Jul og Nyttår i Gig Harbor

I år ble det ei litt anderledes jul på meg, men pakke-åpning andre juledag, kjøreskole og lekser i romjula, og ikke minst MASSE NORSKE JULEKAKER. I forige blogginnlegg skrev jeg jo om Sheris venninne Gwen som lagde lefser og kromkaker til meg, og om pepperkakeke, og Marie-kjeksene jeg kjøpte i Poulsbo, men det stoppa nemlig ikke der:


Mandag 24.Des: Julaften er ikke noen festdag her i USA, men jeg lagde min egen lille fest. Klokka ti på formiddagen ringte mamma, pappa, Hilde og Stine, venninna til Hilde for å ønske meg god jul. Hilde var utålmodig, og ville aller helst åpne pakkene sine så fort som mulig, så hu hadde knapt nok tid til å snakke med meg. Mens jeg snakka med folket spiste jeg litt pepperkaker, drakk Solo og gomla Smil-sjokolade. Etter å ha vært på telefonen i en halv times tid var folket i Norge klare for å åpne julegaver, og la på røret. Jeg gikk på badet, ordna meg og gikk over til nabojenta med en liten julegave. -Jeg var hos dem i litt over en time, før jeg gikk hjem igjen... Jeg venta nemlig en veldig viktig telefon fra Norge. Tante Johanne skulle nemlig ringe, og da må man jo svare. Jeg gikk og venta, og venta, og venta på at den hersens telefonen skulle ringe, og tilslutt ringte det... Tante og jeg snakka ei god stund, og jeg fikk masse oppdateringer fra Norge. Etter jeg og tante hadde snakka ei stund, måtte jeg dra til kirka for den store premieren på julemusikalen. På vei til kirka stoppa vi på en videokiosk, og leide en film med navn "Deck the Halls". Vi vurderte å leie en utenlandsk film, men vi fant ikke noe som fristet... Bortsett fra Elling, men den har jeg jo sett så mange ganger før. JA, du leste riktig, hvis det var det du lurte på... -Elling var til leie i en videokiosk i lille Gig Harbor. Jeg fortalte Sheri hva filmen handler om, og det er veldig mulig at vi leier den neste gang. Vel framme i kirka møtte jeg barna, varma opp med litt sang, gikk gjennom bevegelsene til sangene og gjorde oss klare til showet. Rett før vi skulle gå og stille opp kom Ane, dramalæreren og gav meg ei av T-skjortene som barna i forestillinga har på seg, som en takk for alt jeg har gjort og bidratt med. Skjorta passa jo meg selvsagt, og jeg MÅTTE jo bare ta den på med en gang. Videre gikk vi opp, og stilte oss opp ute i gangen. Der møtte jeg en mann jeg har snakket med et par ganger før. Han studerte i Oslo for mange herrens år siden, men snakker dessverre ikke særlig mye Norsk lengre. Har introduserte meg til familien sin, og vi ønskte hverandre god jul, på Norsk vis. Musikalen gikk overraskende bra, og det var ikke mange tabbene som ble gjort. -Ei av hovedrolleinnehaverene presterte å mikse opp linjene sine, men tok seg godt inn igjen, og ingen merka at hu tabba seg ut. -På vei ut fra kirka møtte jeg Inger Lise, dama som jobber i den skandinaviske souvernirbutikken i Gig Harbor. Hu flytta hit fra Stavanger-området for mange år siden. Jeg hilste også på sønnen hennes, som, til tross for at han er født og oppvokst i USA snakka veldig bra Norsk. Etter å ha vært i kirka kjørte Sheri og jeg til Sheris venninne Valerie og hennes familie på middag. -Juleskinke med tilbehør. Det var et skikkelig godt måltid, og etter middag satt vi og snakka og hadde det koselig. Da vi kom hjem så vi "Deck the Halls", en hysterisk morsom film, som anbefales på det sterkeste.

