Jul og Nyttår i Gig Harbor

I år ble det ei litt anderledes jul på meg, men pakke-åpning andre juledag, kjøreskole og lekser i romjula, og ikke minst MASSE NORSKE JULEKAKER. I forige blogginnlegg skrev jeg jo om Sheris venninne Gwen som lagde lefser og kromkaker til meg, og om pepperkakeke, og Marie-kjeksene jeg kjøpte i Poulsbo, men det stoppa nemlig ikke der:


Mandag 24.Des: Julaften er ikke noen festdag her i USA, men jeg lagde min egen lille fest. Klokka ti på formiddagen ringte mamma, pappa, Hilde og Stine, venninna til Hilde for å ønske meg god jul. Hilde var utålmodig, og ville aller helst åpne pakkene sine så fort som mulig, så hu hadde knapt nok tid til å snakke med meg. Mens jeg snakka med folket spiste jeg litt pepperkaker, drakk Solo og gomla Smil-sjokolade. Etter å ha vært på telefonen i en halv times tid var folket i Norge klare for å åpne julegaver, og la på røret. Jeg gikk på badet, ordna meg og gikk over til nabojenta med en liten julegave. -Jeg var hos dem i litt over en time, før jeg gikk hjem igjen... Jeg venta nemlig en veldig viktig telefon fra Norge. Tante Johanne skulle nemlig ringe, og da må man jo svare. Jeg gikk og venta, og venta, og venta på at den hersens telefonen skulle ringe, og tilslutt ringte det... Tante og jeg snakka ei god stund, og jeg fikk masse oppdateringer fra Norge. Etter jeg og tante hadde snakka ei stund, måtte jeg dra til kirka for den store premieren på julemusikalen. På vei til kirka stoppa vi på en videokiosk, og leide en film med navn "Deck the Halls". Vi vurderte å leie en utenlandsk film, men vi fant ikke noe som fristet... Bortsett fra Elling, men den har jeg jo sett så mange ganger før. JA, du leste riktig, hvis det var det du lurte på... -Elling var til leie i en videokiosk i lille Gig Harbor. Jeg fortalte Sheri hva filmen handler om, og det er veldig mulig at vi leier den neste gang. Vel framme i kirka møtte jeg barna, varma opp med litt sang, gikk gjennom bevegelsene til sangene og gjorde oss klare til showet. Rett før vi skulle gå og stille opp kom Ane, dramalæreren og gav meg ei av T-skjortene som barna i forestillinga har på seg, som en takk for alt jeg har gjort og bidratt med. Skjorta passa jo meg selvsagt, og jeg MÅTTE jo bare ta den på med en gang. Videre gikk vi opp, og stilte oss opp ute i gangen. Der møtte jeg en mann jeg har snakket med et par ganger før. Han studerte i Oslo for mange herrens år siden, men snakker dessverre ikke særlig mye Norsk lengre. Har introduserte meg til familien sin, og vi ønskte hverandre god jul, på Norsk vis. Musikalen gikk overraskende bra, og det var ikke mange tabbene som ble gjort. -Ei av hovedrolleinnehaverene presterte å mikse opp linjene sine, men tok seg godt inn igjen, og ingen merka at hu tabba seg ut. -På vei ut fra kirka møtte jeg Inger Lise, dama som jobber i den skandinaviske souvernirbutikken i Gig Harbor. Hu flytta hit fra Stavanger-området for mange år siden. Jeg hilste også på sønnen hennes, som, til tross for at han er født og oppvokst i USA snakka veldig bra Norsk. Etter å ha vært i kirka kjørte Sheri og jeg til Sheris venninne Valerie og hennes familie på middag. -Juleskinke med tilbehør. Det var et skikkelig godt måltid, og etter middag satt vi og snakka og hadde det koselig. Da vi kom hjem så vi "Deck the Halls", en hysterisk morsom film, som anbefales på det sterkeste.

