Januar og Februar

Endelig kom det altså et nytt innlegg på denna bloggen min.. -Jeg har ikke hatt tid til å skrevet på lenge, og det er masse som har skjedd.. Siden sist har våren for alvor slått inn, og nå er det alt blitt sommervær. I skrivende stund (24.feb) skinner sola fra skyfri himmel, og det er skikkelig sommerlig vær.Slik har det vært i lang tid alt, og jeg liker det. Siden sist har jeg også lært å stå på slalåm, vært på ranch week-end, vært syk og rydda rommet X antall ganger


Fredag 11.Jan: Jeg våkna relativt tidlig, men etter å ha gjort lekser til langt på natt var det vanskellig å komme seg ut fra under dyna... -Alarmen gikk av klokka 6, men jeg var ikke oppe før 55 minutter seinere. Dette var dagen jeg skulle på slalåmweek-end (-ja, det skrives med Å) på fjellet med skolebibliotekaren, Mrs. Fitzgerald og familien hennes i bobilen deres. Jeg hadde masse pikk-pakk, så Nelson kjørte meg og all bagasje opp til skolen. -Vel framma droppa jeg av bagasjen i biblioteket før jeg løp av gårde til kjemi-klasserommet mitt. Jeg hadde en vanlig dag med Kjemi, Biologi, Matte, Advisory, Drama, Business og Historie. I businessklassen min fikk jeg høre at en av lærerene mine hadde snakka med en annen elev om mine prestasjoner i klassen hennes. Denne eleven kunne også fortelle meg at jeg hadde et par innleveringer som ikke var levert inn. -Jeg ble sånn passe forfjamsa, og gikk for å snakke med denne læreren med en gang, men da jeg kom til klasserommet hennes var det tomt, så jeg gikk inn og skrev en lapp til henne om at jeg trengte å snakke med henne, og at jeg skulle komme innom etter skoletid. Da jeg kom tilbake var klasserommet låst, og på døra hang det en lappe som sa "C U Monday". -Hu hadde dratt, så jeg gikk til biblioteketet for å forberede meg på å dra på vår lille utflukt. Vi kjørte hjem til Mrs. Fitzgerald og familien hennes, pakka full kjøleskap, og la av gårde på landeveien i den største bobilen jeg noen gang har sett... -Det er faktisk feil å kalle den for en boBIL, for det er den så absolutt ikke. Vi la nemlig avgårde i en 40 fot lang buss, med rom som "popper" ut av veggen, kjøkken, skinnsofaer, soverom, bad med dusj, og eget toalett.. -Jeg fant også DVD-spilleren som selvsagt var kobla opp til TV'n. Jeg fant dobbeltkjøleskapet som selvsagt hadde en dobbeltfryser, jeg fant også spillemaskina X-Box, som også kan kobles opp til TV'n. Vi forlot Gig Harbor i halv 5-tida, og var framme ved White Pass tre timer senere... Da hadde jeg alt rukket å sove hele tre ganger. -Da vi kom fram spiste vi, spilte X-box og snakka før vi gikk og la oss

