøforhold. Da jeg kom hjem fra skolen gikk jeg igang med pakking igjen, og snakka med både Mamma, Pappa og Hilde på telefonen. Utpå kvelden oppdaga jeg at jeg hadde et akutt behov for endel grunnleggende toalettsaker, så jeg dro ut for å handle. På kveldinga gikk jeg igang med nok en pizza, som Nelson kan spise mens Sheri og jeg er i Arkansas. Jeg fant nemlig ut at det er bedre at Nelson spiser sunn, hjemmelagd pizza med masse grønnsaker, istedenfor å spise masse hurtigmat og tull mens vi er borte



Så der har du det, Påske, Skole, Sjokolade og Ferieforberedelser i Gig Harbor. I morra, Lørdag 29/3 reiser jeg som sagt til Arkansas, og jeg har en mistanke om at vertsbestemor har lagt en plan for hva som skal skje.. -Jeg lover å komme tilbake med et nytt innlegg om mine opplevelser "Down South" så snart jeg kan...

Januar og Februar

Endelig kom det altså et nytt innlegg på denna bloggen min.. -Jeg har ikke hatt tid til å skrevet på lenge, og det er masse som har skjedd.. Siden sist har våren for alvor slått inn, og nå er det alt blitt sommervær. I skrivende stund (24.feb) skinner sola fra skyfri himmel, og det er skikkelig sommerlig vær.Slik har det vært i lang tid alt, og jeg liker det. Siden sist har jeg også lært å stå på slalåm, vært på ranch week-end, vært syk og rydda rommet X antall ganger


Fredag 11.Jan: Jeg våkna relativt tidlig, men etter å ha gjort lekser til langt på natt var det vanskellig å komme seg ut fra under dyna... -Alarmen gikk av klokka 6, men jeg var ikke oppe før 55 minutter seinere. Dette var dagen jeg skulle på slalåmweek-end (-ja, det skrives med Å) på fjellet med skolebibliotekaren, Mrs. Fitzgerald og familien hennes i bobilen deres. Jeg hadde masse pikk-pakk, så Nelson kjørte meg og all bagasje opp til skolen. -Vel framma droppa jeg av bagasjen i biblioteket før jeg løp av gårde til kjemi-klasserommet mitt. Jeg hadde en vanlig dag med Kjemi, Biologi, Matte, Advisory, Drama, Business og Historie. I businessklassen min fikk jeg høre at en av lærerene mine hadde snakka med en annen elev om mine prestasjoner i klassen hennes. Denne eleven kunne også fortelle meg at jeg hadde et par innleveringer som ikke var levert inn. -Jeg ble sånn passe forfjamsa, og gikk for å snakke med denne læreren med en gang, men da jeg kom til klasserommet hennes var det tomt, så jeg gikk inn og skrev en lapp til henne om at jeg trengte å snakke med henne, og at jeg skulle komme innom etter skoletid. Da jeg kom tilbake var klasserommet låst, og på døra hang det en lappe som sa "C U Monday". -Hu hadde dratt, så jeg gikk til biblioteketet for å forberede meg på å dra på vår lille utflukt. Vi kjørte hjem til Mrs. Fitzgerald og familien hennes, pakka full kjøleskap, og la av gårde på landeveien i den største bobilen jeg noen gang har sett... -Det er faktisk feil å kalle den for en boBIL, for det er den så absolutt ikke. Vi la nemlig avgårde i en 40 fot lang buss, med rom som "popper" ut av veggen, kjøkken, skinnsofaer, soverom, bad med dusj, og eget toalett.. -Jeg fant også DVD-spilleren som selvsagt var kobla opp til TV'n. Jeg fant dobbeltkjøleskapet som selvsagt hadde en dobbeltfryser, jeg fant også spillemaskina X-Box, som også kan kobles opp til TV'n. Vi forlot Gig Harbor i halv 5-tida, og var framme ved White Pass tre timer senere... Da hadde jeg alt rukket å sove hele tre ganger. -Da vi kom fram spiste vi, spilte X-box og snakka før vi gikk og la oss

Lørdag 12.Jan: Jeg er ikke sikker på når jeg våkna, men det må ha vært relativt seint, for alle andre var oppe alt, og det var lydene fra dem som vekte meg. -Jeg stod opp, gikk på badet, for som du vet, bo"bussen" har eget bad, jeg ordna meg og spiste frokost før jeg ikledde meg slalåm-utstyret mitt. -I halv ti-tida var vi alt ute, og klare for å ta fatt på bakken, som ligger rett ved siden av bobil-parken. Vi tok bena fatt, og kryssa motorveien, og var bokstaveligtalt midt i bakken. Jeg fikk heiskort og ski, og var klar til å entre skiheisen opp bakken. -Da vi omsider var på toppen, skulle Mr. og Mrs. Fitzgerald, eller Dan og Connie, som jeg fikk streng beskjed å kalle dem, vise meg åssen man kommer seg ned fjellet igjen. -Som den nybegynneren jeg er, tok jeg det veldig, VELDIG rolig i starten, og tok en sving før jeg tok en liten pause, så en ny sving, pause, ny sving, pause. Det tok i allefall 20 minutter før jeg kom ned de 50 første metene, men da jeg omsider kom dit ble jeg mer selvsikker, og prøvde meg på to svinger av gangen. To svinger ble til tre, tre til fem, fem ble til sju, og før jeg visste ordet av det var jeg på bunnen, selv om det tok meg nesten en time. I løpet av denne timen ramla jeg minst 20 ganger, og slo nakken min kraftig i ett av fallene. Da vi omsider kom ned på bunnen av fjelllet var det lunsj-tid, så vi dro tilbake til bussen for å spise. Etter en rask og lettvint lunsj dro vi tilbake til bakken, og nå gikk alt mye lettere. Jeg ramla nesten ikke i det hele tatt, og jeg brukte ikke mer enn 15 minutter ned. -Jeg rakk å kjøre hele 5 turer før anlegget stengte, og det gikk bedre og bedre for hver gang. Tilbake i bussen kom jeg meg ut av alt ski-utstyret, og gjorde meg klar for en aldri så liten lur, men der tok jeg alvorlig feil. I steden for spiste vi M&M og så en snowboard-DVD... Vi spiste ikke godteri M&M, men Milk and Mexican. -Nachochips med salsa og melk. Utpå kveldinga kom folk over fra de andre bobilene. Det var veldig artig, jeg møtte masse nye folk, og alle så ut til å kose seg. Denne kvelden krøp jeg til køys med stive lår og hofter, forslått nakke, rennende nese og med selvtilliten på topp.

Søndag 13.Jan: Jeg sov veldig dårlig natt til Søndag, delvis på grunn av smerte i nakken etter et stygt fall, delvis på grunn av kulda og delvis på grunn av mareritt. Jeg klokka var nærmere fire da jeg omsider slukna. Planen var at vi skulle forlate bobila i halv ni-tida på morran, men jeg var ikke våken nok til å ta skia fatt så tidlig, så resten dro av gårde, og forlot meg sovende i bussen. Da jeg omsider våkna spiste jeg frokost og ordna meg, før jeg gikk meg en tur. Ved lunsj-tider kom resten tilbake til bussen for å spise. Etter lunsj bar det ut i bakken, selv for Håkon med nakkevondt. Til mon store overraskelse huska jeg alt jeg lærte dagen før, og kom meg ned bakken på under 5 minutter. I løpet av ettermiddagen rakk jeg å komme meg ned bakken hele 15 ganger. Jeg ble mer og mer selvsikker for hver gang, og etter hvert suste jeg nesten ned bakken på en brøkdel av hva jeg presterte dagen i forveien, og jeg var svært så fornøyd med meg selv da jeg satt i bobussen på vei tilbake til Gig Harbor. Da jeg kom hjem løp jeg rett i dusjen, flr jeg la meg til å sove. Jeg hadde stått på slalåm for første gang i mitt liv, og jeg er hundre prosent sikker på at nordmenn, førdt med ski på beina eller ikke, har mulighet til å lære bare de går inn for det.

Mandag 14.Jan: På skolen var ikke alt som før. Det jeg fikk høre på fredag irriterte meg fortsatt, og jeg hadde bestemt meg for å snakke med læreren, noe hun ikke hadde lyst til, og hu avviste meg. Jeg ble så irritert, at jeg i friminuttet gikk rett til rektoren. Hu tok saken veldig alvorlig, og skulle snakke med læreren det gjalt. Resten av dagen gikk som vanlig, og da jeg kom hjem gjorde jeg unna lekser og sånn før jeg bestemte meg for å kjøpe meg et nytt digitaltkamera. Mitt var så dårlig at det var uutholdelig. Nelson hadde en kupong på et relativt brukbark HD-kamera fra Kodak med widescreenskjerm, 12.MpX, bevegelsessensor, ansiktsgjenkjennelse og det som verre var. -Kameraet kosta $200, noe som ikke så aller værst i det hele tatt, så jeg slo til

Tirsdag 15.Jan: Jeg og Amanda i dramaklassen min bestemte oss for å melde oss på dramakonkurransen, og har såvidt begynt å lese på manuset vi må pugge til i april. Da jeg kom hjem fra skolen kunne nelson fortelle at noen hadde ringt fra aspect, og at jeg tydeligvis var i trøbbel. Måten jeg hadde håndert lærer-saken hadde ikke falt i smak hos aspect, og folket var ikke særlig blide på meg. Jeg frykta det værste, men heldigvis gav de meg kun en advarsel. -Neste gang noe slikt ser, blir jeg sendt hjem.

Onsdag 16.Jan: Jeg jobba i studentbutikken som vanlig i lusnjen. Dessverre var dette min siste dag, og det var tungt å vite at jeg lagde milkshakes for siste gang. Jeg hjalp også til med å organisere et nytt system i butikken, og flytta svære espresso-maskiner rundt. Etter skolen var det oppstart på dramaklubben i kirka igjen

Torsdag 17.Jan: Dette var en helt vanlig dag, og jeg gjorde unna en god porsjon lekser etter skoletid

Fredag 18.Jan: Etter skolen skulle jeg endelig kjøre opp... -Jeg var passe nervøs, og gjorde mange teite feil, og klarte dessverre ikke oppkjøringa mi. Passe skuffa over meg selv dro jeg hjem og gjorde unna helgas lass med lekser, før jeg begynte å pakke til en aldri så liten helge-utflukt til Miracle Ranch med 70 andre utvekslingsstudenter.