Tirsdag 25.Des: Jeg var invitert hjem til familien Davis på juleselskap, en familie jeg har blitt kjent med gjennom dramaklubben i kirka. Sønnen i huset, Gavin, og mamman Heyley kom og henta meg i ett-tida, og kjørte meg til det største huset jeg noen sinne har vært i. Huset ligger heeelt på vannkanten, med egen privat brygge og utsikt over hele Gig Harbor sentrum. Familien hadde besøk av noen slektninger på min alder som de ville introdusere meg til. Elise og Kien hadde kommet med faren Danny og bestemora si helt fra Poulsbo. Vi spilte spill, sang julesanger, så på TV, spilte Nintendo Wii, og lette etter "Agurken på juletreet". -Det er en gammel tysk tradisjon å gjemme en liten sylteagurk på juletreet, og den som først finner agurken får en premie. -Det tok meg ca. 4 sekunder å finne den... -Så godt var den gjemt. Mens jeg var der bakte Heyley, som har forfedre som immigrete fra Norge, ei kransekake. Hu hadde ikke tenkt å spise den, så hu sendte likesågodt kaka med meg hjem, sammem med et fat med kromkaker og lefser som lederen for barnearbeidet i kirka hadde lagd til meg. Jeg trenger bare si at jeg er norsk student, så får jeg alt hva jeg måtte ønske fra folk. Da jeg kom hjem satte jeg igang med å lage kjøttkaker. Vi skulle ferie jul neste dag, og jeg hadde lovet å lage tradisjonell norsk mat, og da måtte det selvsagt bli kjøttkaker. -Jeg stekte ferdig kjøttkakene og forberedte kålstuingen sånn at resten skulle gå kjapt neste dag. Utpå kvelden lande Nelson på flyplassen, og Sheri kjørte for å hente ham. Mens de var ute benytta jeg anledninga til i shine opp rommet mitt, og hive unna noe småtteri som lå på golvet. Før jeg la meg leste jeg en jule-mail fra Victoria og Alexander, full av bilder og masse tekst... -Det var koselig

Onsdag 26.Des: Endelig kunne pakkene pakkes opp. Nelson kunne fortelle at det aldri har vært så mange pakker under treet dems, så han var ganske spent på å se hvem alle pakkene var til. jeg hadde fått ei stor eske fra Norge med pakker, og hadde en anelse om at jeg muligens kom til å komme best utav det denne dagen. Jeg pakka opp alt fra penger og godteri til klær, bøker, og små morsomme duppeditter. Fotoalbum, nisser, enganskameraer, TORO RISGRØT OG TORO TOMATSUPPE hadde også funnet veien inn under treet. Vi har såvidt ferdig å pakke opp alle pakkene da telefonen ringte, og Sheri løp for å svare. Hu kom raskt løpende til meg med telefonen, og jeg ble passe forfjamsa da jeg hørte stemmen til Pål, søskenbarnet mitt i den andre enden. -Mamma hadde nemlig familieselskap, og folket hadde funnet på å ringe meg. Det var utrolig koselig... -Jeg snakka med Pål, Stian, tante Grethe, mamma og Hilde. Ble utrolig glad for å få telefon fra slekta. Kjekt å vite at de ikke har glemt meg helt mens jeg er her borte. Etter å ha snakka med folket gikk jeg igang med kjøttkakene mine igjen. Jeg lagde ferdig stuingen, lagde brun saus fra bunnen av, kokte poteter, dekte bordet og gjorde alt klart. -Mens jeg gjorde dette hadde Nelson fått den geniale ideen at han skulle kjøre opp til Port Orchard for å se til båten. Jeg gav han streng beskjed om å være hjemme til middag innen en time. En time senere var maten klar, men ingen Nelson... -Han var som vanlig sein, og vi ble sittende i en halvtime og vente. Halvtimen med venting ble rask retferdiggjort av en nyyyydelig måltid. -Jeg har aldri smakt så gode kjøttkaker (sorry, mamma og pappa, men mine er bedre). Vi spiste og koste oss, og alle likte maten. Etter middag tok Nelson og Sheri oppvasken, mens jeg pusla litt rundt på stua og så på alle gavene mine. Senere dro Nelson og Sheri ut for å gjøre unna noe småtteri, og jeg benytta anledningen til å sove. Da de kom hjem spiste vi kransekake, kromkaker, lefser, pepperkaker og Marie-kjeks.

Torsdag 27.Des: Jeg måtte opp tidlig for å kjøre rundt med kjøreskolelæreren min. -Dette var min femte, og nest siste kjøretur, og dette var en slags forsmak på oppkjøringsprøven. -Turen gikk dessverre ikke særlig bra, og jeg hadde over 40% feil på kjøringa. Jeg var så deppa, at jeg dro hjem og satt meg ned foram TV'n, og ble sittende der mesteparten av ettermiddagen / kvelden. Jeg så programmer kom Kongen av Queens, Alle Elsker Raymond, C.O.P.S og Judge Judy. Jeg så også filmen "Patrioten"

Fredag 28.Des: Nok en dag foran TV'n... -I alle fall var det det jeg trodde, men sånn skulle det ikke bli... Sheri hadde nemlig et møte hun måtte på i Tacoma, så Nelson og jeg bestemte oss for å kjøre henne... Vi droppa henne av der hu skulle, før vi kjørte til Starbucks og kjøpte oss kaffe. Deretter kjørte vi rundt i Tacoma og Nelson bytta ei jakke han kjøpte tidligere i høst, før vi henta Sheri igjen.