Tirsdag 25.Des: Jeg var invitert hjem til familien Davis på juleselskap, en familie jeg har blitt kjent med gjennom dramaklubben i kirka. Sønnen i huset, Gavin, og mamman Heyley kom og henta meg i ett-tida, og kjørte meg til det største huset jeg noen sinne har vært i. Huset ligger heeelt på vannkanten, med egen privat brygge og utsikt over hele Gig Harbor sentrum. Familien hadde besøk av noen slektninger på min alder som de ville introdusere meg til. Elise og Kien hadde kommet med faren Danny og bestemora si helt fra Poulsbo. Vi spilte spill, sang julesanger, så på TV, spilte Nintendo Wii, og lette etter "Agurken på juletreet". -Det er en gammel tysk tradisjon å gjemme en liten sylteagurk på juletreet, og den som først finner agurken får en premie. -Det tok meg ca. 4 sekunder å finne den... -Så godt var den gjemt. Mens jeg var der bakte Heyley, som har forfedre som immigrete fra Norge, ei kransekake. Hu hadde ikke tenkt å spise den, så hu sendte likesågodt kaka med meg hjem, sammem med et fat med kromkaker og lefser som lederen for barnearbeidet i kirka hadde lagd til meg. Jeg trenger bare si at jeg er norsk student, så får jeg alt hva jeg måtte ønske fra folk. Da jeg kom hjem satte jeg igang med å lage kjøttkaker. Vi skulle ferie jul neste dag, og jeg hadde lovet å lage tradisjonell norsk mat, og da måtte det selvsagt bli kjøttkaker. -Jeg stekte ferdig kjøttkakene og forberedte kålstuingen sånn at resten skulle gå kjapt neste dag. Utpå kvelden lande Nelson på flyplassen, og Sheri kjørte for å hente ham. Mens de var ute benytta jeg anledninga til i shine opp rommet mitt, og hive unna noe småtteri som lå på golvet. Før jeg la meg leste jeg en jule-mail fra Victoria og Alexander, full av bilder og masse tekst... -Det var koselig

Onsdag 26.Des: Endelig kunne pakkene pakkes opp. Nelson kunne fortelle at det aldri har vært så mange pakker under treet dems, så han var ganske spent på å se hvem alle pakkene var til. jeg hadde fått ei stor eske fra Norge med pakker, og hadde en anelse om at jeg muligens kom til å komme best utav det denne dagen. Jeg pakka opp alt fra penger og godteri til klær, bøker, og små morsomme duppeditter. Fotoalbum, nisser, enganskameraer, TORO RISGRØT OG TORO TOMATSUPPE hadde også funnet veien inn under treet. Vi har såvidt ferdig å pakke opp alle pakkene da telefonen ringte, og Sheri løp for å svare. Hu kom raskt løpende til meg med telefonen, og jeg ble passe forfjamsa da jeg hørte stemmen til Pål, søskenbarnet mitt i den andre enden. -Mamma hadde nemlig familieselskap, og folket hadde funnet på å ringe meg. Det var utrolig koselig... -Jeg snakka med Pål, Stian, tante Grethe, mamma og Hilde. Ble utrolig glad for å få telefon fra slekta. Kjekt å vite at de ikke har glemt meg helt mens jeg er her borte. Etter å ha snakka med folket gikk jeg igang med kjøttkakene mine igjen. Jeg lagde ferdig stuingen, lagde brun saus fra bunnen av, kokte poteter, dekte bordet og gjorde alt klart. -Mens jeg gjorde dette hadde Nelson fått den geniale ideen at han skulle kjøre opp til Port Orchard for å se til båten. Jeg gav han streng beskjed om å være hjemme til middag innen en time. En time senere var maten klar, men ingen Nelson... -Han var som vanlig sein, og vi ble sittende i en halvtime og vente. Halvtimen med venting ble rask retferdiggjort av en nyyyydelig måltid. -Jeg har aldri smakt så gode kjøttkaker (sorry, mamma og pappa, men mine er bedre). Vi spiste og koste oss, og alle likte maten. Etter middag tok Nelson og Sheri oppvasken, mens jeg pusla litt rundt på stua og så på alle gavene mine. Senere dro Nelson og Sheri ut for å gjøre unna noe småtteri, og jeg benytta anledningen til å sove. Da de kom hjem spiste vi kransekake, kromkaker, lefser, pepperkaker og Marie-kjeks.