Lørdag 12.Jan: Jeg er ikke sikker på når jeg våkna, men det må ha vært relativt seint, for alle andre var oppe alt, og det var lydene fra dem som vekte meg. -Jeg stod opp, gikk på badet, for som du vet, bo"bussen" har eget bad, jeg ordna meg og spiste frokost før jeg ikledde meg slalåm-utstyret mitt. -I halv ti-tida var vi alt ute, og klare for å ta fatt på bakken, som ligger rett ved siden av bobil-parken. Vi tok bena fatt, og kryssa motorveien, og var bokstaveligtalt midt i bakken. Jeg fikk heiskort og ski, og var klar til å entre skiheisen opp bakken. -Da vi omsider var på toppen, skulle Mr. og Mrs. Fitzgerald, eller Dan og Connie, som jeg fikk streng beskjed å kalle dem, vise meg åssen man kommer seg ned fjellet igjen. -Som den nybegynneren jeg er, tok jeg det veldig, VELDIG rolig i starten, og tok en sving før jeg tok en liten pause, så en ny sving, pause, ny sving, pause. Det tok i allefall 20 minutter før jeg kom ned de 50 første metene, men da jeg omsider kom dit ble jeg mer selvsikker, og prøvde meg på to svinger av gangen. To svinger ble til tre, tre til fem, fem ble til sju, og før jeg visste ordet av det var jeg på bunnen, selv om det tok meg nesten en time. I løpet av denne timen ramla jeg minst 20 ganger, og slo nakken min kraftig i ett av fallene. Da vi omsider kom ned på bunnen av fjelllet var det lunsj-tid, så vi dro tilbake til bussen for å spise. Etter en rask og lettvint lunsj dro vi tilbake til bakken, og nå gikk alt mye lettere. Jeg ramla nesten ikke i det hele tatt, og jeg brukte ikke mer enn 15 minutter ned. -Jeg rakk å kjøre hele 5 turer før anlegget stengte, og det gikk bedre og bedre for hver gang. Tilbake i bussen kom jeg meg ut av alt ski-utstyret, og gjorde meg klar for en aldri så liten lur, men der tok jeg alvorlig feil. I steden for spiste vi M&M og så en snowboard-DVD... Vi spiste ikke godteri M&M, men Milk and Mexican. -Nachochips med salsa og melk. Utpå kveldinga kom folk over fra de andre bobilene. Det var veldig artig, jeg møtte masse nye folk, og alle så ut til å kose seg. Denne kvelden krøp jeg til køys med stive lår og hofter, forslått nakke, rennende nese og med selvtilliten på topp.

Søndag 13.Jan: Jeg sov veldig dårlig natt til Søndag, delvis på grunn av smerte i nakken etter et stygt fall, delvis på grunn av kulda og delvis på grunn av mareritt. Jeg klokka var nærmere fire da jeg omsider slukna. Planen var at vi skulle forlate bobila i halv ni-tida på morran, men jeg var ikke våken nok til å ta skia fatt så tidlig, så resten dro av gårde, og forlot meg sovende i bussen. Da jeg omsider våkna spiste jeg frokost og ordna meg, før jeg gikk meg en tur. Ved lunsj-tider kom resten tilbake til bussen for å spise. Etter lunsj bar det ut i bakken, selv for Håkon med nakkevondt. Til mon store overraskelse huska jeg alt jeg lærte dagen før, og kom meg ned bakken på under 5 minutter. I løpet av ettermiddagen rakk jeg å komme meg ned bakken hele 15 ganger. Jeg ble mer og mer selvsikker for hver gang, og etter hvert suste jeg nesten ned bakken på en brøkdel av hva jeg presterte dagen i forveien, og jeg var svært så fornøyd med meg selv da jeg satt i bobussen på vei tilbake til Gig Harbor. Da jeg kom hjem løp jeg rett i dusjen, flr jeg la meg til å sove. Jeg hadde stått på slalåm for første gang i mitt liv, og jeg er hundre prosent sikker på at nordmenn, førdt med ski på beina eller ikke, har mulighet til å lære bare de går inn for det.

Mandag 14.Jan: På skolen var ikke alt som før. Det jeg fikk høre på fredag irriterte meg fortsatt, og jeg hadde bestemt meg for å snakke med læreren, noe hun ikke hadde lyst til, og hu avviste meg. Jeg ble så irritert, at jeg i friminuttet gikk rett til rektoren. Hu tok saken veldig alvorlig, og skulle snakke med læreren det gjalt. Resten av dagen gikk som vanlig, og da jeg kom hjem gjorde jeg unna lekser og sånn før jeg bestemte meg for å kjøpe meg et nytt digitaltkamera. Mitt var så dårlig at det var uutholdelig. Nelson hadde en kupong på et relativt brukbark HD-kamera fra Kodak med widescreenskjerm, 12.MpX, bevegelsessensor, ansiktsgjenkjennelse og det som verre var. -Kameraet kosta $200, noe som ikke så aller værst i det hele tatt, så jeg slo til

Tirsdag 15.Jan: Jeg og Amanda i dramaklassen min bestemte oss for å melde oss på dramakonkurransen, og har såvidt begynt å lese på manuset vi må pugge til i april. Da jeg kom hjem fra skolen kunne nelson fortelle at noen hadde ringt fra aspect, og at jeg tydeligvis var i trøbbel. Måten jeg hadde håndert lærer-saken hadde ikke falt i smak hos aspect, og folket var ikke særlig blide på meg. Jeg frykta det værste, men heldigvis gav de meg kun en advarsel. -Neste gang noe slikt ser, blir jeg sendt hjem.