Lørsdag 29.Des: Jeg sov lenge denne dagen, og da jeg omsider våkna hadde Sheri lagd en kjempedeilig omelett til meg. Etter frokost hadde vi tenkt oss til Seattle, men vi rakk dessverre ikke ferga over, så istedenfor valgte vi å kjøre "bakveien" til Silverdale, gjennom Manchester State Park" I Silverdale vandra jeg litt rundt i byen, mens Nelson fikk skifta olje på bilen til Sheri. Da jeg kom hjem snakka jeg med Linn Marit på Skype

Søndag 30.Des: Vi dro som vanlig i kirka. -Jeg begynner å bli kjent med en del folk i kirka Nelson og Sheri går i, og jeg traff flere av dem i kirka denne søndagen. Etter kirka gjorde jeg unna litt klesvask.

Mandag 31.Des: Nyttårsaften. Jeg hadde ikke veldig mye å gjøre på formiddagen, så jeg bestemte meg for å ringe til Marvill, pappa's kjæreste, for å ønske henne og pappa godt nytt år,. Jeg snakka med dem begge ei lita stund. Deretter hjalp jeg Sheri å forberede middagen. i 5-tida kom Sheris venninne Dee, og mannen hennes John på middag. Etter middag kjørte Nelson, John og jeg opp til Port Orchard for å se til båten til Nelson. Da vi kom tilbake til Gig Harbor så vi filmen "Rear Window". Det er forbudt å skyte opp raketter i Gig Harbor, så ved midnatt slo vi på TV'n for å se overføringa fra rakettshowet ved Seattle Space Needle. Det var et veldig bra show, men dessverre skjedde det noe teknisk svikt, sånn at litt av gleden med å se på forsvant.

Tirsdag 1.Jan: Første Nyttårsdag ble tilbragt med vertsmor og vertsfar ombord på Nelsons båt. Vi tøffa opp til byen Edmonds, nord for Seattle. -Der la vi til kai midt i sentrum, og fikk en egen minibus med sjåfør til disposisjon til å kjøre oss opp til hovedgata. Det var ikke mange butikker åpne i Edmonds første nyttårsdag, så vi vandra stort sett bare rundt i sentrum, før vi tøffa tilbake til Gig Harbor. Dagen starta veldig bra, og vi hadde knapt en bølge på vei til Edmonds, men på vei hjem hadde været blitt litt værre, og bølgene hadde blitt større... -Heldigvis ble jeg ikke sjøsyk. Dagens høydepunkt var da Nelson skulle legge til kai i Edmonds, og ikke klarte å finne noe sted å legge til. -Han måtte derfor gå ut og styre båten ved hjelp av rattet på utsida, mens jeg ble etterlatt inne i kabinen for å kommunisere med havnesjefen i Edmonds på radioen.

Onsdag 2.Jan: Det var tøft å komme seg opp av senga klokka halv 7, men det måtte jeg, for nå begynte skolen igjen. -Som vanlig jobba jeg i studentbutikken i lusnjen, og etter skolen dro jeg ut.

Torsdag 3.Jan: Jeg følte meg ikke særlig bra på skolen, og ved flere anledninger var jeg på nippet til å kaste opp... Derfor fant jeg ut at det var best å droppe kjøreskolen, og heller gå hjem. Sheri likte ikke at jeg var dårlig, og bad meg legge meg til å sove, men før jeg fikk gjøre det måtte jeg spise et fat med salt-kjeks, og drikke ei flakse 7Up, da det visstnok skal hjelpe mot dårlig oppkast. Jeg la meg i 4-tida, og stod opp igjen klokka halv tolv. Da snakka jeg litt med Nelson, før jeg gikk tilbake til senga mi.