Lørdag 19.Jan: Aspect arrangerte Midt-Års Orientering for alle studentene i vest-Washington, og stua alle sammen inn på en ranch. Der hadde vi masse informasjonsmøter, men også masse sosialte opplegg, som for eksempel basketball, fotball, football, foosball, bordtennis, biljard, kortspill og så videre. Utpå kvelden hadde to av jentene prestert å sette ei av hyttene på fyr ved å plassere en madrass rett foran en brennende varm radiator. Vi hadde ei kjempeartig helg, og jeg fikk mange nye venner fra hele verden. Jeg og en gjeng andre satt oppe store deler av natta og snakka, så det ble ikke veldig mye søvn på meg, men det hadde ikke så mye å si

Søndag 20.Jan: Vi dro hjem fra ranchen, jeg pakka ut, rydda rommet, og la meg til å sove tidlig

Mandag 21.Jan: Martin Luther King-dagen er helligdag i USA, så Nelson og Sheri ville at vi skulle komme oss ut, og dyrke deres favoritt-sport, nemlig truging. Planen var kjøre opp til fjellene rundt Port Angeles, tre timer nord for Gig Harbor. Vi brukte lang tid på å pakke, og stoppa flere steder på vei til fjellet, og da vi omsider kom dit var det så sent at fjellveiene var i ferd med å stenges for dagen. Det var et stort nederlag. Heldig vis var det andre ting vi kunne gjøre i Port Angeles også, så vi dro til ei fin og lang sandstrand og gikk en lang tur langs vannkanten

Tirsdag 22.Jan: Tirsdager er kjekke dager å gjøre lekser på, og denne dagen var ikke noe unntak

Onsdag 23.Jan: Stine, ei av jentene jeg traff på ranchen og jeg planlegger å dra til Los Angeles sammen i mai, så vi satt i telefonen og planla i mange timer. Jeg droppa dramaen denne dagen, og satt istedenfor hjemme og pugga til eksamenene mine neste dag

Torsdag 24.Jan: Jeg var sånn passe trøtt etter å ha pugga store deler av natta, men dro meg ut av senga ti minutter før bussen kom for å hente meg. I første time hadde jeg eksamen i Biologi, og i siste time var det eksamen i Business. Dramaklassen min hadde ei forestilling for en ungdommskole etter skole tid. Da jeg kom hjem var det på tide å pugge igjen. Jeg sovna med bøkerne i fanget. Utpå kvelden ville Sheri at vi skulle bestille fkybilletter til vi skal til Arkansas for å besøke mamman hennes. Jeg stod opp, men jeg må ha gått i søvne, for uansett hvor hardt jeg prøver, kan jeg ikke huske noe av det. -Vi hadde visstnok bestilt billetter, og jeg hadde kjefta på Sheri fordi billettene var for dyre. Kanskje like greit at jeg ikke husker.

Fredag 25.Jan: Jeg slet med å komme meg opp denne morgenen også, men måtte avgårde til skolen, for jeg hadde nemlig eksamen i kjemi, matte og U.S. History. Midt i matteeksamenem min måtte jeg dra fra klassen, fordi dramaklassen min skulle ha nok en opptreden. Jeg var så utslitt etterpå, at jeg presterte å sovne under Historieeksamenen min. Vel hjemme la jeg meg til å sove et par timer. Da jeg stod opp fikk jeg bekreftelse på at jeg skal til L.A. med Stine 24.-29.Mai. Gleder meg masse!

Lørdag 26.Jan: Nelson og Sheri ville vise meg DelstatsHovedstaden Olympia, som ligger et lite stykke sør for Gig Harbor. Vi starta hjemmefra relativt tidlig, og kjørte rett til restauranten Kelly's for frokost. Derifra gikk jeg over gata, og rett innom den Skandinaviske souvernirbutikken i Gig Harbor for å kjøpe Melkesjokolade, men til min store overraskelse var de utsolgte. Mens jeg var der fikk jeg vite at Neslon har vært der flere ganger for å få folka som jobber der til å oversette bloggen min for han, enda jeg har oversatt for han støtt og stadig. Jeg ble litt småsur, og ikke minst skuffa. (Så, hvis du sitter og oversetter dette for Nelson, så liker jeg det ikke) Vi kjørte videre til Cabela's, som minte veldig om sportsbutikken XXL i Norge. Vi var inne i butikken i nesten halvannen time. På vei ut ble jeg stoppa av ei dame som solgte t-skjorter til inntekt for ett eller annet veldedig, og før jeg viste ordet av det hadde jeg kjøpt to t-skjorter. Da vi omsider kom til Olympia gikk vi opp til State Capitol, som er bygningen hvor alle viktige avgjørelser for Washington blir tatt. -Dessverre kom vi rett før stengetid, og fikk bare så vidt sett innafor døra. Mens vi var i Olympia kjøpte jeg et par souvernirer, og en kopp kaffe. På vei hjem stoppa vi i Tacoma. Nelson og SHeri hadde et par ærender de måtte ta seg av. Jeg fikk kjøre hjem fra Tacoma. Da vi kom hjem, fant Sheri ut at vi trengte å dra på butikken, så jeg ble med henne. Da vi kom hjem lagde jeg Macaroni and Cheese, en ekte amerikansk rett, mens Sheri lagde tidenes nydeligste sjokoladekake

Søndag 27. Jan: Vi dro i kirka som vanlig, og etter gudstjenesten dro vi og spiste frokost. Da vi kom hjem ringte jeg Stine, og vi bestilte flybilettene til L.A. På kvelden så jeg en film

Mandag 28.Jan: Dette var siste dag i første semester, og skolen slutta tidlig. Jeg hadde store deler av formiddagen ledig, så Nelson og jeg dro inn til Seattle til den største båtutstillinga i USA. Vi vandra rundt og kika på båter og Nelson snakka med masse folk, mens jeg tok hundrevis av bilder av alle slags båter. Vi fikk noen gratisprøver og sånn, i tillegg til gratis suppe på en fancy restaurant. Jeg likte ikke suppa i det hele tatt, så på vei hjem fra Seattle stoppa vi på burgersjappa Wendy's så jeg fikk kjøpt meg noe å bite i. Mens jeg var der merka jeg at tanken begynte å fylle seg opp, så jeg gikk innpå rommet med hjertet i døra for å lette trykket. Mens jeg var der kom en uteligger inn og begynte å spørre meg om penger. Han stod rett foran døra, så jeg kom meg ingen vei, og følte meg ganske trua. Jeg hadde bare bankkortet mitt på meg, og ville ikke gi han det. Jeg var redd han skulle komme til å drepe meg, men heldigvis godtok han at jeg ikke hadde penger, og slapp meg ut. Jeg bestilte meg en burger, og en stor Dr.Pepper. Dama i kassa presterte å gi meg en medium Dr.P, så da jeg sa ifra helte hun den over i et større beger, og gikk for å fylle det helt opp. Sjappa var i ferd med å stenge, så jeg tok maten med meg hjem. Da jeg kom hjem oppdaga jeg at hu på Wendy's hadde etterfylt med Cola, og kombinasjonen Dr.P og Cola smakte PYTON, og er ikke til å anbefale

Tirsdag 29.Jan: Utslettet på hendene mine hadde blitt veldig mye værre den siste tida, så etter skolen tok Nelson og Sheri meg til en doktor i Puyallup. Doktoren gav meg en diagnose, og skrev ut noen sinnsykt dyre medisiner til meg. -Så dyre at de ville koste meg en helt måndeslønn, noe jeg absolutt ikke har råd til, så Sheri ringte til legekontoret, og ei av de som jobba der lovte å sende noen gratisprøver i posten

Onsdag 30.Jan: Jeg hadde ansvaret for deler av dramaundervisninga i Chapel Hill denne dagen. -Det var kjempeartig, og barna så ut til å like det

Torsdag 31.Jan: Gratisprøvene mine kom, og det viste seg at legedama hadde sendt medisiner for over 15oo kroner til meg.

Fredag 1.Feb: Jeg hadde praktisk eksamen i drama, og jeg og Amanda i klassen min framførte en scene fra stykket "The Ledge, Ledger and The Ledgend". Vi hadde ikke øvd på lenge, og det gikk så som så med framføringa vår. Heldigvis hadde læreren sett oss øve, og visste hva vi er gode for, og gav opp topp karakter, i tillegg til at han spurte om vi kunne tenke oss å kjempe for Peninsula High School i delstatskonkurransen for High School Drama i April. Vi ble lettere sjokka, og kunne hverken svare ja eller nei, men bestemte oss for å tenke på det.

Lørdag 2.Feb: Jeg sov lenge, gjorde klesvask, rydda rommet, og brukte mye tid på å fylle ut en haug med forsikringsskjemaer i håp om å få igjen penger for legebesøket mitt

Søndag 3.Feb: Nelson skulle på CoastGuard skole i Virgina, og dro tidlig på morgenen. Utpå formiddagen dro jeg og Sheri inn til Tacoma sånn at jeg fikk øvd litt på kjøringa mi, jeg har nemlig ikke planer om å stryke på oppkjøringa igjen. Etter en time med kjøring dro vi til Tacoma Mall. Der kjøpte jeg meg en radio som jeg kan sette iPoden min i, og så strømmer all musikken min ut fra radioen. Da vi kom hjem var det blitt ganske sent, så jeg gjorde ikke stort mye annet enn å finne senga mi

Mandag 4.Feb: Sheri hadde en treg dag på jobb, så da jeg kom hjem dro vi ut og trente på kjøringa mi igjen. Vi dro inn til Tacoma igjen, og kjørte rundt i halvannen time. Da vi kom hjem følte jeg meg ikke særlig bra, så jeg gikk og la meg for å sove et par timer. Jeg stod opp i åtte-tida og gjorde lekser, før jeg gikk tilbake til senga mi

Tirsdag 5.Feb: Jeg var ikke helt i form enda, så dette var en ganske simpel dag; skole, sove, lekser, sove

Onsdag 6.Feb: Soving ble denne ukas store hit, så da jeg kom hjem fra skolen gikk jeg, ja du har vel gjetta det alt, rett til senga mi. Jeg sov en liten time før jeg dro til Chapel Hill på dramaklubb. I psykologiklassen min hadde jeg i oppgave å observere et barn i en time, så jeg valgte et tilfeldig offer i klubben som jeg obserberte, og skrev en rapport på.

