Håkon på reisefot

Håkon brukte vårferien fra skolen til å besøke sine Amerikanske Besteforeldre i Arkansas. Noen Av høydepunkene fra turen var to GRATIS netter på hotel, vi spiste masse gratis mat, vi var på hundeveddeløp, jeg ble arrestert, jeg jobba på en taco-restaurant, og jeg besøkte Elvis... Les videre, og du får alle detaljene




Lørdag 29. Mars: Klokka 8 på morran ringte vekkerklokka mi.. Jeg hoppa ut av senga, spurta inn på badet, tok en kjapp dusj og spiste en relativt kort frokost før jeg pakka ferdig. -I ti-tida fylte vi opp Sheri's bil med kofferter, bag'er og alt mulig annet, før Nelson kjørte oss til flyplassen. Vel fremme på flyplassen sjekka vi inn, gav fra oss mesteparten av bagasjen, og stilte oss i kø for sikkerhetssjekk. Jeg glemte å ta av meg beltet mitt før jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen, og jeg ble selvfølgelig stoppa. Heldigvis trengte jeg bare å ta av meg beltet og gå gjennom metaldetektoren en gang til. Vel inne i avgangsterminalen begynte Sheri å bli sutlen, så vi gikk innom ei pizza-sjappe for å spiste, før vi gikk videre til Gate 34 hvor vi tok flyet fra Alaska Airlines til Chicago. Etter tre timer i lufta landa vi omsider i Chicago. Vi kom oss av flyet, og begynte å lete etter flyet til Little Rock, Arkansas. Vi trodde vi skulle fly videre med Alaska Airlines, men av en eller annen merkelig grunn skulle vi reise videre med selskaper American Eagle. Da det omsider gikk opp for oss at vi skulle med et annet fly var vi så forvirra at vi ikke ante hvor vi var, hvor vi skulle eller hvor vi hadde vært. Tilsutt fant vi riktig gate, og vi hadde fremdeles over to timer på oss til flyet skulle ta av. Nå var det jeg som begynte å bli sulten, så vi spiste middag på en liten restaurant på flyplassen, før vi fløy videre til Arkansas. Da vi omsider landa i Little Rock rundt midnatt møtte jeg min Amerikanske bestemor (Rayne) og bestefar (Langley) for første gang. Vi henta bagasjen vår og gikk ut til Langley's bil, en gull-aktig Lincoln TownCar. Vi fylte bagasjerommet og kjørte til byen Bryant, hvor bestemor og bestefar holder til. Til tross for at klokka var nesten ett på natta ville Rayne og Langley vise meg leiligheten.. -En relativt moderne treroms, med kjøkken, stue og gang i ett, to store soverom og et nett lite bad. Etter omvisninga fikk jeg masse gaver; -T-skjorter, bøker, en bag, souvernirer, en caps og masse annet som de hadde liggende til meg. Litt over to på natta fant vi ut at vi skulle legge oss til å sove... -Siden leiligheten bare hadde to soverom, hadde den også bare to senger, så jeg nøyde meg med å sove på sofaen