Onsdag 16.Jan: Jeg jobba i studentbutikken som vanlig i lusnjen. Dessverre var dette min siste dag, og det var tungt å vite at jeg lagde milkshakes for siste gang. Jeg hjalp også til med å organisere et nytt system i butikken, og flytta svære espresso-maskiner rundt. Etter skolen var det oppstart på dramaklubben i kirka igjen

Torsdag 17.Jan: Dette var en helt vanlig dag, og jeg gjorde unna en god porsjon lekser etter skoletid

Fredag 18.Jan: Etter skolen skulle jeg endelig kjøre opp... -Jeg var passe nervøs, og gjorde mange teite feil, og klarte dessverre ikke oppkjøringa mi. Passe skuffa over meg selv dro jeg hjem og gjorde unna helgas lass med lekser, før jeg begynte å pakke til en aldri så liten helge-utflukt til Miracle Ranch med 70 andre utvekslingsstudenter.

Lørdag 19.Jan: Aspect arrangerte Midt-Års Orientering for alle studentene i vest-Washington, og stua alle sammen inn på en ranch. Der hadde vi masse informasjonsmøter, men også masse sosialte opplegg, som for eksempel basketball, fotball, football, foosball, bordtennis, biljard, kortspill og så videre. Utpå kvelden hadde to av jentene prestert å sette ei av hyttene på fyr ved å plassere en madrass rett foran en brennende varm radiator. Vi hadde ei kjempeartig helg, og jeg fikk mange nye venner fra hele verden. Jeg og en gjeng andre satt oppe store deler av natta og snakka, så det ble ikke veldig mye søvn på meg, men det hadde ikke så mye å si

Søndag 20.Jan: Vi dro hjem fra ranchen, jeg pakka ut, rydda rommet, og la meg til å sove tidlig

Mandag 21.Jan: Martin Luther King-dagen er helligdag i USA, så Nelson og Sheri ville at vi skulle komme oss ut, og dyrke deres favoritt-sport, nemlig truging. Planen var kjøre opp til fjellene rundt Port Angeles, tre timer nord for Gig Harbor. Vi brukte lang tid på å pakke, og stoppa flere steder på vei til fjellet, og da vi omsider kom dit var det så sent at fjellveiene var i ferd med å stenges for dagen. Det var et stort nederlag. Heldig vis var det andre ting vi kunne gjøre i Port Angeles også, så vi dro til ei fin og lang sandstrand og gikk en lang tur langs vannkanten

Tirsdag 22.Jan: Tirsdager er kjekke dager å gjøre lekser på, og denne dagen var ikke noe unntak

Onsdag 23.Jan: Stine, ei av jentene jeg traff på ranchen og jeg planlegger å dra til Los Angeles sammen i mai, så vi satt i telefonen og planla i mange timer. Jeg droppa dramaen denne dagen, og satt istedenfor hjemme og pugga til eksamenene mine neste dag

Torsdag 24.Jan: Jeg var sånn passe trøtt etter å ha pugga store deler av natta, men dro meg ut av senga ti minutter før bussen kom for å hente meg. I første time hadde jeg eksamen i Biologi, og i siste time var det eksamen i Business. Dramaklassen min hadde ei forestilling for en ungdommskole etter skole tid. Da jeg kom hjem var det på tide å pugge igjen. Jeg sovna med bøkerne i fanget. Utpå kvelden ville Sheri at vi skulle bestille fkybilletter til vi skal til Arkansas for å besøke mamman hennes. Jeg stod opp, men jeg må ha gått i søvne, for uansett hvor hardt jeg prøver, kan jeg ikke huske noe av det. -Vi hadde visstnok bestilt billetter, og jeg hadde kjefta på Sheri fordi billettene var for dyre. Kanskje like greit at jeg ikke husker.