Torsdag 7.Feb Jeg hadde en relativt grei dag på skolen, men ikke noe veldig spennende skjedde. Da jeg kom hjem fant jeg min gode venn, senga. I ni-tida på kvelden stod jeg opp og gjorde lekser, og spiste før jeg gikk tilbake til senga. I mørket presterte jeg å knuse en tallerken, så da måtte jeg gå i gang med å koste opp sånn at ingen skulle få glass i tær eller poter.

Fredag 8.Feb: Etter skolen gjorde jeg lekser og gikk en tur. Utpå kvelden ville Sheri dra til bokhandelen Borders. Der kjøpte jeg en DVD som jeg så før jeg la meg til sove

Lørdag 9.Feb: Sheri hadde lovt meg å tre øvelseskjøringer med henne, og denne dagen var det duket for tur nummer tre. Før vi forlot "The Harbor" kjøre vi Kitty (katta vår) til dyrefrisøren sånn at hun skulle få seg en hårklipp. Etter en times kjøring i Tacoma dro vi til Super Mall i Auburn. Der kjøpte jeg meg ei pute, en klespose og nye tallerkner til Sheri. Da vi kom hjem hadde vi en beskjed på telefonsvareren om at Kitty ikke hadde oppført seg hos frisøren, og at vi måtte komme å hente henne, til tross for at hun bare var halvklipt. Kattedyret så ikke ut i det hele tatt, og det var et komisk syn som møtte oss

Søndag 10.Feb: Denne søndagen fikk jeg "kirkefri" Jeg venta nemlig en viktig telefon fra Norge. For første gang på 5 måneder skulle jeg nemlig snakke med Victoria og Alexander på telefon. Jeg snakka med begge småtrolla, Mona, Tante og Onkel i et par timer til sammen. Det var kjempekoselig. Savner dem vettu.

Mandag 11.Feb: Jeg hadde en ganske normal dag på skolen. Da dagen var over gikk jeg til parkeringsplassen for å ta den gule skolebussen hjem. Jeg lette lenge, men kunne ikke finne buss 19. Omsider fant jeg en annen buss med min sjåfør. Det viste seg at den faste bussen vår ikke ville gire, og at vi hadde fått en "vikar-buss". Vi hadde ikke kjørt mange metrene før det viste seg at noe var galt med bussen vi hadde fått lånt også. Halvveis opp en bakke begynte bussen å lage en merkelig lyd, og en ufyselig lukt kom ut fra motoren. Bussjåføren hadde ikke annet valg enn å snu bussen, og dra til skolebussverkstedet. Der fikk vi en ny buss, og la i vei igjen. Endelig fikk vi en buss som så ut til å virke. Da jeg kom hjem følte jeg meg ikke helt i form, men jeg var fast bestemt på å ikke gå å legge meg. Jeg gjorde leksene mine, og snakka med Stine på telefon.

Tirsdag 12.Feb: Jeg ble syk i løpet av natta, og kasta opp flere ganger. Jeg fant ut at det var best å holde seg hjemme. Sheri hadde fri fra jobb, og skulle stå modell for noen malere, så jeg fikk Sheri til å ringe skolen før hun dro. I USA har de et gammelt kjerringråd som sier at 7-Up og saltkjeks skal virke mot kvalme, så da jeg stod opp i 2-tida gikk jeg innpå kjøkkenet og fant både kjeks og brus, som jeg tok med meg inn i stua hvor jeg la meg på sofa'n og så på TV. Da Sheri kom hjem følte jeg meg mye bedre. Sheri hadde et par ærender i Auburn, så jeg ble med henne.

Onsdag 13.Feb: En høyst normal onsdag; Skole - kirkedrama - lekser.

Torsdag 14.Feb: Jeg ble igjen på skolen for å jobbe med et prosjekt. Da jeg kom hjem sovna jeg på sofaen. Da jeg våkna hadde jeg ett ubesvart anrop på mobilen min. Det var Mrs. Leopold, kjøreskolelæreren min. Hu hadde lagt igjen beskjed på svareren min, og fortalte at kjøreskolebilen kun ville kjøre i revers, og at oppkjøringa mi neste dag var avlyst inntil hu får ny bil. Passe skuffa gjorde jeg lekser

Fredag 15.Feb: En vanlig dag uten veldig mange store høydepunkter. Eneste var at jeg ringte Mrs. Leopold og gav henne beskjed om at dersom hu fikk lånt ei bil fra en av de andre kjøreskolelærerne i distriktet, og hu hadde ledig til, så skulle hun ringe meg med en gang, sånn at jeg kunne kjøre opp så fort som mulig

Lørdag 16.Feb: Jeg våkna i ni-tida, og så at jeg hadde ett ubesvart anrop på mobilen min. Nok en gang var det Mrs. Leopold. Hu hadde lagt igjen beskjed og fortalte meg at hu hadde fått låne bil, og at jeg kunne ta oppkjøringa mi klokka 10. Jeg vekte Sheri, og vi spiste frokost før hu kjørte meg til skolen. Mrs. Leopold og jeg dro inn til Tacoma for å kjøre, og denne gangen gjorde jeg alt perfekt, og stod med glans. Lappen er så og si sikra, men dessverre får jeg den ikke før i Mai. I ett-toda skulle jeg og en gjeng studenter til Bremerton for å stå på skøyter, men skøytehallen var stengt, så i stedenfor ble jeg hjemme og snakke med folk på MSN og Skype. Utpå kvelden kjørte Sheri og jeg inn til Bremerton for å se "Dial M for Murder" på et lite lokal-teater. Stykket var kjempebra

Søndag 17.Feb: Dola skinte fra skyfri himmel, så Sheri og jeg bestemte oss for å dra til dyreparken i Tacoma etter kirka. Da vi kom til dyreparken var det totalt kaos på parkeringsplassen, så vi gav opp å finne parkering. I steden for kjørte vi til Nisqually nasjonalpark, og gikk rund der. På vei hjem kjørte vi innom byen DuPont. Vi så på noen hus og spiste middag. Jeg fikk lov til å kjøre hjem. Da vi kom hjem så jeg filmen "Dial M for Murder", samme greia som jeg så på teateret kvelden før.

Mandag 18.Feb: Attende februar er helligdag i USA, og feires til minne om President Washington og President Lincoln. Ikke overraskende, så kalles dagen President's day. Jeg var hjemme fra skolen, gjorde litt lekser. I halv elleve tida på kvelden fant jeg på at jeg skulle lage sjokoladekake, så jeg gikk i gang for fult. Jeg fant ut at marshmallows-nutella-glasur hørtes godt ut, så jeg eksperimenterte med fram til ei veldig god glasuroppskrift, som falt i smak.. -Full av sukker, melis, nutella, marshmallows, sjokolade og alt mulig anna digg. Kaka ble faktisk veldig så god.

Tirsdag 19.Feb: Akkurat som i Norge, hadde skoledistriktet mitt vinterferie hele denne uka. Nelson var fortsatt i Virginia, og Sheri jobba, så jeg tilbragte formiddagen foran TV'n. På kvelden dro jeg til Federal Way med Stefan fra Sverige

Onsdag 20.Feb. Det var på tide å shine opp rommet mitt, rydde badet og vaske klær. Nelson kom nemlig hjem fra Virginia denne dagen, og da måtte alt være støkent. Jeg gjorde en skikkelig god jobb, og tømte alle skuffer og kasta alt av rask og rot. Jeg ble ferdig to minutter før Nelson kom inn gjennom døra, og "sjefen" var særdeles fornøyd med ryddinga mi.

Torsdag 21.Feb: Nelson ville skifte olje på båten, og ta den opp fra vannet, så vi kobla båthengeren til Pick-Up'en og la i vei til Port Orchard. Vi hadde ikke kjørt mange minuttene før Nelson oppdaga at han hadde glemt lastestroppene til båten hjemme, så da hadde vi ikke noe annet valg enn å snu . Det var lettere sagt enn gjort... -En svær pick-up og en sværere henger kan ikke bare ta en U-sving sånn helt uten videre, men etter et par mindre lovlige manøvre fikk vi snudd. Vi hente stroppene, og la i vei igjen. Vel fremme i Port Orchard viste Nelon meg hvordan man skifter olje på en båt. Det tok oss nesten to timer, men ute i solsteiken gjorde ikke det meg noe. Da olja var skifta tøffa vi båten bort til ei rampe hvor vi halte i land båten, og lasta den opp på hengeren. Enkleste måte å komme fra Port Orchard til Gig Harbor er på motorveien. Dessverre er båten litt i største laget for å bli dratt på motorveien, men det brydde ikke vi oss om.