Torsdag 27.Des: Jeg måtte opp tidlig for å kjøre rundt med kjøreskolelæreren min. -Dette var min femte, og nest siste kjøretur, og dette var en slags forsmak på oppkjøringsprøven. -Turen gikk dessverre ikke særlig bra, og jeg hadde over 40% feil på kjøringa. Jeg var så deppa, at jeg dro hjem og satt meg ned foram TV'n, og ble sittende der mesteparten av ettermiddagen / kvelden. Jeg så programmer kom Kongen av Queens, Alle Elsker Raymond, C.O.P.S og Judge Judy. Jeg så også filmen "Patrioten"

Fredag 28.Des: Nok en dag foran TV'n... -I alle fall var det det jeg trodde, men sånn skulle det ikke bli... Sheri hadde nemlig et møte hun måtte på i Tacoma, så Nelson og jeg bestemte oss for å kjøre henne... Vi droppa henne av der hu skulle, før vi kjørte til Starbucks og kjøpte oss kaffe. Deretter kjørte vi rundt i Tacoma og Nelson bytta ei jakke han kjøpte tidligere i høst, før vi henta Sheri igjen.

Lørsdag 29.Des: Jeg sov lenge denne dagen, og da jeg omsider våkna hadde Sheri lagd en kjempedeilig omelett til meg. Etter frokost hadde vi tenkt oss til Seattle, men vi rakk dessverre ikke ferga over, så istedenfor valgte vi å kjøre "bakveien" til Silverdale, gjennom Manchester State Park" I Silverdale vandra jeg litt rundt i byen, mens Nelson fikk skifta olje på bilen til Sheri. Da jeg kom hjem snakka jeg med Linn Marit på Skype

Søndag 30.Des: Vi dro som vanlig i kirka. -Jeg begynner å bli kjent med en del folk i kirka Nelson og Sheri går i, og jeg traff flere av dem i kirka denne søndagen. Etter kirka gjorde jeg unna litt klesvask.

Mandag 31.Des: Nyttårsaften. Jeg hadde ikke veldig mye å gjøre på formiddagen, så jeg bestemte meg for å ringe til Marvill, pappa's kjæreste, for å ønske henne og pappa godt nytt år,. Jeg snakka med dem begge ei lita stund. Deretter hjalp jeg Sheri å forberede middagen. i 5-tida kom Sheris venninne Dee, og mannen hennes John på middag. Etter middag kjørte Nelson, John og jeg opp til Port Orchard for å se til båten til Nelson. Da vi kom tilbake til Gig Harbor så vi filmen "Rear Window". Det er forbudt å skyte opp raketter i Gig Harbor, så ved midnatt slo vi på TV'n for å se overføringa fra rakettshowet ved Seattle Space Needle. Det var et veldig bra show, men dessverre skjedde det noe teknisk svikt, sånn at litt av gleden med å se på forsvant.

Tirsdag 1.Jan: Første Nyttårsdag ble tilbragt med vertsmor og vertsfar ombord på Nelsons båt. Vi tøffa opp til byen Edmonds, nord for Seattle. -Der la vi til kai midt i sentrum, og fikk en egen minibus med sjåfør til disposisjon til å kjøre oss opp til hovedgata. Det var ikke mange butikker åpne i Edmonds første nyttårsdag, så vi vandra stort sett bare rundt i sentrum, før vi tøffa tilbake til Gig Harbor. Dagen starta veldig bra, og vi hadde knapt en bølge på vei til Edmonds, men på vei hjem hadde været blitt litt værre, og bølgene hadde blitt større... -Heldigvis ble jeg ikke sjøsyk. Dagens høydepunkt var da Nelson skulle legge til kai i Edmonds, og ikke klarte å finne noe sted å legge til. -Han måtte derfor gå ut og styre båten ved hjelp av rattet på utsida, mens jeg ble etterlatt inne i kabinen for å kommunisere med havnesjefen i Edmonds på radioen.