Søndag 30.Mars: I løpet av natta gjorde værgudene klart at de ikke satte pris på besøk fra Gig Harbor. Ikke bare regna det, men det blåste kraftig, i tillegg til at himmelen buldra og braka samtidig som den lyste opp. Vi våkna til det værste regnværet jeg har sett i mitt liv. Planen var at vi skulle kjøre rundt i Arkansas denne dagen, men med slikt dårlig vær bestemte vi oss heller for å gjøre noe annet. Mandag skulle vi etter planen dra til Tunica i Mississippi, og overnatte på et Casino, men siden været var så dårlig, bestemte Langley og Rayne at vi heller skulle ta to netter på Casinoet. Vi pakka det vi måtte trenge for to netter, fylte opp bilen, og la i vei til Casinoland. Vi hadde ikke kjørt i mer enn et par minutter før vi stoppa på Taco-sjappa Moe's for frokost. Langley er ansvarlig for vedlikehold av alle maskinene til Moe's i Arkansas, noe som gjør at han får så mye gratis mat han vil. Vi spiste en gedigen frokost før vi la avgårde til Tunica. Tunica ligger ca 30 mil fra Bryant, og det regna hele veien. Regnet hadde visstnok pågått i flere uker, og elva Mississippi var 5-6 ganger bredere enn vanlig, veier var oversvømte, hus fløt ned elver, og biler skled rundt på motorveien. Vi måtte holde 50 Km/t store deler av veien, for å unngå å skli på grunn av vannplaninga. Da vi omsider kom fram fikk vi sjekka inn, og vi fikk TO GRATIS hotelrom for TO NETTER. Casinoet vi bodde på het Hollywood Casino. Først funderte jeg på hvorfor de kalte det Hollywood, siden Hollywood er laaaaang unna, men da jeg kom inn gjennom dørene på casinoet skjøte jeg hvorfor. Hele første etasje var full av effekter fra gamle og nye Hollywood-filmer.. -Batman's Batmobile stod parkert i lobbyen, ikke langt unna bilen/tidsmaskinen fra Tilbake til Fremtiden", og en sportsbil fra en eller annen Elvis-film. Veggene var fulle av rekvisitter og kostymer fra filmer som "Titanic", "Forrest Gump", "The Adams Family", "Little Murmaid", og "Indiana Jones". Etter vi hadde installert oss på rommene våre, gikk vi ned i spisesalen. Der venta den største middagsbufféen jeg noen gang har sett.. Ikke nok med at den var stor, den var også gratis, for oss i alle fall... -Du lurer vel på åssen det har seg at vi fikk så masse gratise greier?! -Det har en meget simpel forklaring.. Bestemor og bestefar er stamgjester på casinoet, og de har spilt så mye at casinoet anser dem som VIP's. Etter middagen ville de vokse spille, og siden jeg er under 21, var det ikke snakk om at jeg fikk gå med.. -Bare jeg såvidt nerma meg spillehallen kom det uniformerte sikkerhetsvakter bor til meg for å sjekke I.D.... Derfor fant jeg ut at det var best å gå opp på rommet. -Jeg slo på TV'n og så deler av filmen "Ocean's 11", samtidig som jeg spilte kabal med meg selv. Da filmen var over ville jeg høre på musikk, men jeg fant ikke iPod'en min. Etter hvert gikk det opp for meg at jeg måtte ha lagt den igjen i bilen, så jeg gikk ut på parkeringsplassen for å se om jeg kunne se den inne i bilen.. -Jeg visste ikke hvor Langley hadde parkert, så jeg vandra rundt i et kvarter før jeg omsider fant bilen.. I mørket klarte jeg ikke se stort mye, så jeg trykte på et panel på førerdøra, og hele bilen lyste opp, både utvendig og innvendig. Jeg gikk rundt bilen flere ganger, og kika inn i alt av dører og vinduer, uten å finne iPod'en min. Mens jeg stod der og kika inn i bilen hørte jeg en annen bil komme opp bak meg, og en stemme spurte hva jeg holdt på med. -Det var en av sikkerhetsvaktene på Casinoet. Han kunne fortelle meg at det var over 170 kameraer på parkeringsplassen, og at de hadde sett min "mistenkelige oppførsel". Jeg prøvde å forklare situasjonen, men vakta hadde vaskeligheter med å tro meg, og han bad meg sette meg inn i bilen hans. Jeg ble kjørt tilbake til Casinoet, hvor de prøvde å få tak i Langley, sånn at han kunne bekrefte at jeg var barnebarnet hans, og at det var hans bil. Til tross for gjentatte forsøk på å få tak i Langley dukka han ikke opp, og jeg ble holdt i varetekt av vaktene i over tre kvarter. Omsider gikk det opp for meg at han kunne ha gått opp på rommet. Jeg fant en telefon, og ringte opp på rommet, og sant nok, der var Langley. Han hadde gått opp et par minutter før jeg ble arrestert, og hadde ikke hørt at han ble ropt opp på høytaleranlegget. Siden jeg omsider fikk kontakt med Langley lot vaktene meg gå. -Jeg gikk opp på rommet og forklarte Langley hva som hadde skjedd, og han brøt ut i ei skikkelig latterkrampe. Han syntes det var uhyre artig, og hadde vaskellig med å slutte å le. Jeg gikk over til Sheri og Rayne's rom, og fortalte Sheri hva som hadde skjedd.. -Hu syntes også det var uhyre artig, men lo ikke så mye som Langley hadde gjort. Rayne var fortsatt nede og spilte, så jeg fikk ikke fortalt henne hva som hadde skjedd.. Istedenfor gikk jeg til brusautomaten nede i gangen, og kjøpte meg en Dr. Pepper. På vei tilbake gikk jeg meg bokstavelig talt på bestemor, og jeg fortalte henne hva jeg hadde opplevd. -Hu syntes litt synd på meg, så hu henta nøklene til bilen, og ble med meg ut for å lete, uten hell.. iPod'en var søkk vekk.