Fredag 25.Jan: Jeg slet med å komme meg opp denne morgenen også, men måtte avgårde til skolen, for jeg hadde nemlig eksamen i kjemi, matte og U.S. History. Midt i matteeksamenem min måtte jeg dra fra klassen, fordi dramaklassen min skulle ha nok en opptreden. Jeg var så utslitt etterpå, at jeg presterte å sovne under Historieeksamenen min. Vel hjemme la jeg meg til å sove et par timer. Da jeg stod opp fikk jeg bekreftelse på at jeg skal til L.A. med Stine 24.-29.Mai. Gleder meg masse!

Lørdag 26.Jan: Nelson og Sheri ville vise meg DelstatsHovedstaden Olympia, som ligger et lite stykke sør for Gig Harbor. Vi starta hjemmefra relativt tidlig, og kjørte rett til restauranten Kelly's for frokost. Derifra gikk jeg over gata, og rett innom den Skandinaviske souvernirbutikken i Gig Harbor for å kjøpe Melkesjokolade, men til min store overraskelse var de utsolgte. Mens jeg var der fikk jeg vite at Neslon har vært der flere ganger for å få folka som jobber der til å oversette bloggen min for han, enda jeg har oversatt for han støtt og stadig. Jeg ble litt småsur, og ikke minst skuffa. (Så, hvis du sitter og oversetter dette for Nelson, så liker jeg det ikke) Vi kjørte videre til Cabela's, som minte veldig om sportsbutikken XXL i Norge. Vi var inne i butikken i nesten halvannen time. På vei ut ble jeg stoppa av ei dame som solgte t-skjorter til inntekt for ett eller annet veldedig, og før jeg viste ordet av det hadde jeg kjøpt to t-skjorter. Da vi omsider kom til Olympia gikk vi opp til State Capitol, som er bygningen hvor alle viktige avgjørelser for Washington blir tatt. -Dessverre kom vi rett før stengetid, og fikk bare så vidt sett innafor døra. Mens vi var i Olympia kjøpte jeg et par souvernirer, og en kopp kaffe. På vei hjem stoppa vi i Tacoma. Nelson og SHeri hadde et par ærender de måtte ta seg av. Jeg fikk kjøre hjem fra Tacoma. Da vi kom hjem, fant Sheri ut at vi trengte å dra på butikken, så jeg ble med henne. Da vi kom hjem lagde jeg Macaroni and Cheese, en ekte amerikansk rett, mens Sheri lagde tidenes nydeligste sjokoladekake

Søndag 27. Jan: Vi dro i kirka som vanlig, og etter gudstjenesten dro vi og spiste frokost. Da vi kom hjem ringte jeg Stine, og vi bestilte flybilettene til L.A. På kvelden så jeg en film

Mandag 28.Jan: Dette var siste dag i første semester, og skolen slutta tidlig. Jeg hadde store deler av formiddagen ledig, så Nelson og jeg dro inn til Seattle til den største båtutstillinga i USA. Vi vandra rundt og kika på båter og Nelson snakka med masse folk, mens jeg tok hundrevis av bilder av alle slags båter. Vi fikk noen gratisprøver og sånn, i tillegg til gratis suppe på en fancy restaurant. Jeg likte ikke suppa i det hele tatt, så på vei hjem fra Seattle stoppa vi på burgersjappa Wendy's så jeg fikk kjøpt meg noe å bite i. Mens jeg var der merka jeg at tanken begynte å fylle seg opp, så jeg gikk innpå rommet med hjertet i døra for å lette trykket. Mens jeg var der kom en uteligger inn og begynte å spørre meg om penger. Han stod rett foran døra, så jeg kom meg ingen vei, og følte meg ganske trua. Jeg hadde bare bankkortet mitt på meg, og ville ikke gi han det. Jeg var redd han skulle komme til å drepe meg, men heldigvis godtok han at jeg ikke hadde penger, og slapp meg ut. Jeg bestilte meg en burger, og en stor Dr.Pepper. Dama i kassa presterte å gi meg en medium Dr.P, så da jeg sa ifra helte hun den over i et større beger, og gikk for å fylle det helt opp. Sjappa var i ferd med å stenge, så jeg tok maten med meg hjem. Da jeg kom hjem oppdaga jeg at hu på Wendy's hadde etterfylt med Cola, og kombinasjonen Dr.P og Cola smakte PYTON, og er ikke til å anbefale