Fredag 4.Jan: Selv om han sov mange timer kvelden før, presterte Håkon å forsove seg, enda han hadde stilt vekkerklokka si og alt. -Heldigvis var Nelson så grei å kjøte til skolen. Da jeg kom hjem gikk jeg igang med kjesvasken min. -Først vaska jeg håndklær, laken og dynetrekk, før jeg gikk i gang med gensere og t-skjorter, før jeg gikk runda av med sokkene mine. Jeg tenkte at jeg skulle spare strøm, så isteden for å tørke håndrlær, sengetøy og sokker hver for seg, så skulle jeg tørke dem samtidig... -Det jeg ikke tenkte på var at det kanskje ble fult i trommelen, for da alt var fedig "tørka" var det fortsatt fuktig, og det måtte henges opp til tørk. Sist gang jeg vaska gensre og t-skjorter slengte jeg dem i tørketrommelen. -Det skulle jeg ikke ha gjort, for en av favoritt-gensrene mine krympa... Derfor bestemte jeg meg for å ikke å tørke klærne mine i trommel mer, men heller henge dem opp til tørk. Problemer et bare at jeg ikke hadde noe sted å henge alt dette. Jeg har faktisk ikke noe sted å tørke klær i det hele tatt. -Heldigvis var jeg i det oppfinnsomme hjørnet denne dagen, og fant ut at et strech-laken kunne strekkes over de høye stolpene i hjørnene på senga mi for tørking, og at jeg kunne henge sokkene ned fra lakenet. -Det så ganske komisk ut, men det var veldig effektivt. Gensre og t-skjorter ble hengt på kleshengere og heng på dusjforhengsstanga, i vinduskarmer, gardinstenger, dørkarmer, og alle andre finurlige steder. -Midt oppe i all kreativ tenking for å få klærene mine tørre, ringte Hilde og ville snakke med meg. Vi snakka skit ei lita stund, noe som er veldig koselig.

Lørdag 5.Jan: Nelson måtte inn til Seattle på jobb tidlig på morgenen, og etterlot meg og Sheri sovende. Jeg stod opp i elleve-tida, til tomt hus, og tom mage. Sheri sov fortsatt, og jeg fant ikke noe godt å spise til frokost, så jeg gikk igang å bake en pizza. Da Sheri omsider stod opp hadde jeg en rykende fersk pizza med masse digg på toppen rykende varm på kjøkkenbenken. Klokka ett dro Sheri og besøkte ei av venninnene sine. -Rett etter hu dro ringte morfar. Det var en av de største høydepunktene så lang... Jeg kjente en tåre eller to i øyekroken mens vi snakka. Vi snakka masse skit som vanlig, "Just like in the good old days" Etter morfar og jeg hadde lagt på ringte Hilde igjen. Vi snakka ei god stund, før jeg gikk igang med klesvaken min igjen. -Mamma lærte meg alltid at nye klær bør vaskes for seg selv, og nå var det på tide å vaske alle klærne jeg fikk til jul, i tillegg til at alt av hvite klær, dongeribukser, og ting man har innenfor buksene skulle vakes. Midt oppi all vaskinga ringte telefonen, og nok en gang var det Hilde som ringte... -Noe sier meg at noen i Trondheim savner storebroren sin litt.. Etter en liten time på telefonen med Hilde fortsatte jeg med klesvaksen. Etter fadesen med tørketrommelen dagen før, og t-skjorta som krympa, tok jeg ikke sjansen med tørketrommelen en gang til, så jeg hang alt, bortsett fra dongeribuksene til tørk på kleshengere på rommet mitt, badet og i gangen. Det så ikke bra ut, og jeg forstod at noe måtte Utpå kvelden kjørte Sheri og jeg inn til Tacoma. Jeg vandra litt rundt på kjøpesenteret, mens Sheri handla. På vei hjem dro jeg innom Starbucks og kjøpte meg en kopp hvit mokka. Vel hjemme begynte jeg å brette litt klær og plassere dem i rettmessige skuffer.

Søndag 6.Jan: Jeg var ikke helt ferdig med kles-tørkinga mi ennå, og klær hang over alt til tørk, så etter vi hadde vært i kirka kjørte Nelson og Sheri og jeg til Renton, ca 45 min nord for Gig Harbor, for å sjekke ut hva de hadde på IKEA. -Jeg har sett IKEA i både Norge, Sverige, Ungarn, og London, men jeg hadde aldri trudd jeg skulle finne et IKEA varehus i Washington. Vel fremme på IKEA gikk vi rett til Restauranten og spiste svenske kjøttboller, før vi tok fatt på "runden". IKEA i Renton var det første, og mest suksessfulle IKEA-huset i USA, og det var stappfult der. Jeg kjøpte meg et tørkestaiv, noe jeg, som du vet, absolut trengte. -Jeg fant meg også en pakke klesklyper, og var strålende fornøyd da jeg satte meg bak rattet og kjørte ut på ekspressveien tilbake til Gig Harbor