Mandag 31.Mars: Like før klokka ni ringte telefonen på rommet, og i halv-søvne tok jeg av røret. -Det var bestefar Langley som kunne fortelle meg at jeg hadde 30 minutter på å gjøre meg klar til frokost... Gamlingene hadde alt vært oppe i flere timer, og hadde forlengs inntatt vadinogulvet. Jeg tok en kjapp dusj, og kledde på meg, før jeg tok heisen ned til restauranten. -Nok en gang spanderte casino-sjefen maten vår. Etter frokost gikk vi opp på rommene og henta det vi trengte for en dag i Memhpis, Tennessee. På vei opp til rommet gikk det opp for meg hvor iPod'en min var.. -Da vi kom fram dagen før hadde jeg plugga den inn til lading i det eneste støpselet jeg fant, nemlig BAK kjøleskapet på rommet.. -Passe flau måtte jeg innse at alt som skjedde kvelden før kunne vært unngått dersom hjernen min hadde virka som den skal. Vi la av gårde med Graceland, Elvis Presley's hjem som mål. Regnet hadde roet seg ned, og det kom ikke så mye som en dråpe ned fra himmelen hele formiddagen. Sheri og jeg kjøpte billetter som gjaldt for omvisning i Elvis' hus, inngang på bilmuseet, inngang til eo utstilling av noen av klærne til Elvis, pluss omvisning på Elvis' to fly. Rayne og Langley hadde alt vært på Graceland, og ble igjen ved inngangen mens Sheri og jeg tok bussen opp til huset for å se oss om. Det var utrolig artig å se alt samment... -Jeg tok masse bilder, og hadde det utrolig kjekt. "Høydepunktet" var Elvis' gravstøtte i hagen. Hele familien han ligger gravlagt der. Det var utrolig stort å se hvor mange blomsterbuketter, bamser, kort, og bilder folk har lagt ned foran grava hans. Neste stopp på turen var bilmuseet.. -Sheri var ikke særlig interresert i bilene, så hu gav billetten sin til Langley. Inne i bilmuseet så vi alle "lekene" til Elvis, og høydepunktet var såklart hans ROSA Cadillac. Etter flere timer i Graceland kjørte vi til en hundeveddeløpsbane i Arkansas. -Jeg hadde bare sett slike løp på TV, så bestemor fant ut at hu skulle ta meg med dit. Siden jeg er under 21, hadde jeg framdeles ikke lov til å gamble, men bestemor gambla for meg, og tror du jammen ikke at jeg vant litt penger. Etter 7 løp fant vi ut at vi skulle spise middag på restauranten på veddeløsbanen, og nok en gang fikk vi rabatter og avslag i pris.. Vi betale kun 30kroner hver for en middagsbuffé. Dessverre var maten dårlig, servicen var dårlig, men desserten var god, så vi spiste oss mette på dessert. Etter middag kjørte vi tilbake til Casinoet i Mississippi, hvor gamlingene brukte mesteparten av kvelden på å gamble, mens jeg stod ute i regnet og prøvde å ta bilder av lyn på nattehimmelen. -Da jeg omsider gav opp, var jeg både gjennomvåt og kald og elendig, så jeg gikk opp på rommet og la kabal igjen

Tirsdag 1.April: Nå var hotellet lei av å spandere alt mulig rart på oss, og vi måtte pent betale frokosten vår selv denne dagen.. -Men bestemor Rayne hadde andre planer. Hu hadde funnet en kupong som gav oss $10 rabatt på frokosten, så da vi skulle betale, måtte dama i restaurantkassa fram med KALKULATOR for å trekke $10 fra et annet tall.. Det var det mest komiske jeg noen gang hadde sett. Etter frokost gikk vi opp på rommene og pakka sammen det vi hadde av klær, souvernirer, ting og tang, før vi sjekka ut, og kjørte tilbake til Bryant i Arkansas.. På vei "hjem" stoppa på et slags kjøpesenter fult av fabrikkutsalgsbutikker.. Jeg kjøpte meg ei jakke, noen klær og ei lommebok, som viste seg å være to lommebøker, så jeg måtte betale dobbel pris. På vei tilbake til Arkansas begynte det jaggu meg å regne igjen, og nok en gang måtte vi kjøre kjempesakte på motorveien, mens semitrailerne suste forbi. Vi stoppa på en pizzarestaurant utenfor Bryant og spiste middag før vi omsider var "hjemme" igjen. Jeg pakka ut, og så litt på TV, før jeg sjekka e-posten min, og hjalp Rayne med å brenne bildene hun tok på turen inn på en CD for meg