Tirsdag 29.Jan: Utslettet på hendene mine hadde blitt veldig mye værre den siste tida, så etter skolen tok Nelson og Sheri meg til en doktor i Puyallup. Doktoren gav meg en diagnose, og skrev ut noen sinnsykt dyre medisiner til meg. -Så dyre at de ville koste meg en helt måndeslønn, noe jeg absolutt ikke har råd til, så Sheri ringte til legekontoret, og ei av de som jobba der lovte å sende noen gratisprøver i posten

Onsdag 30.Jan: Jeg hadde ansvaret for deler av dramaundervisninga i Chapel Hill denne dagen. -Det var kjempeartig, og barna så ut til å like det

Torsdag 31.Jan: Gratisprøvene mine kom, og det viste seg at legedama hadde sendt medisiner for over 15oo kroner til meg.

Fredag 1.Feb: Jeg hadde praktisk eksamen i drama, og jeg og Amanda i klassen min framførte en scene fra stykket "The Ledge, Ledger and The Ledgend". Vi hadde ikke øvd på lenge, og det gikk så som så med framføringa vår. Heldigvis hadde læreren sett oss øve, og visste hva vi er gode for, og gav opp topp karakter, i tillegg til at han spurte om vi kunne tenke oss å kjempe for Peninsula High School i delstatskonkurransen for High School Drama i April. Vi ble lettere sjokka, og kunne hverken svare ja eller nei, men bestemte oss for å tenke på det.

Lørdag 2.Feb: Jeg sov lenge, gjorde klesvask, rydda rommet, og brukte mye tid på å fylle ut en haug med forsikringsskjemaer i håp om å få igjen penger for legebesøket mitt

Søndag 3.Feb: Nelson skulle på CoastGuard skole i Virgina, og dro tidlig på morgenen. Utpå formiddagen dro jeg og Sheri inn til Tacoma sånn at jeg fikk øvd litt på kjøringa mi, jeg har nemlig ikke planer om å stryke på oppkjøringa igjen. Etter en time med kjøring dro vi til Tacoma Mall. Der kjøpte jeg meg en radio som jeg kan sette iPoden min i, og så strømmer all musikken min ut fra radioen. Da vi kom hjem var det blitt ganske sent, så jeg gjorde ikke stort mye annet enn å finne senga mi

Mandag 4.Feb: Sheri hadde en treg dag på jobb, så da jeg kom hjem dro vi ut og trente på kjøringa mi igjen. Vi dro inn til Tacoma igjen, og kjørte rundt i halvannen time. Da vi kom hjem følte jeg meg ikke særlig bra, så jeg gikk og la meg for å sove et par timer. Jeg stod opp i åtte-tida og gjorde lekser, før jeg gikk tilbake til senga mi

Tirsdag 5.Feb: Jeg var ikke helt i form enda, så dette var en ganske simpel dag; skole, sove, lekser, sove

Onsdag 6.Feb: Soving ble denne ukas store hit, så da jeg kom hjem fra skolen gikk jeg, ja du har vel gjetta det alt, rett til senga mi. Jeg sov en liten time før jeg dro til Chapel Hill på dramaklubb. I psykologiklassen min hadde jeg i oppgave å observere et barn i en time, så jeg valgte et tilfeldig offer i klubben som jeg obserberte, og skrev en rapport på.

Torsdag 7.Feb Jeg hadde en relativt grei dag på skolen, men ikke noe veldig spennende skjedde. Da jeg kom hjem fant jeg min gode venn, senga. I ni-tida på kvelden stod jeg opp og gjorde lekser, og spiste før jeg gikk tilbake til senga. I mørket presterte jeg å knuse en tallerken, så da måtte jeg gå i gang med å koste opp sånn at ingen skulle få glass i tær eller poter.