Mandag 7.Jan: Jeg våkna i god tid denne dagen, og tok meg god tid til både å dusje, ordne meg og spise, men da jeg var fedig med alt det, og så på klokka, oppdaga jeg hvor dårlig tid jeg egentlig hadde, og skjønte at jeg måtte løpe for å i det hele tatt rekke bussen. For å komme til holderplassen min, må jeg først gå (eller løpe) opp en bratt bakke, og så gå ned en liten bakke. Da jeg kom på toppen av bakken kunne jeg se ned til bussholderplassen, hvor den gule store bussen var i ferd med å kjøre av gårde... -Som en ren refleks la jeg på sprang... Jeg sprang fortere og fortere, en fot foran den andre hele tida. Jeg løp så fort at bena ikke hadde tid til å henge på, så jeg nærmest fløy bortover asfalten. Da jeg kom til holderplassen hadde bussen selvsagt kjørt allerede, men jeg "fløy" etter, og tok den igjen et halvt kvartal senere.. -Bussen hadde nemlig kjørt til side for å gjøre plass for ei sykebil og ei brannbil som kom imot. Jeg fløy opp til bussdøra, og banka på... Bussjåføren lo godt da jeg fortalte hva som hadde skjedd. -Hu fortalte meg at hu pleier å kikke ned alle gatene hu passerer, for å plukke opp folk som er seine, men at hu i mørket ikke hadde sett meg i mørket. Vel framme på skolen var alt som normalt, og da jeg kom hjem tok jeg en masse telefoner til mine utvekslingsvenner, samt at jeg gjorde lekser.

Tirsdag 8.Jan: Jeg våkna litt i seineste laget, og var forberdt til en travel og hektisk morgen, men der tok jeg feil... -I det jeg skulle til å løpe på badet for å ordne meg, fant jeg en lapp fra Nelson, hvor det stod at skolen begynte to timer seinere enn vanlig på grunn av været... Jeg hadde ikke merka noe vær, og kikka ut soveromsvinduet mitt for å finne ut hva som foregikk. -Til min store overrakselse hadde det falt 1/4CENTIMETER snø i løpet av natta, og mange skoler var stengte eller begynte senere. -TÅPELIG!! Jeg gikk tilbake til senga mi, og begynte å surfe litt på nettet, chatte med folk på MSN. Kvart på ni stod jeg opp igjen, ordna meg, og gikk til bussen... Til min store forskrekkelse så jeg bussen stå på holderplassen da jeg kom på toppen av bakken, akkurat som dagen før. -Jeg begynte å løpe igjen, akkurat som dagen før, og til min store glede hadde bussjåføren sett meg, og venta på meg. Vel fremme på skolen var alt kaotisk... Alle timene var korta ned fra 90 til 55 minutter, sånn at vi ikke slutta seinere enn vanlig. -Etter skolen var det klart for den avsluttende skriftlig-prøven med kjøreskolen... Siden jeg ikke var der gangen før visste jeg ikke om prøven, men til min store overraskelse stod jeg, og trenger ikke ta prøven om igjen... -Dessverre er det to prøver jeg må ta om igjen, og hvordan det ender, kan du lese om lengre ned. Etter kjøreskolen var over tok jeg skolebussen hjem, hvor jeg kom til tomt hus. -Nelson og Sheri var ute og gjorde unna noen ærender, så jeg varma opp litt middag, spiste, og satte meg foran PC'n. Etter en liten time kom folket hjem... -De var ikke innomhus i mange minuttene før de dro av gårde igjen. Nelson skulle på et møte i kirka, og Sheri skulle på danseundervisning. -Selv begynte jeg å bli ganske trøtt, så jeg gikk og la meg, sel om klokka bare såvidt hadde passert halv sju på kvelden. Planen var å sove en time, men en time ble til to, og to ble til tre, og Håkon våkna ikke før halv tolv. -Jeg stod opp, drakk litt vann, spiste, og gikk igang med litt blogging, før jeg gikk tilbake til senga mi

Onsdag 9.Jan: Jeg jobba i studentbutikken som vanlig i lusjen, og lagde Milkshakes til den store gullmedalje. I en av timene var vi i biblioteket og jobba med et prosjekt. Mens vi var der, kom bibliotekaren, Mrs. Fitzgerald, og inviterte meg til å bli med familien hennes på slalåm til helga. -Det er mange år siden sist jeg stod på slalåm, men det stopper ikke meg. Øvelse gjør mester vettu. Da jeg kom hjem var Nelson og Sheri ute, så jeg gjorde lekser, pugga litt kjøring, og la meg tidlig