Fredag 22.Feb: Nelson og jeg hadde lenge snakka om å dra til nabostaten Oregon, så i åtte-tida var jeg ute av senga, og klar til å dra av gårde. På vei til Oregon stoppa vi i Olympia for å spise frokost. Det var den største frokosten jeg noen gang har spist. Chicken Fried Steak med eggerøre, toast og potetmix. Det var så mye mat at jeg hadde problemer å spise alt. Da frokosten omsider var innabors la vi ut på veien igjen. Vi hadde ikke kjørt på ekspressveien mange minuttene før en lastebil et par hundre meter foran oss bråstoppa. En stige hadde falt av taket på varebil foran der igjen, og truffet en personbil. Tilfeldigvis var politiet der også, og varebilsjåføren kunne vente seg ei kraftig bot. Da vi omsider kryssa "grensa" inn til Oregon var jeg så trøtt at jeg sovna, og våkna ikke før vi var framme ved destinasjon nummer 1; Astoria. Vi kjørte direkte til Astoria Column, et tårn som er bygd som et minne over Lewis and Clark, som i sin tid utforska vestkysten i USA. Dessverre var tårnet stengt, så vi fikk ikke gått opp til toppen. Heldig vis var souvernirbutikken åpen, så jeg fikk kjøpt et par minner fra tårnet. Skuffa over å ikke få sett tårnet på innsida, kjørte vi ned til sentrum i Astoria. Der har de en butikk som heter Finnware. Det er en slags skandinavisk souvernirbutikk. Der kjøpte jeg et par norske greier, og ei lita plate melkesjokolade. Noen hundre kroner fattigere kjørte vi rundt i Astoria på Sightseeing. Neste stopp på kartet var en camp hvor Lewis and Clark endte sin ekspedisjon til vesten. Jeg kjøpte enda et par souvernirer, og ei munnharpe. Målet mitt er å lære å spille på den til jeg reiser hjem. Fra denne campen la vi ut på veien igjen, med Stillehavet som mål. Vel framme ved stillehavet fant jeg raskt ut at det ikke er stille i det hele tatt. Jeg så de største bølgene jeg noen gang har sett.. Det frista faktisk å bade, men vannet var altfor kaldt. Det begynte å bli seint, så vi vendte snuten hjemover. På vei nord stoppa vi på et par butikker, og Nelson kjøpte litt materialer til ei DVD-hylle han holder på å lage, i tillegg til at vi fylte opp tanken

Lørdag 23.Feb: Sheri ble syk over natta, så jeg stod opp til "tomt" hus. Nelson var ute og gjorde unna noen ærender, og Sheri sov. Da Nelson kom hjem fikk jeg endelig det nye nattbordet han har lagd til meg. På kvelden skulle jeg egentlig inn til Bremerton for å møte noen venner, men siden Sheri var dårlig, hadde jeg ingen til å kjøre meg. Det var en skikkelig strek i regninga, men i steden for snakka jeg med Natalie på Skype i et par timer. -Det var utrolig koselig å snakke med bestevennen sin igjen

Søndag 24. Feb: Jeg ble brutalt dratt ut av drømmeland av at Nelson dundra løs på soveromsdøra mi. Jeg kikka bort på klokka mi, og så til min store overraskelse at den var passert ett alt. Noe motvillig, og halvveis i drømmeland, stod jeg opp, gikk på badet og ordna meg. Deretter fant jeg veien til kjøkkenet, hvor jeg fant noe spiselig å putte i meg. Da jeg var ferdig å spise spurte Nelson om jeg kunne tenke meg å hjelpe han å vaske bilene. Sola skinte, akkurat som de fåregående dagene, og det ville være en skam å sløse bort en så fin dag ved å sitte inne, så jeg gikk igang med vasking av bil. Det tok oss halvannen time å vaske alle tre bilene. Da vi var ferdige med vaskinga, bestemte jeg meg for å gå en tur. Jeg gikk og gikk og gikk i nesten to og en halv time... -Det er utrolig hvor mye man ser og opplever når man er ute og går sånn. Da jeg kom hjem spiste jeg middag, før jeg gikk i gang med bloggen min.

Jul og Nyttår i Gig Harbor

I år ble det ei litt anderledes jul på meg, men pakke-åpning andre juledag, kjøreskole og lekser i romjula, og ikke minst MASSE NORSKE JULEKAKER. I forige blogginnlegg skrev jeg jo om Sheris venninne Gwen som lagde lefser og kromkaker til meg, og om pepperkakeke, og Marie-kjeksene jeg kjøpte i Poulsbo, men det stoppa nemlig ikke der:


Mandag 24.Des: Julaften er ikke noen festdag her i USA, men jeg lagde min egen lille fest. Klokka ti på formiddagen ringte mamma, pappa, Hilde og Stine, venninna til Hilde for å ønske meg god jul. Hilde var utålmodig, og ville aller helst åpne pakkene sine så fort som mulig, så hu hadde knapt nok tid til å snakke med meg. Mens jeg snakka med folket spiste jeg litt pepperkaker, drakk Solo og gomla Smil-sjokolade. Etter å ha vært på telefonen i en halv times tid var folket i Norge klare for å åpne julegaver, og la på røret. Jeg gikk på badet, ordna meg og gikk over til nabojenta med en liten julegave. -Jeg var hos dem i litt over en time, før jeg gikk hjem igjen... Jeg venta nemlig en veldig viktig telefon fra Norge. Tante Johanne skulle nemlig ringe, og da må man jo svare. Jeg gikk og venta, og venta, og venta på at den hersens telefonen skulle ringe, og tilslutt ringte det... Tante og jeg snakka ei god stund, og jeg fikk masse oppdateringer fra Norge. Etter jeg og tante hadde snakka ei stund, måtte jeg dra til kirka for den store premieren på julemusikalen. På vei til kirka stoppa vi på en videokiosk, og leide en film med navn "Deck the Halls". Vi vurderte å leie en utenlandsk film, men vi fant ikke noe som fristet... Bortsett fra Elling, men den har jeg jo sett så mange ganger før. JA, du leste riktig, hvis det var det du lurte på... -Elling var til leie i en videokiosk i lille Gig Harbor. Jeg fortalte Sheri hva filmen handler om, og det er veldig mulig at vi leier den neste gang. Vel framme i kirka møtte jeg barna, varma opp med litt sang, gikk gjennom bevegelsene til sangene og gjorde oss klare til showet. Rett før vi skulle gå og stille opp kom Ane, dramalæreren og gav meg ei av T-skjortene som barna i forestillinga har på seg, som en takk for alt jeg har gjort og bidratt med. Skjorta passa jo meg selvsagt, og jeg MÅTTE jo bare ta den på med en gang. Videre gikk vi opp, og stilte oss opp ute i gangen. Der møtte jeg en mann jeg har snakket med et par ganger før. Han studerte i Oslo for mange herrens år siden, men snakker dessverre ikke særlig mye Norsk lengre. Har introduserte meg til familien sin, og vi ønskte hverandre god jul, på Norsk vis. Musikalen gikk overraskende bra, og det var ikke mange tabbene som ble gjort. -Ei av hovedrolleinnehaverene presterte å mikse opp linjene sine, men tok seg godt inn igjen, og ingen merka at hu tabba seg ut. -På vei ut fra kirka møtte jeg Inger Lise, dama som jobber i den skandinaviske souvernirbutikken i Gig Harbor. Hu flytta hit fra Stavanger-området for mange år siden. Jeg hilste også på sønnen hennes, som, til tross for at han er født og oppvokst i USA snakka veldig bra Norsk. Etter å ha vært i kirka kjørte Sheri og jeg til Sheris venninne Valerie og hennes familie på middag. -Juleskinke med tilbehør. Det var et skikkelig godt måltid, og etter middag satt vi og snakka og hadde det koselig. Da vi kom hjem så vi "Deck the Halls", en hysterisk morsom film, som anbefales på det sterkeste.

Tirsdag 25.Des: Jeg var invitert hjem til familien Davis på juleselskap, en familie jeg har blitt kjent med gjennom dramaklubben i kirka. Sønnen i huset, Gavin, og mamman Heyley kom og henta meg i ett-tida, og kjørte meg til det største huset jeg noen sinne har vært i. Huset ligger heeelt på vannkanten, med egen privat brygge og utsikt over hele Gig Harbor sentrum. Familien hadde besøk av noen slektninger på min alder som de ville introdusere meg til. Elise og Kien hadde kommet med faren Danny og bestemora si helt fra Poulsbo. Vi spilte spill, sang julesanger, så på TV, spilte Nintendo Wii, og lette etter "Agurken på juletreet". -Det er en gammel tysk tradisjon å gjemme en liten sylteagurk på juletreet, og den som først finner agurken får en premie. -Det tok meg ca. 4 sekunder å finne den... -Så godt var den gjemt. Mens jeg var der bakte Heyley, som har forfedre som immigrete fra Norge, ei kransekake. Hu hadde ikke tenkt å spise den, så hu sendte likesågodt kaka med meg hjem, sammem med et fat med kromkaker og lefser som lederen for barnearbeidet i kirka hadde lagd til meg. Jeg trenger bare si at jeg er norsk student, så får jeg alt hva jeg måtte ønske fra folk. Da jeg kom hjem satte jeg igang med å lage kjøttkaker. Vi skulle ferie jul neste dag, og jeg hadde lovet å lage tradisjonell norsk mat, og da måtte det selvsagt bli kjøttkaker. -Jeg stekte ferdig kjøttkakene og forberedte kålstuingen sånn at resten skulle gå kjapt neste dag. Utpå kvelden lande Nelson på flyplassen, og Sheri kjørte for å hente ham. Mens de var ute benytta jeg anledninga til i shine opp rommet mitt, og hive unna noe småtteri som lå på golvet. Før jeg la meg leste jeg en jule-mail fra Victoria og Alexander, full av bilder og masse tekst... -Det var koselig

Onsdag 26.Des: Endelig kunne pakkene pakkes opp. Nelson kunne fortelle at det aldri har vært så mange pakker under treet dems, så han var ganske spent på å se hvem alle pakkene var til. jeg hadde fått ei stor eske fra Norge med pakker, og hadde en anelse om at jeg muligens kom til å komme best utav det denne dagen. Jeg pakka opp alt fra penger og godteri til klær, bøker, og små morsomme duppeditter. Fotoalbum, nisser, enganskameraer, TORO RISGRØT OG TORO TOMATSUPPE hadde også funnet veien inn under treet. Vi har såvidt ferdig å pakke opp alle pakkene da telefonen ringte, og Sheri løp for å svare. Hu kom raskt løpende til meg med telefonen, og jeg ble passe forfjamsa da jeg hørte stemmen til Pål, søskenbarnet mitt i den andre enden. -Mamma hadde nemlig familieselskap, og folket hadde funnet på å ringe meg. Det var utrolig koselig... -Jeg snakka med Pål, Stian, tante Grethe, mamma og Hilde. Ble utrolig glad for å få telefon fra slekta. Kjekt å vite at de ikke har glemt meg helt mens jeg er her borte. Etter å ha snakka med folket gikk jeg igang med kjøttkakene mine igjen. Jeg lagde ferdig stuingen, lagde brun saus fra bunnen av, kokte poteter, dekte bordet og gjorde alt klart. -Mens jeg gjorde dette hadde Nelson fått den geniale ideen at han skulle kjøre opp til Port Orchard for å se til båten. Jeg gav han streng beskjed om å være hjemme til middag innen en time. En time senere var maten klar, men ingen Nelson... -Han var som vanlig sein, og vi ble sittende i en halvtime og vente. Halvtimen med venting ble rask retferdiggjort av en nyyyydelig måltid. -Jeg har aldri smakt så gode kjøttkaker (sorry, mamma og pappa, men mine er bedre). Vi spiste og koste oss, og alle likte maten. Etter middag tok Nelson og Sheri oppvasken, mens jeg pusla litt rundt på stua og så på alle gavene mine. Senere dro Nelson og Sheri ut for å gjøre unna noe småtteri, og jeg benytta anledningen til å sove. Da de kom hjem spiste vi kransekake, kromkaker, lefser, pepperkaker og Marie-kjeks.