Fredag 8.Feb: Etter skolen gjorde jeg lekser og gikk en tur. Utpå kvelden ville Sheri dra til bokhandelen Borders. Der kjøpte jeg en DVD som jeg så før jeg la meg til sove

Lørdag 9.Feb: Sheri hadde lovt meg å tre øvelseskjøringer med henne, og denne dagen var det duket for tur nummer tre. Før vi forlot "The Harbor" kjøre vi Kitty (katta vår) til dyrefrisøren sånn at hun skulle få seg en hårklipp. Etter en times kjøring i Tacoma dro vi til Super Mall i Auburn. Der kjøpte jeg meg ei pute, en klespose og nye tallerkner til Sheri. Da vi kom hjem hadde vi en beskjed på telefonsvareren om at Kitty ikke hadde oppført seg hos frisøren, og at vi måtte komme å hente henne, til tross for at hun bare var halvklipt. Kattedyret så ikke ut i det hele tatt, og det var et komisk syn som møtte oss

Søndag 10.Feb: Denne søndagen fikk jeg "kirkefri" Jeg venta nemlig en viktig telefon fra Norge. For første gang på 5 måneder skulle jeg nemlig snakke med Victoria og Alexander på telefon. Jeg snakka med begge småtrolla, Mona, Tante og Onkel i et par timer til sammen. Det var kjempekoselig. Savner dem vettu.

Mandag 11.Feb: Jeg hadde en ganske normal dag på skolen. Da dagen var over gikk jeg til parkeringsplassen for å ta den gule skolebussen hjem. Jeg lette lenge, men kunne ikke finne buss 19. Omsider fant jeg en annen buss med min sjåfør. Det viste seg at den faste bussen vår ikke ville gire, og at vi hadde fått en "vikar-buss". Vi hadde ikke kjørt mange metrene før det viste seg at noe var galt med bussen vi hadde fått lånt også. Halvveis opp en bakke begynte bussen å lage en merkelig lyd, og en ufyselig lukt kom ut fra motoren. Bussjåføren hadde ikke annet valg enn å snu bussen, og dra til skolebussverkstedet. Der fikk vi en ny buss, og la i vei igjen. Endelig fikk vi en buss som så ut til å virke. Da jeg kom hjem følte jeg meg ikke helt i form, men jeg var fast bestemt på å ikke gå å legge meg. Jeg gjorde leksene mine, og snakka med Stine på telefon.

Tirsdag 12.Feb: Jeg ble syk i løpet av natta, og kasta opp flere ganger. Jeg fant ut at det var best å holde seg hjemme. Sheri hadde fri fra jobb, og skulle stå modell for noen malere, så jeg fikk Sheri til å ringe skolen før hun dro. I USA har de et gammelt kjerringråd som sier at 7-Up og saltkjeks skal virke mot kvalme, så da jeg stod opp i 2-tida gikk jeg innpå kjøkkenet og fant både kjeks og brus, som jeg tok med meg inn i stua hvor jeg la meg på sofa'n og så på TV. Da Sheri kom hjem følte jeg meg mye bedre. Sheri hadde et par ærender i Auburn, så jeg ble med henne.

Onsdag 13.Feb: En høyst normal onsdag; Skole - kirkedrama - lekser.

Torsdag 14.Feb: Jeg ble igjen på skolen for å jobbe med et prosjekt. Da jeg kom hjem sovna jeg på sofaen. Da jeg våkna hadde jeg ett ubesvart anrop på mobilen min. Det var Mrs. Leopold, kjøreskolelæreren min. Hu hadde lagt igjen beskjed på svareren min, og fortalte at kjøreskolebilen kun ville kjøre i revers, og at oppkjøringa mi neste dag var avlyst inntil hu får ny bil. Passe skuffa gjorde jeg lekser

Fredag 15.Feb: En vanlig dag uten veldig mange store høydepunkter. Eneste var at jeg ringte Mrs. Leopold og gav henne beskjed om at dersom hu fikk lånt ei bil fra en av de andre kjøreskolelærerne i distriktet, og hu hadde ledig til, så skulle hun ringe meg med en gang, sånn at jeg kunne kjøre opp så fort som mulig