Torsdag 10.Jan: Dette var den viktigste dagen på lenge... -Jeg hadde to prøver jeg måtte ta om igjen for å bli ferdig med kjøreskoleundervisninga mi. Pugginga kvelden før gav full uttelling, og jeg stod med glans. -Det betyr at jeg, om jeg er heldig, risikerer å få lappen i Mai. Da jeg kom hjem fra skolen begynte jeg å pakke til min lille slalåm tur. Da bagen var full gikk jeg igang meg bloggen, før jeg shina opp rommet mitt, og badet mitt. Gjorde også litt lekser før jeg krøp til køys.


Slik var altså jula i Gig Harbor. -Annerledes og spesiell, men veldig innholdsrik. Det ble en blanding av både Norsk og Amerikans jul, uten ribbe, uten kalkun, uten riskrem, uten nisse, men med Solo, Pepperkaker, Smil-sjokolade, Mariekjeks, Melkesjokolade og masse kosleige julekort fra venner og kjente. Ønsker å benytte anledninga til å takke for alle koselige julekort som har kommet i postkassa vår, både før jul, i jula, og på nyåret... -Det strømmer fortsatt på med kort, nesten to uker ute i det nye året. I morra drar jeg som sagt på skiferie, og lover å komme tilbake med detaljerte beskrivelser av meg selv på slalåm om ikke alt for lenge...

Julehilsen

JEG MÅ BARE BEKLAGE AT DET HAR VÆRT STILLE PÅ BLOGGEN I DET SISTE, OG DET SKYLLES RETT OG SLETT LATSKAP FRA MIN SIDE! -HÅER MINE LESERE KAN TILGI MEG.

Jeg har iallefall skjerpa meg, og har sopt sammen et langt innlegg som jeg håper faller i smak. Jeg har som vanlig inkludert høydepunkt fra hver enkelt dag, pluss litt ekstra snadder her og der.

JEG BENYTTER OGSÅ ANLEDNINGEN TIL Å HILSE ALLE KJENTE OG UKJENTE LESERE EN RIKTIG GOD JUL, OG ET FORTRYLLENDE GODT NYTT ÅR. HILSEN HÅKON


Søndag 18.Nov: - Tidlig på morgenen stod jeg opp, og gjorde meg klar for en litt uvanlig dag i kirka. Alle Seniors på skolen min må nemlig gjennomføre minst 20 timer med samfunnstjeneste for å få diplom fra High School. Jeg har meldt meg frivillig som konfirmantlærerassistent i kirka "Angus Dei" Denne søndagen skulle jeg hjelpe til med forbederedelser til deres tradisjonelle ThanksGiving-Gudstjeneste. Konfirmantene hadde i flere uker øvd til et skuespill de skulle vise. -Min jobb ble derfor å være med dem å øve ferdig under søndagsskolen. Mens jeg var der hadde Nelson og Sheri dratt i ei anna kirke, så da jeg kom hjem hadde jeg endelig litt tid for meg selv, og da måtte jeg selvsagt ha noen å snakke med, så mamma og Hilde ringte med på telefon heeelt fra Norge. Resten av kvelden var jeg og vertsforeldra mine hjemme og gjørde litt husarbeide, og sånn. Rett før jeg skulle legge meg, ringte mobilen min... -Det var Paige, hu jeg ble kjent med dagen før. Trur vi snakka i nesten en time før jeg la meg

Mandag 19.Nov: Jeg har lenge slitt med å henge med i kjemiklassen min, siden den er for folk som har hatt kjemi i et par år alt, så etter skolen ble jeg igjen på skolen i ei gruppe hvor vi hjelper hverandre med lekser og oppgaver og sånt. Jeg fikk tatt igjen mye lekser, og greier. En av skolens smarteste hjalp meg å forstå leksene, sånn at jeg at jeg ikke ble hengende så langt bak alle andre. Etter et par timer med leksehjelp, tok jeg bussen hjem. Vel hjemme kom jeg til tomt hus. Neslon og Sheri hadde dratt til flyplassen for å hente Nelsons mor. Planen var at jeg skulle dra med dem, men de hadde ikke tid til å vente på meg, men hadde lagt igjen en beskjed til meg på telefonsvareren. Jeg hadde blitt senere enn antatt, så de hadde ikke noe annet valg enn å dra uten meg... -Derfor ble forlatt hjemme, alene. Selvsagt var flyet til Nelsons mor forsinka, så jeg ble sittenede hjemme og vente i 5 timer. Heldigvis hadde jeg MSN, så jeg hadde kontakt med folk og fe, og så snakka jeg litt med Paige på telefon. Omsider kom Nelson og Sheri tilbake fra flyplassen med Carol, Nelsons mor i baksetet. Hu var sånn passe trøtt etter flyturen, og gikk rett til seng