Onsdag 2.Jan: Det var tøft å komme seg opp av senga klokka halv 7, men det måtte jeg, for nå begynte skolen igjen. -Som vanlig jobba jeg i studentbutikken i lusnjen, og etter skolen dro jeg ut.

Torsdag 3.Jan: Jeg følte meg ikke særlig bra på skolen, og ved flere anledninger var jeg på nippet til å kaste opp... Derfor fant jeg ut at det var best å droppe kjøreskolen, og heller gå hjem. Sheri likte ikke at jeg var dårlig, og bad meg legge meg til å sove, men før jeg fikk gjøre det måtte jeg spise et fat med salt-kjeks, og drikke ei flakse 7Up, da det visstnok skal hjelpe mot dårlig oppkast. Jeg la meg i 4-tida, og stod opp igjen klokka halv tolv. Da snakka jeg litt med Nelson, før jeg gikk tilbake til senga mi.

Fredag 4.Jan: Selv om han sov mange timer kvelden før, presterte Håkon å forsove seg, enda han hadde stilt vekkerklokka si og alt. -Heldigvis var Nelson så grei å kjøte til skolen. Da jeg kom hjem gikk jeg igang med kjesvasken min. -Først vaska jeg håndklær, laken og dynetrekk, før jeg gikk i gang med gensere og t-skjorter, før jeg gikk runda av med sokkene mine. Jeg tenkte at jeg skulle spare strøm, så isteden for å tørke håndrlær, sengetøy og sokker hver for seg, så skulle jeg tørke dem samtidig... -Det jeg ikke tenkte på var at det kanskje ble fult i trommelen, for da alt var fedig "tørka" var det fortsatt fuktig, og det måtte henges opp til tørk. Sist gang jeg vaska gensre og t-skjorter slengte jeg dem i tørketrommelen. -Det skulle jeg ikke ha gjort, for en av favoritt-gensrene mine krympa... Derfor bestemte jeg meg for å ikke å tørke klærne mine i trommel mer, men heller henge dem opp til tørk. Problemer et bare at jeg ikke hadde noe sted å henge alt dette. Jeg har faktisk ikke noe sted å tørke klær i det hele tatt. -Heldigvis var jeg i det oppfinnsomme hjørnet denne dagen, og fant ut at et strech-laken kunne strekkes over de høye stolpene i hjørnene på senga mi for tørking, og at jeg kunne henge sokkene ned fra lakenet. -Det så ganske komisk ut, men det var veldig effektivt. Gensre og t-skjorter ble hengt på kleshengere og heng på dusjforhengsstanga, i vinduskarmer, gardinstenger, dørkarmer, og alle andre finurlige steder. -Midt oppe i all kreativ tenking for å få klærene mine tørre, ringte Hilde og ville snakke med meg. Vi snakka skit ei lita stund, noe som er veldig koselig.