Torsdag 27.Des: Jeg måtte opp tidlig for å kjøre rundt med kjøreskolelæreren min. -Dette var min femte, og nest siste kjøretur, og dette var en slags forsmak på oppkjøringsprøven. -Turen gikk dessverre ikke særlig bra, og jeg hadde over 40% feil på kjøringa. Jeg var så deppa, at jeg dro hjem og satt meg ned foram TV'n, og ble sittende der mesteparten av ettermiddagen / kvelden. Jeg så programmer kom Kongen av Queens, Alle Elsker Raymond, C.O.P.S og Judge Judy. Jeg så også filmen "Patrioten"

Fredag 28.Des: Nok en dag foran TV'n... -I alle fall var det det jeg trodde, men sånn skulle det ikke bli... Sheri hadde nemlig et møte hun måtte på i Tacoma, så Nelson og jeg bestemte oss for å kjøre henne... Vi droppa henne av der hu skulle, før vi kjørte til Starbucks og kjøpte oss kaffe. Deretter kjørte vi rundt i Tacoma og Nelson bytta ei jakke han kjøpte tidligere i høst, før vi henta Sheri igjen.

Lørsdag 29.Des: Jeg sov lenge denne dagen, og da jeg omsider våkna hadde Sheri lagd en kjempedeilig omelett til meg. Etter frokost hadde vi tenkt oss til Seattle, men vi rakk dessverre ikke ferga over, så istedenfor valgte vi å kjøre "bakveien" til Silverdale, gjennom Manchester State Park" I Silverdale vandra jeg litt rundt i byen, mens Nelson fikk skifta olje på bilen til Sheri. Da jeg kom hjem snakka jeg med Linn Marit på Skype

Søndag 30.Des: Vi dro som vanlig i kirka. -Jeg begynner å bli kjent med en del folk i kirka Nelson og Sheri går i, og jeg traff flere av dem i kirka denne søndagen. Etter kirka gjorde jeg unna litt klesvask.

Mandag 31.Des: Nyttårsaften. Jeg hadde ikke veldig mye å gjøre på formiddagen, så jeg bestemte meg for å ringe til Marvill, pappa's kjæreste, for å ønske henne og pappa godt nytt år,. Jeg snakka med dem begge ei lita stund. Deretter hjalp jeg Sheri å forberede middagen. i 5-tida kom Sheris venninne Dee, og mannen hennes John på middag. Etter middag kjørte Nelson, John og jeg opp til Port Orchard for å se til båten til Nelson. Da vi kom tilbake til Gig Harbor så vi filmen "Rear Window". Det er forbudt å skyte opp raketter i Gig Harbor, så ved midnatt slo vi på TV'n for å se overføringa fra rakettshowet ved Seattle Space Needle. Det var et veldig bra show, men dessverre skjedde det noe teknisk svikt, sånn at litt av gleden med å se på forsvant.

Tirsdag 1.Jan: Første Nyttårsdag ble tilbragt med vertsmor og vertsfar ombord på Nelsons båt. Vi tøffa opp til byen Edmonds, nord for Seattle. -Der la vi til kai midt i sentrum, og fikk en egen minibus med sjåfør til disposisjon til å kjøre oss opp til hovedgata. Det var ikke mange butikker åpne i Edmonds første nyttårsdag, så vi vandra stort sett bare rundt i sentrum, før vi tøffa tilbake til Gig Harbor. Dagen starta veldig bra, og vi hadde knapt en bølge på vei til Edmonds, men på vei hjem hadde været blitt litt værre, og bølgene hadde blitt større... -Heldigvis ble jeg ikke sjøsyk. Dagens høydepunkt var da Nelson skulle legge til kai i Edmonds, og ikke klarte å finne noe sted å legge til. -Han måtte derfor gå ut og styre båten ved hjelp av rattet på utsida, mens jeg ble etterlatt inne i kabinen for å kommunisere med havnesjefen i Edmonds på radioen.

Onsdag 2.Jan: Det var tøft å komme seg opp av senga klokka halv 7, men det måtte jeg, for nå begynte skolen igjen. -Som vanlig jobba jeg i studentbutikken i lusnjen, og etter skolen dro jeg ut.

Torsdag 3.Jan: Jeg følte meg ikke særlig bra på skolen, og ved flere anledninger var jeg på nippet til å kaste opp... Derfor fant jeg ut at det var best å droppe kjøreskolen, og heller gå hjem. Sheri likte ikke at jeg var dårlig, og bad meg legge meg til å sove, men før jeg fikk gjøre det måtte jeg spise et fat med salt-kjeks, og drikke ei flakse 7Up, da det visstnok skal hjelpe mot dårlig oppkast. Jeg la meg i 4-tida, og stod opp igjen klokka halv tolv. Da snakka jeg litt med Nelson, før jeg gikk tilbake til senga mi.

Fredag 4.Jan: Selv om han sov mange timer kvelden før, presterte Håkon å forsove seg, enda han hadde stilt vekkerklokka si og alt. -Heldigvis var Nelson så grei å kjøte til skolen. Da jeg kom hjem gikk jeg igang med kjesvasken min. -Først vaska jeg håndklær, laken og dynetrekk, før jeg gikk i gang med gensere og t-skjorter, før jeg gikk runda av med sokkene mine. Jeg tenkte at jeg skulle spare strøm, så isteden for å tørke håndrlær, sengetøy og sokker hver for seg, så skulle jeg tørke dem samtidig... -Det jeg ikke tenkte på var at det kanskje ble fult i trommelen, for da alt var fedig "tørka" var det fortsatt fuktig, og det måtte henges opp til tørk. Sist gang jeg vaska gensre og t-skjorter slengte jeg dem i tørketrommelen. -Det skulle jeg ikke ha gjort, for en av favoritt-gensrene mine krympa... Derfor bestemte jeg meg for å ikke å tørke klærne mine i trommel mer, men heller henge dem opp til tørk. Problemer et bare at jeg ikke hadde noe sted å henge alt dette. Jeg har faktisk ikke noe sted å tørke klær i det hele tatt. -Heldigvis var jeg i det oppfinnsomme hjørnet denne dagen, og fant ut at et strech-laken kunne strekkes over de høye stolpene i hjørnene på senga mi for tørking, og at jeg kunne henge sokkene ned fra lakenet. -Det så ganske komisk ut, men det var veldig effektivt. Gensre og t-skjorter ble hengt på kleshengere og heng på dusjforhengsstanga, i vinduskarmer, gardinstenger, dørkarmer, og alle andre finurlige steder. -Midt oppe i all kreativ tenking for å få klærene mine tørre, ringte Hilde og ville snakke med meg. Vi snakka skit ei lita stund, noe som er veldig koselig.

Lørdag 5.Jan: Nelson måtte inn til Seattle på jobb tidlig på morgenen, og etterlot meg og Sheri sovende. Jeg stod opp i elleve-tida, til tomt hus, og tom mage. Sheri sov fortsatt, og jeg fant ikke noe godt å spise til frokost, så jeg gikk igang å bake en pizza. Da Sheri omsider stod opp hadde jeg en rykende fersk pizza med masse digg på toppen rykende varm på kjøkkenbenken. Klokka ett dro Sheri og besøkte ei av venninnene sine. -Rett etter hu dro ringte morfar. Det var en av de største høydepunktene så lang... Jeg kjente en tåre eller to i øyekroken mens vi snakka. Vi snakka masse skit som vanlig, "Just like in the good old days" Etter morfar og jeg hadde lagt på ringte Hilde igjen. Vi snakka ei god stund, før jeg gikk igang med klesvaken min igjen. -Mamma lærte meg alltid at nye klær bør vaskes for seg selv, og nå var det på tide å vaske alle klærne jeg fikk til jul, i tillegg til at alt av hvite klær, dongeribukser, og ting man har innenfor buksene skulle vakes. Midt oppi all vaskinga ringte telefonen, og nok en gang var det Hilde som ringte... -Noe sier meg at noen i Trondheim savner storebroren sin litt.. Etter en liten time på telefonen med Hilde fortsatte jeg med klesvaksen. Etter fadesen med tørketrommelen dagen før, og t-skjorta som krympa, tok jeg ikke sjansen med tørketrommelen en gang til, så jeg hang alt, bortsett fra dongeribuksene til tørk på kleshengere på rommet mitt, badet og i gangen. Det så ikke bra ut, og jeg forstod at noe måtte Utpå kvelden kjørte Sheri og jeg inn til Tacoma. Jeg vandra litt rundt på kjøpesenteret, mens Sheri handla. På vei hjem dro jeg innom Starbucks og kjøpte meg en kopp hvit mokka. Vel hjemme begynte jeg å brette litt klær og plassere dem i rettmessige skuffer.