Tirsdag 20.Nov: Etter skolen hadde jeg klasseromsundervisning med kjøreskolen min. Klokka kvart over 4 kom folket å henta meg på skolen. Derifra dro vi til Fred Meyer's for å gjøre de siste innkjøpene før ThanksGiving-sleskapet vårt torsdag. Vi kjøpte alt fra melk til kalkun, pizza til kake, og egg til salat... -Mindt sagt det meste.

Onsdag 21.Nov: Hver onsdag jobber jeg i skolens studentbutikk, og denne onsdagen var ikke noe unntak. Jeg lagde Milkshakes og Smooties til den store gullmedalje. Etter skolen skulle jeg ha min første kjøretur med kjøreskolelæreren min, men dessverre ble den avlyst siden de to andre som skulle ha kjøring avlyste. Læreren var passe forbanna siden min første tur ble avlyst, men jeg fikk iallefall lov til å kjøre meg selv hjem. Vel hjemme hjalp jeg til med de siste forberedelsene til ThanksGiving, før Nelson, Carol og jeg dro på ThanksGiving Eve Gudtjeneste. Det er tradisjon i familien deres å dra i kirka denne dagen, så jeg ble med dem. Det var fakisk ei veldig bra gudstjeneste.

Torsdag 22.Nov: Dette var dagen også kjent som ThanksGiving Day... -Denne dagen hadde vi planlagt lenge, og Nelson og Sheri hadde invitert en hel gjeng med folk til middag. Mens vi venta på folket satt jeg og Nelson nede i kjellerstua og så på TV. De beste football-kampene spilles på ThanksGiving Eve. Endelig var det klart for middag. Nelsons CoastGuard-venn, John kom med kona si Sheryll og sønnen Brennan, og Sheris venninne Valerie og mannen hennes, Rick, hadde med seg datter og svigersønn. -Vi spiste kalkun, roast, søtpoteter, krydderpoteter, potetstappe, grønnsaker, og ikke minst, PAI. Etter middag ville Nelson vise fram båten sin, så vi fylte opp bilen hans, og kjørte ut til Port Orchard for å beskue den flytende tingen, -Rick, Neslon, John, Brennan og jeg. Da vi kom hjem spilte vi litt spill og sånn, før folket dro hjem. På kvelden så Carol, Neslon og jeg filmen "The Guardian" som handler om The U.S. CoastGuard, som er Nelsons arbeidsplass.

Fredag 23.Nov: Dagen etter ThanksGiving er den store shoppedagen i USA. -butikkene åpner grytidlig, og har masse tilbud, og kampanjer hele dagen. Nelson og Carol dro ut i 7-tida på morra'n for å shoppe, mens Sheri dro ut litt senere, for å handle litt male-greier. Planen var at hu skulle komme å hente meg i 11-tida, sånn at vi kunne dra til Costco å handle, men hu dro direkte dit, uten meg. Dagens høydepunkt var da Hilde ringte meg. -Vi snakka ei god stund på telefon. -Det var kjempekoselig... Savner søstersen vettu, selv om vi er verdens største kranglefanter. På kvelden lagde jeg den beste pizza'n noen gang.. Den var knallgod!

Lørdag 24.Nov: Siden kjøringa mi på onsdag ble avlyst, hadde jeg en ny avtale denne morgenen... Etter ett par timer med kjøring kom vi tilbake til Gig Harbor. Jeg ver ikke hjemme særlig lenge, før jeg og Nelson dro ut til Port Orchard for å se til båten.

Søndag 25.Nov: Tidlig på morran våkna jeg av at Carol kom på og banka på døra mi... -Hu var skikkelig gira på å dra i Kirka... -Og når ei gammel dame på godt over 80 har tenkt seg i kirka kan jo ikke jeg være noe dårligere. Etter kirka dro vi opp til byen Poulsbo, en liten by prega av Norsk innvandring. Byen var full av norske suvernirbutikker, norske flagg, norske gatenavn og alt mulig anna.. -Jeg fant meg en liten dagligvarbutikk, full av norske matvarer og greier. -Norvegiaost, Idun Tomatketchup, Toro Vaffelrøre, og alt mulig anna. Sheri var så generøs å kjøpe en tradisjonell sjokoladekalender til meg. Vi vandra rundt i byen ei god stund før vi fant oss en bakeri hvor de solgte skandinaviske bakervarer. På vei hjem kjørte vi innom Silverdale, for å gjøre unna noen ærender.