Lørdag 5.Jan: Nelson måtte inn til Seattle på jobb tidlig på morgenen, og etterlot meg og Sheri sovende. Jeg stod opp i elleve-tida, til tomt hus, og tom mage. Sheri sov fortsatt, og jeg fant ikke noe godt å spise til frokost, så jeg gikk igang å bake en pizza. Da Sheri omsider stod opp hadde jeg en rykende fersk pizza med masse digg på toppen rykende varm på kjøkkenbenken. Klokka ett dro Sheri og besøkte ei av venninnene sine. -Rett etter hu dro ringte morfar. Det var en av de største høydepunktene så lang... Jeg kjente en tåre eller to i øyekroken mens vi snakka. Vi snakka masse skit som vanlig, "Just like in the good old days" Etter morfar og jeg hadde lagt på ringte Hilde igjen. Vi snakka ei god stund, før jeg gikk igang med klesvaken min igjen. -Mamma lærte meg alltid at nye klær bør vaskes for seg selv, og nå var det på tide å vaske alle klærne jeg fikk til jul, i tillegg til at alt av hvite klær, dongeribukser, og ting man har innenfor buksene skulle vakes. Midt oppi all vaskinga ringte telefonen, og nok en gang var det Hilde som ringte... -Noe sier meg at noen i Trondheim savner storebroren sin litt.. Etter en liten time på telefonen med Hilde fortsatte jeg med klesvaksen. Etter fadesen med tørketrommelen dagen før, og t-skjorta som krympa, tok jeg ikke sjansen med tørketrommelen en gang til, så jeg hang alt, bortsett fra dongeribuksene til tørk på kleshengere på rommet mitt, badet og i gangen. Det så ikke bra ut, og jeg forstod at noe måtte Utpå kvelden kjørte Sheri og jeg inn til Tacoma. Jeg vandra litt rundt på kjøpesenteret, mens Sheri handla. På vei hjem dro jeg innom Starbucks og kjøpte meg en kopp hvit mokka. Vel hjemme begynte jeg å brette litt klær og plassere dem i rettmessige skuffer.

Søndag 6.Jan: Jeg var ikke helt ferdig med kles-tørkinga mi ennå, og klær hang over alt til tørk, så etter vi hadde vært i kirka kjørte Nelson og Sheri og jeg til Renton, ca 45 min nord for Gig Harbor, for å sjekke ut hva de hadde på IKEA. -Jeg har sett IKEA i både Norge, Sverige, Ungarn, og London, men jeg hadde aldri trudd jeg skulle finne et IKEA varehus i Washington. Vel fremme på IKEA gikk vi rett til Restauranten og spiste svenske kjøttboller, før vi tok fatt på "runden". IKEA i Renton var det første, og mest suksessfulle IKEA-huset i USA, og det var stappfult der. Jeg kjøpte meg et tørkestaiv, noe jeg, som du vet, absolut trengte. -Jeg fant meg også en pakke klesklyper, og var strålende fornøyd da jeg satte meg bak rattet og kjørte ut på ekspressveien tilbake til Gig Harbor

Mandag 7.Jan: Jeg våkna i god tid denne dagen, og tok meg god tid til både å dusje, ordne meg og spise, men da jeg var fedig med alt det, og så på klokka, oppdaga jeg hvor dårlig tid jeg egentlig hadde, og skjønte at jeg måtte løpe for å i det hele tatt rekke bussen. For å komme til holderplassen min, må jeg først gå (eller løpe) opp en bratt bakke, og så gå ned en liten bakke. Da jeg kom på toppen av bakken kunne jeg se ned til bussholderplassen, hvor den gule store bussen var i ferd med å kjøre av gårde... -Som en ren refleks la jeg på sprang... Jeg sprang fortere og fortere, en fot foran den andre hele tida. Jeg løp så fort at bena ikke hadde tid til å henge på, så jeg nærmest fløy bortover asfalten. Da jeg kom til holderplassen hadde bussen selvsagt kjørt allerede, men jeg "fløy" etter, og tok den igjen et halvt kvartal senere.. -Bussen hadde nemlig kjørt til side for å gjøre plass for ei sykebil og ei brannbil som kom imot. Jeg fløy opp til bussdøra, og banka på... Bussjåføren lo godt da jeg fortalte hva som hadde skjedd. -Hu fortalte meg at hu pleier å kikke ned alle gatene hu passerer, for å plukke opp folk som er seine, men at hu i mørket ikke hadde sett meg i mørket. Vel framme på skolen var alt som normalt, og da jeg kom hjem tok jeg en masse telefoner til mine utvekslingsvenner, samt at jeg gjorde lekser.