Lørdag 16.Feb: Jeg våkna i ni-tida, og så at jeg hadde ett ubesvart anrop på mobilen min. Nok en gang var det Mrs. Leopold. Hu hadde lagt igjen beskjed og fortalte meg at hu hadde fått låne bil, og at jeg kunne ta oppkjøringa mi klokka 10. Jeg vekte Sheri, og vi spiste frokost før hu kjørte meg til skolen. Mrs. Leopold og jeg dro inn til Tacoma for å kjøre, og denne gangen gjorde jeg alt perfekt, og stod med glans. Lappen er så og si sikra, men dessverre får jeg den ikke før i Mai. I ett-toda skulle jeg og en gjeng studenter til Bremerton for å stå på skøyter, men skøytehallen var stengt, så i stedenfor ble jeg hjemme og snakke med folk på MSN og Skype. Utpå kvelden kjørte Sheri og jeg inn til Bremerton for å se "Dial M for Murder" på et lite lokal-teater. Stykket var kjempebra

Søndag 17.Feb: Dola skinte fra skyfri himmel, så Sheri og jeg bestemte oss for å dra til dyreparken i Tacoma etter kirka. Da vi kom til dyreparken var det totalt kaos på parkeringsplassen, så vi gav opp å finne parkering. I steden for kjørte vi til Nisqually nasjonalpark, og gikk rund der. På vei hjem kjørte vi innom byen DuPont. Vi så på noen hus og spiste middag. Jeg fikk lov til å kjøre hjem. Da vi kom hjem så jeg filmen "Dial M for Murder", samme greia som jeg så på teateret kvelden før.

Mandag 18.Feb: Attende februar er helligdag i USA, og feires til minne om President Washington og President Lincoln. Ikke overraskende, så kalles dagen President's day. Jeg var hjemme fra skolen, gjorde litt lekser. I halv elleve tida på kvelden fant jeg på at jeg skulle lage sjokoladekake, så jeg gikk i gang for fult. Jeg fant ut at marshmallows-nutella-glasur hørtes godt ut, så jeg eksperimenterte med fram til ei veldig god glasuroppskrift, som falt i smak.. -Full av sukker, melis, nutella, marshmallows, sjokolade og alt mulig anna digg. Kaka ble faktisk veldig så god.

Tirsdag 19.Feb: Akkurat som i Norge, hadde skoledistriktet mitt vinterferie hele denne uka. Nelson var fortsatt i Virginia, og Sheri jobba, så jeg tilbragte formiddagen foran TV'n. På kvelden dro jeg til Federal Way med Stefan fra Sverige

Onsdag 20.Feb. Det var på tide å shine opp rommet mitt, rydde badet og vaske klær. Nelson kom nemlig hjem fra Virginia denne dagen, og da måtte alt være støkent. Jeg gjorde en skikkelig god jobb, og tømte alle skuffer og kasta alt av rask og rot. Jeg ble ferdig to minutter før Nelson kom inn gjennom døra, og "sjefen" var særdeles fornøyd med ryddinga mi.

Torsdag 21.Feb: Nelson ville skifte olje på båten, og ta den opp fra vannet, så vi kobla båthengeren til Pick-Up'en og la i vei til Port Orchard. Vi hadde ikke kjørt mange minuttene før Nelson oppdaga at han hadde glemt lastestroppene til båten hjemme, så da hadde vi ikke noe annet valg enn å snu . Det var lettere sagt enn gjort... -En svær pick-up og en sværere henger kan ikke bare ta en U-sving sånn helt uten videre, men etter et par mindre lovlige manøvre fikk vi snudd. Vi hente stroppene, og la i vei igjen. Vel fremme i Port Orchard viste Nelon meg hvordan man skifter olje på en båt. Det tok oss nesten to timer, men ute i solsteiken gjorde ikke det meg noe. Da olja var skifta tøffa vi båten bort til ei rampe hvor vi halte i land båten, og lasta den opp på hengeren. Enkleste måte å komme fra Port Orchard til Gig Harbor er på motorveien. Dessverre er båten litt i største laget for å bli dratt på motorveien, men det brydde ikke vi oss om.