Søndag 6.Jan: Jeg var ikke helt ferdig med kles-tørkinga mi ennå, og klær hang over alt til tørk, så etter vi hadde vært i kirka kjørte Nelson og Sheri og jeg til Renton, ca 45 min nord for Gig Harbor, for å sjekke ut hva de hadde på IKEA. -Jeg har sett IKEA i både Norge, Sverige, Ungarn, og London, men jeg hadde aldri trudd jeg skulle finne et IKEA varehus i Washington. Vel fremme på IKEA gikk vi rett til Restauranten og spiste svenske kjøttboller, før vi tok fatt på "runden". IKEA i Renton var det første, og mest suksessfulle IKEA-huset i USA, og det var stappfult der. Jeg kjøpte meg et tørkestaiv, noe jeg, som du vet, absolut trengte. -Jeg fant meg også en pakke klesklyper, og var strålende fornøyd da jeg satte meg bak rattet og kjørte ut på ekspressveien tilbake til Gig Harbor

Mandag 7.Jan: Jeg våkna i god tid denne dagen, og tok meg god tid til både å dusje, ordne meg og spise, men da jeg var fedig med alt det, og så på klokka, oppdaga jeg hvor dårlig tid jeg egentlig hadde, og skjønte at jeg måtte løpe for å i det hele tatt rekke bussen. For å komme til holderplassen min, må jeg først gå (eller løpe) opp en bratt bakke, og så gå ned en liten bakke. Da jeg kom på toppen av bakken kunne jeg se ned til bussholderplassen, hvor den gule store bussen var i ferd med å kjøre av gårde... -Som en ren refleks la jeg på sprang... Jeg sprang fortere og fortere, en fot foran den andre hele tida. Jeg løp så fort at bena ikke hadde tid til å henge på, så jeg nærmest fløy bortover asfalten. Da jeg kom til holderplassen hadde bussen selvsagt kjørt allerede, men jeg "fløy" etter, og tok den igjen et halvt kvartal senere.. -Bussen hadde nemlig kjørt til side for å gjøre plass for ei sykebil og ei brannbil som kom imot. Jeg fløy opp til bussdøra, og banka på... Bussjåføren lo godt da jeg fortalte hva som hadde skjedd. -Hu fortalte meg at hu pleier å kikke ned alle gatene hu passerer, for å plukke opp folk som er seine, men at hu i mørket ikke hadde sett meg i mørket. Vel framme på skolen var alt som normalt, og da jeg kom hjem tok jeg en masse telefoner til mine utvekslingsvenner, samt at jeg gjorde lekser.

Tirsdag 8.Jan: Jeg våkna litt i seineste laget, og var forberdt til en travel og hektisk morgen, men der tok jeg feil... -I det jeg skulle til å løpe på badet for å ordne meg, fant jeg en lapp fra Nelson, hvor det stod at skolen begynte to timer seinere enn vanlig på grunn av været... Jeg hadde ikke merka noe vær, og kikka ut soveromsvinduet mitt for å finne ut hva som foregikk. -Til min store overrakselse hadde det falt 1/4CENTIMETER snø i løpet av natta, og mange skoler var stengte eller begynte senere. -TÅPELIG!! Jeg gikk tilbake til senga mi, og begynte å surfe litt på nettet, chatte med folk på MSN. Kvart på ni stod jeg opp igjen, ordna meg, og gikk til bussen... Til min store forskrekkelse så jeg bussen stå på holderplassen da jeg kom på toppen av bakken, akkurat som dagen før. -Jeg begynte å løpe igjen, akkurat som dagen før, og til min store glede hadde bussjåføren sett meg, og venta på meg. Vel fremme på skolen var alt kaotisk... Alle timene var korta ned fra 90 til 55 minutter, sånn at vi ikke slutta seinere enn vanlig. -Etter skolen var det klart for den avsluttende skriftlig-prøven med kjøreskolen... Siden jeg ikke var der gangen før visste jeg ikke om prøven, men til min store overraskelse stod jeg, og trenger ikke ta prøven om igjen... -Dessverre er det to prøver jeg må ta om igjen, og hvordan det ender, kan du lese om lengre ned. Etter kjøreskolen var over tok jeg skolebussen hjem, hvor jeg kom til tomt hus. -Nelson og Sheri var ute og gjorde unna noen ærender, så jeg varma opp litt middag, spiste, og satte meg foran PC'n. Etter en liten time kom folket hjem... -De var ikke innomhus i mange minuttene før de dro av gårde igjen. Nelson skulle på et møte i kirka, og Sheri skulle på danseundervisning. -Selv begynte jeg å bli ganske trøtt, så jeg gikk og la meg, sel om klokka bare såvidt hadde passert halv sju på kvelden. Planen var å sove en time, men en time ble til to, og to ble til tre, og Håkon våkna ikke før halv tolv. -Jeg stod opp, drakk litt vann, spiste, og gikk igang med litt blogging, før jeg gikk tilbake til senga mi

Onsdag 9.Jan: Jeg jobba i studentbutikken som vanlig i lusjen, og lagde Milkshakes til den store gullmedalje. I en av timene var vi i biblioteket og jobba med et prosjekt. Mens vi var der, kom bibliotekaren, Mrs. Fitzgerald, og inviterte meg til å bli med familien hennes på slalåm til helga. -Det er mange år siden sist jeg stod på slalåm, men det stopper ikke meg. Øvelse gjør mester vettu. Da jeg kom hjem var Nelson og Sheri ute, så jeg gjorde lekser, pugga litt kjøring, og la meg tidlig

Torsdag 10.Jan: Dette var den viktigste dagen på lenge... -Jeg hadde to prøver jeg måtte ta om igjen for å bli ferdig med kjøreskoleundervisninga mi. Pugginga kvelden før gav full uttelling, og jeg stod med glans. -Det betyr at jeg, om jeg er heldig, risikerer å få lappen i Mai. Da jeg kom hjem fra skolen begynte jeg å pakke til min lille slalåm tur. Da bagen var full gikk jeg igang meg bloggen, før jeg shina opp rommet mitt, og badet mitt. Gjorde også litt lekser før jeg krøp til køys.


Slik var altså jula i Gig Harbor. -Annerledes og spesiell, men veldig innholdsrik. Det ble en blanding av både Norsk og Amerikans jul, uten ribbe, uten kalkun, uten riskrem, uten nisse, men med Solo, Pepperkaker, Smil-sjokolade, Mariekjeks, Melkesjokolade og masse kosleige julekort fra venner og kjente. Ønsker å benytte anledninga til å takke for alle koselige julekort som har kommet i postkassa vår, både før jul, i jula, og på nyåret... -Det strømmer fortsatt på med kort, nesten to uker ute i det nye året. I morra drar jeg som sagt på skiferie, og lover å komme tilbake med detaljerte beskrivelser av meg selv på slalåm om ikke alt for lenge...

Julehilsen

JEG MÅ BARE BEKLAGE AT DET HAR VÆRT STILLE PÅ BLOGGEN I DET SISTE, OG DET SKYLLES RETT OG SLETT LATSKAP FRA MIN SIDE! -HÅER MINE LESERE KAN TILGI MEG.

Jeg har iallefall skjerpa meg, og har sopt sammen et langt innlegg som jeg håper faller i smak. Jeg har som vanlig inkludert høydepunkt fra hver enkelt dag, pluss litt ekstra snadder her og der.

JEG BENYTTER OGSÅ ANLEDNINGEN TIL Å HILSE ALLE KJENTE OG UKJENTE LESERE EN RIKTIG GOD JUL, OG ET FORTRYLLENDE GODT NYTT ÅR. HILSEN HÅKON


Søndag 18.Nov: - Tidlig på morgenen stod jeg opp, og gjorde meg klar for en litt uvanlig dag i kirka. Alle Seniors på skolen min må nemlig gjennomføre minst 20 timer med samfunnstjeneste for å få diplom fra High School. Jeg har meldt meg frivillig som konfirmantlærerassistent i kirka "Angus Dei" Denne søndagen skulle jeg hjelpe til med forbederedelser til deres tradisjonelle ThanksGiving-Gudstjeneste. Konfirmantene hadde i flere uker øvd til et skuespill de skulle vise. -Min jobb ble derfor å være med dem å øve ferdig under søndagsskolen. Mens jeg var der hadde Nelson og Sheri dratt i ei anna kirke, så da jeg kom hjem hadde jeg endelig litt tid for meg selv, og da måtte jeg selvsagt ha noen å snakke med, så mamma og Hilde ringte med på telefon heeelt fra Norge. Resten av kvelden var jeg og vertsforeldra mine hjemme og gjørde litt husarbeide, og sånn. Rett før jeg skulle legge meg, ringte mobilen min... -Det var Paige, hu jeg ble kjent med dagen før. Trur vi snakka i nesten en time før jeg la meg

Mandag 19.Nov: Jeg har lenge slitt med å henge med i kjemiklassen min, siden den er for folk som har hatt kjemi i et par år alt, så etter skolen ble jeg igjen på skolen i ei gruppe hvor vi hjelper hverandre med lekser og oppgaver og sånt. Jeg fikk tatt igjen mye lekser, og greier. En av skolens smarteste hjalp meg å forstå leksene, sånn at jeg at jeg ikke ble hengende så langt bak alle andre. Etter et par timer med leksehjelp, tok jeg bussen hjem. Vel hjemme kom jeg til tomt hus. Neslon og Sheri hadde dratt til flyplassen for å hente Nelsons mor. Planen var at jeg skulle dra med dem, men de hadde ikke tid til å vente på meg, men hadde lagt igjen en beskjed til meg på telefonsvareren. Jeg hadde blitt senere enn antatt, så de hadde ikke noe annet valg enn å dra uten meg... -Derfor ble forlatt hjemme, alene. Selvsagt var flyet til Nelsons mor forsinka, så jeg ble sittenede hjemme og vente i 5 timer. Heldigvis hadde jeg MSN, så jeg hadde kontakt med folk og fe, og så snakka jeg litt med Paige på telefon. Omsider kom Nelson og Sheri tilbake fra flyplassen med Carol, Nelsons mor i baksetet. Hu var sånn passe trøtt etter flyturen, og gikk rett til seng

Tirsdag 20.Nov: Etter skolen hadde jeg klasseromsundervisning med kjøreskolen min. Klokka kvart over 4 kom folket å henta meg på skolen. Derifra dro vi til Fred Meyer's for å gjøre de siste innkjøpene før ThanksGiving-sleskapet vårt torsdag. Vi kjøpte alt fra melk til kalkun, pizza til kake, og egg til salat... -Mindt sagt det meste.

Onsdag 21.Nov: Hver onsdag jobber jeg i skolens studentbutikk, og denne onsdagen var ikke noe unntak. Jeg lagde Milkshakes og Smooties til den store gullmedalje. Etter skolen skulle jeg ha min første kjøretur med kjøreskolelæreren min, men dessverre ble den avlyst siden de to andre som skulle ha kjøring avlyste. Læreren var passe forbanna siden min første tur ble avlyst, men jeg fikk iallefall lov til å kjøre meg selv hjem. Vel hjemme hjalp jeg til med de siste forberedelsene til ThanksGiving, før Nelson, Carol og jeg dro på ThanksGiving Eve Gudtjeneste. Det er tradisjon i familien deres å dra i kirka denne dagen, så jeg ble med dem. Det var fakisk ei veldig bra gudstjeneste.