Onsdag 2.April: Både Rayne og Langley måtte på jobb denne dagen, og uten bil var det lite jeg og Sheri kunne finne på.. -Derfor bestemte jeg meg for å bli med Langley på jobb på Taco-restaurantene hans, mens Sheri ble med Rayne på klesbutikken hennes, som ironisk nok ligger så og si vegg-i-vegg med hverandre. Jeg hjalp Langley med praktiske ting som skifting av lyspærer, kosting av gulv, fiksing av diverse duppedingser og så videre på restaurant 1, før vi kjørte inn til North Little Rock til reastaurant 2, hvor vi skulle hente en nøkkel til et lagerbygg.. Ei av de som jobba i butikken ville at jeg skulle snakke til henne "in Norway", men jeg nekta.. Langley og jeg kjørte til lagerbygget og fylte det opp med verktøy, før vi dro og fikk kopiert noen nøkler. -Resten av dagen tibragte vi på restaurant 1, mens Sheri framdeles shoppa i Rayne's butikk... Jeg begynte etter hvert å bli lei av Moe's Taco, så jeg gikk over til klesbutikken, og hjalp til med å rydde på lageret. Da gamlingene omsider vår ferdige på jobb spiste vi middag på en sandwich-restaurant, før vi dro tilbake til leilighetern for å pakke og gjorde oss klare til å dra hjem

Torsdag 3.April: Dette var min siste dag i Arkansas. Langley lagde frokost og vi gjorde oss klare til å reise hjem. Flyet fra Arkansas gikk ikke før i 4-tida på ettermiddagen, så vi hadde masse til til å kjøre rundt i fin-været. Vi stakk blandt annet innom restauranten hvor dama ville at jeg skulle snakke "Norway" til henne.. Omsider fant hu ut at jeg skulle si navnet hennes på norsk. Jeg spurte hva hu hette, og hu svarte "René". -Jeg sa: På Norway blir det "René". Alle brøt ut i latterkrampe, og René sa bare "SHIT!", og gik sin vei. Videre kjøre vi til Downtown Little Rock hvor jeg handla en masse souvernirer. Da vi omsider kom til flyplassen og skulle sjekke inn fant vi skranken til Continental Airlines tom. Vi gikk rundt og leta etter noen som kunne sjekke oss inn, da jeg tilfeldigvis oppdaga selvinsjekkingsautomaten i et lite hjørne. Sheri hadde nå blitt relativt forvirra, så jeg bad henne stå helt i ro sammen med bagasjen, mens jeg gikk og sjekka oss inn. Endelig var vi sjekka inn, bagasjen var droppa av, og vi var gjennom sikkerhetskontrollen. Nå var det igjen til for mat, så vi gikk innom en Burgerking. Etter middag fant vi flyetvårt, et bittelite fly fra Continental Express, med hele 48 seter. Flyet tok oss til Huston i Teaxas. Vi ankom Texas litt i seineste laget, og hadde kun 20 minutter på oss til å finne flyet som skulle ta oss til Seattle.. Vi måtte løpe rundt, ta et tog, løpe litt mer, og ta rulletrapper opp og ned, fram og tilbake. Mens vi løp, lukta Sheri popcorn. -Sheri elsker popcorn, og lukta gjorde at hu begynte å gå i stedenfor å løpe.. -I frykt for å miste flyet tok jeg på meg "streng-stemmen" og sa at det ikke var tid til å kjøpe popcorn, og bad henne løpe. Omsider fant vi gaten, og selvsagt rakk vi også flyet. -Og ikke nok med det, rett ved siden av gaten var det en popcorn-kiosk. Siden Sheri var så flink og hørte etter meg fikk hu lov til å kjøpe popcorn. Vi hadde faktisk nesten 20 minutter tilgode før flyet fra Continental Airlines (forøvrig det fjerde flyselskapet vi reiste med) skulle ta av. Da vi omsider landa i Seattle kom Nelson og henta oss på flyplassen, og vi kjørte hjem til Gig Harbor... Vi var ikke hjemme før langt over midnatt, og jeg kom meg ikke i seng før klokka var passert to på natta


Dette var en kort oppsumering av vårferien min... Jeg hadde det kjempekjekt, til tross for at jeg ble arrestert, og måtte løpe rundt på flyplasser.. Alt i alt tør jeg påstå at det var en vellykket tur, og nå har jeg fått meg to nye besteforeldre også:-D