Fredag 22.Feb: Nelson og jeg hadde lenge snakka om å dra til nabostaten Oregon, så i åtte-tida var jeg ute av senga, og klar til å dra av gårde. På vei til Oregon stoppa vi i Olympia for å spise frokost. Det var den største frokosten jeg noen gang har spist. Chicken Fried Steak med eggerøre, toast og potetmix. Det var så mye mat at jeg hadde problemer å spise alt. Da frokosten omsider var innabors la vi ut på veien igjen. Vi hadde ikke kjørt på ekspressveien mange minuttene før en lastebil et par hundre meter foran oss bråstoppa. En stige hadde falt av taket på varebil foran der igjen, og truffet en personbil. Tilfeldigvis var politiet der også, og varebilsjåføren kunne vente seg ei kraftig bot. Da vi omsider kryssa "grensa" inn til Oregon var jeg så trøtt at jeg sovna, og våkna ikke før vi var framme ved destinasjon nummer 1; Astoria. Vi kjørte direkte til Astoria Column, et tårn som er bygd som et minne over Lewis and Clark, som i sin tid utforska vestkysten i USA. Dessverre var tårnet stengt, så vi fikk ikke gått opp til toppen. Heldig vis var souvernirbutikken åpen, så jeg fikk kjøpt et par minner fra tårnet. Skuffa over å ikke få sett tårnet på innsida, kjørte vi ned til sentrum i Astoria. Der har de en butikk som heter Finnware. Det er en slags skandinavisk souvernirbutikk. Der kjøpte jeg et par norske greier, og ei lita plate melkesjokolade. Noen hundre kroner fattigere kjørte vi rundt i Astoria på Sightseeing. Neste stopp på kartet var en camp hvor Lewis and Clark endte sin ekspedisjon til vesten. Jeg kjøpte enda et par souvernirer, og ei munnharpe. Målet mitt er å lære å spille på den til jeg reiser hjem. Fra denne campen la vi ut på veien igjen, med Stillehavet som mål. Vel framme ved stillehavet fant jeg raskt ut at det ikke er stille i det hele tatt. Jeg så de største bølgene jeg noen gang har sett.. Det frista faktisk å bade, men vannet var altfor kaldt. Det begynte å bli seint, så vi vendte snuten hjemover. På vei nord stoppa vi på et par butikker, og Nelson kjøpte litt materialer til ei DVD-hylle han holder på å lage, i tillegg til at vi fylte opp tanken

Lørdag 23.Feb: Sheri ble syk over natta, så jeg stod opp til "tomt" hus. Nelson var ute og gjorde unna noen ærender, og Sheri sov. Da Nelson kom hjem fikk jeg endelig det nye nattbordet han har lagd til meg. På kvelden skulle jeg egentlig inn til Bremerton for å møte noen venner, men siden Sheri var dårlig, hadde jeg ingen til å kjøre meg. Det var en skikkelig strek i regninga, men i steden for snakka jeg med Natalie på Skype i et par timer. -Det var utrolig koselig å snakke med bestevennen sin igjen

Søndag 24. Feb: Jeg ble brutalt dratt ut av drømmeland av at Nelson dundra løs på soveromsdøra mi. Jeg kikka bort på klokka mi, og så til min store overraskelse at den var passert ett alt. Noe motvillig, og halvveis i drømmeland, stod jeg opp, gikk på badet og ordna meg. Deretter fant jeg veien til kjøkkenet, hvor jeg fant noe spiselig å putte i meg. Da jeg var ferdig å spise spurte Nelson om jeg kunne tenke meg å hjelpe han å vaske bilene. Sola skinte, akkurat som de fåregående dagene, og det ville være en skam å sløse bort en så fin dag ved å sitte inne, så jeg gikk igang med vasking av bil. Det tok oss halvannen time å vaske alle tre bilene. Da vi var ferdige med vaskinga, bestemte jeg meg for å gå en tur. Jeg gikk og gikk og gikk i nesten to og en halv time... -Det er utrolig hvor mye man ser og opplever når man er ute og går sånn. Da jeg kom hjem spiste jeg middag, før jeg gikk i gang med bloggen min.