Torsdag 22.Nov: Dette var dagen også kjent som ThanksGiving Day... -Denne dagen hadde vi planlagt lenge, og Nelson og Sheri hadde invitert en hel gjeng med folk til middag. Mens vi venta på folket satt jeg og Nelson nede i kjellerstua og så på TV. De beste football-kampene spilles på ThanksGiving Eve. Endelig var det klart for middag. Nelsons CoastGuard-venn, John kom med kona si Sheryll og sønnen Brennan, og Sheris venninne Valerie og mannen hennes, Rick, hadde med seg datter og svigersønn. -Vi spiste kalkun, roast, søtpoteter, krydderpoteter, potetstappe, grønnsaker, og ikke minst, PAI. Etter middag ville Nelson vise fram båten sin, så vi fylte opp bilen hans, og kjørte ut til Port Orchard for å beskue den flytende tingen, -Rick, Neslon, John, Brennan og jeg. Da vi kom hjem spilte vi litt spill og sånn, før folket dro hjem. På kvelden så Carol, Neslon og jeg filmen "The Guardian" som handler om The U.S. CoastGuard, som er Nelsons arbeidsplass.

Fredag 23.Nov: Dagen etter ThanksGiving er den store shoppedagen i USA. -butikkene åpner grytidlig, og har masse tilbud, og kampanjer hele dagen. Nelson og Carol dro ut i 7-tida på morra'n for å shoppe, mens Sheri dro ut litt senere, for å handle litt male-greier. Planen var at hu skulle komme å hente meg i 11-tida, sånn at vi kunne dra til Costco å handle, men hu dro direkte dit, uten meg. Dagens høydepunkt var da Hilde ringte meg. -Vi snakka ei god stund på telefon. -Det var kjempekoselig... Savner søstersen vettu, selv om vi er verdens største kranglefanter. På kvelden lagde jeg den beste pizza'n noen gang.. Den var knallgod!

Lørdag 24.Nov: Siden kjøringa mi på onsdag ble avlyst, hadde jeg en ny avtale denne morgenen... Etter ett par timer med kjøring kom vi tilbake til Gig Harbor. Jeg ver ikke hjemme særlig lenge, før jeg og Nelson dro ut til Port Orchard for å se til båten.

Søndag 25.Nov: Tidlig på morran våkna jeg av at Carol kom på og banka på døra mi... -Hu var skikkelig gira på å dra i Kirka... -Og når ei gammel dame på godt over 80 har tenkt seg i kirka kan jo ikke jeg være noe dårligere. Etter kirka dro vi opp til byen Poulsbo, en liten by prega av Norsk innvandring. Byen var full av norske suvernirbutikker, norske flagg, norske gatenavn og alt mulig anna.. -Jeg fant meg en liten dagligvarbutikk, full av norske matvarer og greier. -Norvegiaost, Idun Tomatketchup, Toro Vaffelrøre, og alt mulig anna. Sheri var så generøs å kjøpe en tradisjonell sjokoladekalender til meg. Vi vandra rundt i byen ei god stund før vi fant oss en bakeri hvor de solgte skandinaviske bakervarer. På vei hjem kjørte vi innom Silverdale, for å gjøre unna noen ærender.

Mandag 26.Nov: Da jeg kom hjem fra skolen vanta det en stor pakke på meg. En pakke fra selveste Norge, landet i Det Fjerne. Pakken var full av julegaver... -Og melkesjokolade, og autofil, og Donald, og ennå en adventskalender. Resten av kvelden gikk med til å lese

Tirsdag 27.Nov: Etter skolen hadde jeg klasseromsundervisning med kjøreskolen min igjen. Hittil hadde jeg måtte betale $0.75 for å ta bybussen for å komme meg hjem fra skolen, men denne dagen starta skoledistriktet opp et tilbud hvor en gul, kul skolebuss kommer og henter elever som deltar på aktiviteter, og kjører dem hjem. Da jeg kom hjem hadde Carol alt dratt.

Onsdag 28.Nov: Av en elller anna merkelig grunn var jeg kjempetrøtt hele denne dagen. Jeg var ikke opplagt for hverken drama eller konfirmanter, så jeg ble igjen hjemme og jobba med et lite biologiprosjekt om Røde Pandaer.

Torsdag 29.Nov: Eneste store høydepunktet denne dagen skulle bli biologiframføringa mi, som dessverre ble avslyst. -Etter skolen hadde jeg Driver's Ed, som vanlig, og tok aktivitetsbussen hjem.

Fredag 30.Nov: Hele ettermiddagen gikk med til å gjøre unna et tonn med lekser.

Lørdag 1.Des: -Nok en gang var det klart for en kjøetur med kjøreskolelæreren min... Klokka 7 på MORRA'N. Kjøreskolelæreren min bor bare noen kvartaler unna, så hu kom innom og henta meg. Vi kjørte rundt et par timer. Da jeg kom hjem gikk jeg og la med til å sove. På kvelden dro jeg og Razan, en utvekslingsstudent fra Oman på kino og så filmen Awake. -Den var bra på en mystisk måte, og anbefales på det sterkeste.

Søndag 2.Des: Det hadde vært meldt storm i lange tider, og ingen av oss var i særlig kirke-humør, så vi sov lenge hele gjengen. Utpå formiddagen snakka jeg med Natalie, verdens besteste bestevenn på telefon. Deretter kjørte vi opp til Silverdale. jeg kjøpte meg ei skikkelig kul homer Simpson t-skjorte, en genser, pluss noe anna småtteri. På vei hjem hadde stormen slått inn for fult, og veikantene og grøftene var fulle av biler som hadde kjørt av veien, og politi og ambuslanser kjørte i alle mulige retninger. -På vei hjem stoppa vi på "Family Pancace House" og spiste middag.

Mandag 3.Des: Biologiframføringa som ble avlyst på fredag stod for tur, og jeg hadde et langt fremlegg og den utrydningstrua røde panda'n. Fikk en klar og fin 6'er få framføringa mi, så jeg var kjempefornøyd

Tirsdag 4.Des: Helt vanlig tirsdag; -Først skole, så kjøreskole. Jeg tok aktivitetsbussen hjem, spiste middag, og gjorde unna litt lekser

Onsdag 5.Des: Etter skolen hadde jeg litt tid for meg selv før jeg dro opp til Chapel hill, og var med på å øve til julemusikalen barna skal framføre på julaften

Torsdag 6.Des: Som vanlig var det kjøreskole etter skoletid... -Iallefall var det det jeg trodde, men denne dagen var kjøreskolelæreren syk, så undervisninga var avlyst. Så, istedenfor å lære om rundkjøringer, lyskryss, togoverganger og parkering, dro jeg hjem. Vel hjemme var jeg så trøtt, at jeg la meg ned for å slappe av for en times tid. -En time ble til to, og to til tre. Jeg må ha vært veldig trøtt, for jeg sov i hele 13 timer. Jada... Jeg vokna ikke før neste morgen

Fredag 7.Des: Nelson mente det var på tide for oss alle å "trene", så vi kjørte til Tacoma for å gjøre unna noen ærender. Fra Tacoma er det ikke langt til byen Auburn, hvor de har er såkalt "SuperMall", så vi kjørte liksågodt til Auburn for å vandre rundt på kjøpesenterer. Jeg hadde ikke så veldig masse penger, så jeg kjøpte meg en Yo-Yo og en Baseball

Lørdag 8.Des: Barna fra Chapel Hill hadde nok en gang øvelse til musikalen, og jeg var selvsakt der. Etter gjennomkjøringene kjørte jeg og Nelson ut for å kjøpe juletre

Søndag 9 Aspect arrangerte julefest for studentene sine, og jeg meldte meg frivillig til å komme tidlig og hjelpe til å pynte lokalene sånn, så i halv ni-tida kom koordinatoren min, Jodi og henta meg. Vi kjørte fra Gig Harbor til Port Orchart, til huset hennes for å hente det vi trengte til festen. Vi kjørte fra Port Orchard til Bethel hvor festen skulle holdes, men før vi kunne begynne å forberede og sånn, tok Jodi oss til kirka hu går i for å spise frokost, og for å være med på gudstjeneste, eller Messe, som det kalles, for det var nemlig ei Katolsk kirke. Jeg har aldri vært på gudstjeneste i ei katolsk kirke før, og det var veldig spesielt, selv om det var ganske likt de gudstjenestene jeg er vant til. Etter gudstjenesta dro vi til festlokalet og begynte å dekorere. Etter et par timer med dekorering kom folket, og vi hadde en veldig koselig fest... -Vi spiste middag, kaker, godteri og alt mulig annet. Og i tillegg hadde vi besøk av selveste julenissen, som delte ut gaver, godteri, og alt mulig anna knask og snop.

Mandag 10.Des: Etter skolen dro jeg og Sheri ut for å handle, og eg fikk inn en hel masse kjøring

Tirsdag 11.Des: Vanlig tirsdag, med kjøreskole etter skolen.

Onsdag 12.Des: I lunsjen på skolen jobba jeg i studentbutikken som vanlig. Etter skolen hadde jeg en avtale med kjøreskolen, og jeg kjørte rundt i Tacoma. Etter et par timer med kjøring droppa kjøreskolebilen min meg av ved Chapel Hill, sånn at jeg fikk vært med på øvelsen til musikalen. -Jeg har jobba mye med koreografi, og dans med barna, og det begynner å se veldig bra ut. På vei ut fra kirka oppdaga jeg at jeg hadde lagt igjen mobilen min i kjøreskolebila, så jeg fikk fikk lånt meg en mobil, for å ordne med transport til kirka Agnus Dei hvor jeg skulle være sammen en gjeng konfirmanter på shopping. Kirka sponser nemlig to fattige familier i Tacoma, så vi dro ut for å kjøpe julegaver til familiene. Etter shoppinga gikk jeg innom huset til kjøreskolelæreren min for å hente mobilen min, men hu var ikke hjemme. Heldigvis kjørte hu innom meg og med den på kvelden

Torsdag 13.Des: Det var behov for ekstra hjelp i studentbutikken i lunsjen, så jeg meldte meg frivillig til å ta to skift i kiosken. Etter skoletid hadde jeg som vanlig kjøreskole, og denne dagen fikk vi besøk av brannvesenet, som ville snakke med oss om trafikkulykker og trafikksikkerhet. De viste oss bilder fra reelle ulykker, hvor man faktisk så døde folk. En kis hadde fått kroppen delt i to i en motorsykkelulykke, men andre var knust, eller døde i bilvrak. Brannvesenet viste oss også litt av utstyret de bruker når de rykker ut til trafikkulykker, og åssen utstret virker. -Det var en skikkelig oppvekker og man skjønner hvor alvorlig ting kan bli i trafikken.