Tirsdag 8.Jan: Jeg våkna litt i seineste laget, og var forberdt til en travel og hektisk morgen, men der tok jeg feil... -I det jeg skulle til å løpe på badet for å ordne meg, fant jeg en lapp fra Nelson, hvor det stod at skolen begynte to timer seinere enn vanlig på grunn av været... Jeg hadde ikke merka noe vær, og kikka ut soveromsvinduet mitt for å finne ut hva som foregikk. -Til min store overrakselse hadde det falt 1/4CENTIMETER snø i løpet av natta, og mange skoler var stengte eller begynte senere. -TÅPELIG!! Jeg gikk tilbake til senga mi, og begynte å surfe litt på nettet, chatte med folk på MSN. Kvart på ni stod jeg opp igjen, ordna meg, og gikk til bussen... Til min store forskrekkelse så jeg bussen stå på holderplassen da jeg kom på toppen av bakken, akkurat som dagen før. -Jeg begynte å løpe igjen, akkurat som dagen før, og til min store glede hadde bussjåføren sett meg, og venta på meg. Vel fremme på skolen var alt kaotisk... Alle timene var korta ned fra 90 til 55 minutter, sånn at vi ikke slutta seinere enn vanlig. -Etter skolen var det klart for den avsluttende skriftlig-prøven med kjøreskolen... Siden jeg ikke var der gangen før visste jeg ikke om prøven, men til min store overraskelse stod jeg, og trenger ikke ta prøven om igjen... -Dessverre er det to prøver jeg må ta om igjen, og hvordan det ender, kan du lese om lengre ned. Etter kjøreskolen var over tok jeg skolebussen hjem, hvor jeg kom til tomt hus. -Nelson og Sheri var ute og gjorde unna noen ærender, så jeg varma opp litt middag, spiste, og satte meg foran PC'n. Etter en liten time kom folket hjem... -De var ikke innomhus i mange minuttene før de dro av gårde igjen. Nelson skulle på et møte i kirka, og Sheri skulle på danseundervisning. -Selv begynte jeg å bli ganske trøtt, så jeg gikk og la meg, sel om klokka bare såvidt hadde passert halv sju på kvelden. Planen var å sove en time, men en time ble til to, og to ble til tre, og Håkon våkna ikke før halv tolv. -Jeg stod opp, drakk litt vann, spiste, og gikk igang med litt blogging, før jeg gikk tilbake til senga mi

Onsdag 9.Jan: Jeg jobba i studentbutikken som vanlig i lusjen, og lagde Milkshakes til den store gullmedalje. I en av timene var vi i biblioteket og jobba med et prosjekt. Mens vi var der, kom bibliotekaren, Mrs. Fitzgerald, og inviterte meg til å bli med familien hennes på slalåm til helga. -Det er mange år siden sist jeg stod på slalåm, men det stopper ikke meg. Øvelse gjør mester vettu. Da jeg kom hjem var Nelson og Sheri ute, så jeg gjorde lekser, pugga litt kjøring, og la meg tidlig

Torsdag 10.Jan: Dette var den viktigste dagen på lenge... -Jeg hadde to prøver jeg måtte ta om igjen for å bli ferdig med kjøreskoleundervisninga mi. Pugginga kvelden før gav full uttelling, og jeg stod med glans. -Det betyr at jeg, om jeg er heldig, risikerer å få lappen i Mai. Da jeg kom hjem fra skolen begynte jeg å pakke til min lille slalåm tur. Da bagen var full gikk jeg igang meg bloggen, før jeg shina opp rommet mitt, og badet mitt. Gjorde også litt lekser før jeg krøp til køys.


Slik var altså jula i Gig Harbor. -Annerledes og spesiell, men veldig innholdsrik. Det ble en blanding av både Norsk og Amerikans jul, uten ribbe, uten kalkun, uten riskrem, uten nisse, men med Solo, Pepperkaker, Smil-sjokolade, Mariekjeks, Melkesjokolade og masse kosleige julekort fra venner og kjente. Ønsker å benytte anledninga til å takke for alle koselige julekort som har kommet i postkassa vår, både før jul, i jula, og på nyåret... -Det strømmer fortsatt på med kort, nesten to uker ute i det nye året. I morra drar jeg som sagt på skiferie, og lover å komme tilbake med detaljerte beskrivelser av meg selv på slalåm om ikke alt for lenge...