Fredag 14.Des: Også denne dagen var det behov for ekstra hjelp i butikken, så jeg stilte opp, og for første gang fikk jeg lov til å stå i kassa. Det var kjempeartig og lærerikt. I nest siste time hadde jeg Into to Business. Læreren var på tur til New York med en av klassene sine, så vi hadde en vikar. Til min store overraskelse snakka han relativt flytende norsk. Vi snakka sammen ei god stund. Da jeg kom hjem fra skolen venta det en liten pakke på med i postkassa. -I pakken fant jeg 250 visitkort som jeg bestilte to måneder tidligere. Hadde nesten glemt at jeg hadde bestilt dem. -Utpå ettermiddagen ringte hustelefonen vår, og i andre enden var det en kjent stemme... -Nemlig Hilde. Trur vi snakka i nesten to timer, før jeg ba henne legge på, og gå og legge seg. Etter vi la på dro jeg og Nelson ut og gjore ærender, og da vi kom hjem, halvannen time senere var jaggu Hilde på tråden igjen. Tilsammen snakka vi nesten 4 timer denne dagen... Kjempekoselig det da:-)

Lørdag: 15.Des: Den store innspurten til julemusikalen var i full gang, og jeg var som vanlig på plass. -Vi øvde, og sang og hadde det artig i flere timer. Nelson og Sheri tok turen opp til Port Townsend mens jeg var i kirka, så planen var at jeg skulle gå hjem, en gåtur som tar litt i underkant av en time. Denne dagen regna det ganske godt, og jeg hadde hverken paraply eller jakke, men gå, det skulle jeg. Jeg hadde kommet halvveis da en bil rulla opp på siden av meg, og tilbød meg å sitte på. Det var foreldra til to av barna som er med i musikalen. De syntes synd på meg, og kjørte meg hjem. Vel hjemme la jeg meg på sofa'n og slukna tvert. Jeg sov i ca. to timer, før dramalæreren ringte og sa at hu var utenfor huset mitt... Musikalgjengen skulle nemlig inn til ei kirke i Tacoma for å framføre deler av musikalen vår. Jeg kom meg opp av sofan, hev på meg jakke og sko og løp ut. Vel ute oppdaga jeg at det ikke var en hvilken som helst bil som venta på meg... -Dramalæreren kom nemlig og henta meg i ei brannbil. Når jeg sier brannbil så mener jeg selvsakt ikke en sånn stor, rød sak med brannslukningsutstyr og sånn... -Snarere tvert imot. Dramalæreren henta meg nemlig i en liten, grønn Mini Cooper, som fungerer som sivil brannbil. Mannen hennes er vistnok brannmann, og alle bilene hans har er sivile brannbiler. Det var ganske artig, selv om jeg ikke fikk lov til å slå på blålys og sirener. På vei til Tacoma stoppa vi hos familien til ei av jentene som er med i musikalen, og kjørte sammen med dem inn til Tacoma, hvor vi hadde en kjempebra framføring, med meg som koreograf bakerst i kirkerommet. På vei hjem fra Tacoma stoppa vi på en meksikans restaurant. Jeg var ikke særlig sulten, så jeg spiste nesten ikke noe.

Søndag 16.Des: Søndag er kirkedag, og etter gudstjenesten rydda jeg rommet mitt, og shina opp badet.

Mandag 17.Des: Kjemigruppa mi gjorde en forferdelig dårlig jobb da vi skrev rapporten til et forsøk vi gjorde, og jeg ble igjen på skolen i flere timer for å gjøre ferdig rapporten, i håp om å heve karakteren vår, noe jeg tør påsta jeg klarte.

Tirsdag 18.Des: Tirsdagene mine er ikke veldig interessante... -Skole, Kjøreskole og lekser. Tirsdag er faktisk den eneste dagen i uka jeg virkelig har tid til lekser. Denne tirsdagen hadde jeg faktisk ikke lekser i det hele tatt, så jeg dro ut og vandra rundt i Gig Harbor

Onsdag 19.Des: Jeg fikk det ganske så travelt med å komme meg avgåde til skolen denne morgenen, så jeg presterte å legge igjen lommeboka mi meg all ID og kjøretillatelse hjemme, noe som ikke er særlig lurt når man skal ut og kjøre med kjøreskole rett etter skoletid. -Jeg ringte Nelson, og han kom innom skolen og leverte den før han kjørte til flyplassen for å ta flyet til Virgina for å besøke mora og søstra si. Etter skolen hadde jeg som sagt kjøretime... Når vi er ute og kjører med kjørelærenen vår, er vi alltid tre eller fire elever i bilen, og vi bytter på å kjøre. Jeg hadde det travelt, og skulle videre til Chapel Hill, så jeg skulle droppe av meg selv utafor kirka. Mens jeg kjørte hadde jeg på radioen, og i det jeg nærma meg kirka kom en populær Hip-Hop sang på lufta... -Jeg vrengte opp lyden, rulla ned vinduene, og slang albuen ut gjennom vinduet. Var mange små musikalbarn som så rart på meg da jeg rulla opp foran hovedinngangen på kirka, skal jeg fortelle deg. Dette var forøvrig også siste skoledag før ferien.

Torsdag 20.Des: Sheri måtte inn til Seattle på jobb, så jeg ble forlatt alene hjemme, noe som ikke gjør meg noe.. Jeg vaska klær, spiste suppe og så på TV. Helt vanlig formiddag tør jeg påsta. Utpå ettermiddagen ringte pappa og jeg gratulerte han med dagen, og vi snakka litt skit. På kvelden kjørte vi inn til Tacoma, og vandra rundt på kjøpesenteret.

Fredag 21.Des: Siste gjennomgang av Musikalen fant sted denne morgenen. Barna gjorde en kjempejobb, og jeg gleder meg til å se resultatet på julaften. På ettermiddagen kjørte jeg, med Sheri som passasjer opp til Federal Way. Sheri hadde et gavekort hu ville bruke i en kunstnerbutikk der. Derifra kjørte vi til butikken Target, og videre til SuperMall i Auburn hvor jeg kjøpte meg en utrolig stilig Buddah-statue, samt noe anna småtteri.

Lørdag 22.Des: Typisk hjemmedag. Jeg tok meg en lang dusj, nabodama og mora hennes kom over, Sheri dro ut og handla, og jeg pakka inn julegaver. Utpå kvelden pynta vi juletre, satte ut julepynt og dekorerte fint til jul

Søndag 23.Des: Jeg og Sheri hadde lyst til å kjøre opp til den Norske byen Poulsbo igjen, så det gjorde vi. Poulsbo ligger ca en time nord for Gig Harbor, så jeg fikk lov å kjøre. Vi stoppa på et lite kjøpesenter på veien, sånn at Sheri fikk kjøpt seg frokost. -Mens hu spiste gikk jeg og fikk klipt håret mitt. Deretter kjørte vi inn til Poulsbo hvor vi skilte lag. -Sheri ville vandre for seg selv, og det gjorde ikke meg noe å gå for meg selv heller, så sånn ble det. Jeg gikk innom diverse antikkbutikker og kikka før jeg fant en skandinavisk suvernirbutikk. Der kjøpte jeg meg ei t-skjorte hvor det står "Viking for Hire" på, i tillegg til at jeg kjøpte en boks pepperkaker, og en vikingehjelm. Jeg gikk litt videre før jeg fant igjen den lille dagligvarebutikken med importerte varer fra europa. Der inne kjøpte jeg meg en pakke Marie-kjeks, Smilsjokolade og en halv liter Solo, som jeg skal kose meg med på julaften, sammen med pepperkakene mine. Etter å ha vandra rundt en times tid traff jeg Sheri igjen, og vi kjørte hjem. Da vi kom hjem fortalte hun meg at hu hadde kjøpt noe til meg i Poulsbo, og at jeg måtte sjekke kjøleskapet... -Der fant jeg en bitteliten pakke med nøkkelost importert fra Norge. Sheri kjøpte den bare til meg, så jeg må se å spise den, enda jeg ikke liker nøkkelost. Da vi kom hjem logga jeg på pc'n for å skrive ferdig dette blogginlegget, men jeg rakk ikke engang begynne å skrive før PC'n begynte og ringe, og pappa's stemme strømma ut gjennom høytalerene. Vi snakka ei lita stund, før pappa gikk og la seg. Da pappa og jeg la på, kom Sheri og fortalte at hu hadde en god nyhet til meg... -Ei av venninnene hennes, Gwen, er "Hel-Norsk". Det vil si at alle fire besteforeldrene hennes immigrerte fra Norge til USA for mange herrens år siden. Gwen hadde brukt formiddagen på å bake norske julekaker, og hadde spart av noen til meg, så hun ville at Sheri og jeg skulle komme å hente dem utpå kvelden. De neste timene gikk med til å chatte med folk i Norge på msn og skype, mens jeg venta på å kjøre og se hva Gwen hadde lagd til meg. Litt overhalv 7 rulla jeg Sheri's bil opp foran huset til Gwen.. Vi banka på døra, og ble møtt velkommen av ei gedigen bikkje. Vel inne møtte vi to av døtrene hennes, pluss en svigersønn og en svigerdatter. Vi ble inviteret inn på kaffe (og te). Til kaffen fikk vi servert EKTE NORSK KROMKAKE. Etter en times tid var det på tide å kjøre hjem, og før jeg dro fikk jeg et fat med lefser, og åtte kromkaker av Gwen... Disse skal også spises på julaften. -Blir nesten min egen lille julefeiring utav dette.