Mandag 26.Nov: Da jeg kom hjem fra skolen vanta det en stor pakke på meg. En pakke fra selveste Norge, landet i Det Fjerne. Pakken var full av julegaver... -Og melkesjokolade, og autofil, og Donald, og ennå en adventskalender. Resten av kvelden gikk med til å lese

Tirsdag 27.Nov: Etter skolen hadde jeg klasseromsundervisning med kjøreskolen min igjen. Hittil hadde jeg måtte betale $0.75 for å ta bybussen for å komme meg hjem fra skolen, men denne dagen starta skoledistriktet opp et tilbud hvor en gul, kul skolebuss kommer og henter elever som deltar på aktiviteter, og kjører dem hjem. Da jeg kom hjem hadde Carol alt dratt.

Onsdag 28.Nov: Av en elller anna merkelig grunn var jeg kjempetrøtt hele denne dagen. Jeg var ikke opplagt for hverken drama eller konfirmanter, så jeg ble igjen hjemme og jobba med et lite biologiprosjekt om Røde Pandaer.

Torsdag 29.Nov: Eneste store høydepunktet denne dagen skulle bli biologiframføringa mi, som dessverre ble avslyst. -Etter skolen hadde jeg Driver's Ed, som vanlig, og tok aktivitetsbussen hjem.

Fredag 30.Nov: Hele ettermiddagen gikk med til å gjøre unna et tonn med lekser.

Lørdag 1.Des: -Nok en gang var det klart for en kjøetur med kjøreskolelæreren min... Klokka 7 på MORRA'N. Kjøreskolelæreren min bor bare noen kvartaler unna, så hu kom innom og henta meg. Vi kjørte rundt et par timer. Da jeg kom hjem gikk jeg og la med til å sove. På kvelden dro jeg og Razan, en utvekslingsstudent fra Oman på kino og så filmen Awake. -Den var bra på en mystisk måte, og anbefales på det sterkeste.

Søndag 2.Des: Det hadde vært meldt storm i lange tider, og ingen av oss var i særlig kirke-humør, så vi sov lenge hele gjengen. Utpå formiddagen snakka jeg med Natalie, verdens besteste bestevenn på telefon. Deretter kjørte vi opp til Silverdale. jeg kjøpte meg ei skikkelig kul homer Simpson t-skjorte, en genser, pluss noe anna småtteri. På vei hjem hadde stormen slått inn for fult, og veikantene og grøftene var fulle av biler som hadde kjørt av veien, og politi og ambuslanser kjørte i alle mulige retninger. -På vei hjem stoppa vi på "Family Pancace House" og spiste middag.

Mandag 3.Des: Biologiframføringa som ble avlyst på fredag stod for tur, og jeg hadde et langt fremlegg og den utrydningstrua røde panda'n. Fikk en klar og fin 6'er få framføringa mi, så jeg var kjempefornøyd

Tirsdag 4.Des: Helt vanlig tirsdag; -Først skole, så kjøreskole. Jeg tok aktivitetsbussen hjem, spiste middag, og gjorde unna litt lekser

Onsdag 5.Des: Etter skolen hadde jeg litt tid for meg selv før jeg dro opp til Chapel hill, og var med på å øve til julemusikalen barna skal framføre på julaften

Torsdag 6.Des: Som vanlig var det kjøreskole etter skoletid... -Iallefall var det det jeg trodde, men denne dagen var kjøreskolelæreren syk, så undervisninga var avlyst. Så, istedenfor å lære om rundkjøringer, lyskryss, togoverganger og parkering, dro jeg hjem. Vel hjemme var jeg så trøtt, at jeg la meg ned for å slappe av for en times tid. -En time ble til to, og to til tre. Jeg må ha vært veldig trøtt, for jeg sov i hele 13 timer. Jada... Jeg vokna ikke før neste morgen

Fredag 7.Des: Nelson mente det var på tide for oss alle å "trene", så vi kjørte til Tacoma for å gjøre unna noen ærender. Fra Tacoma er det ikke langt til byen Auburn, hvor de har er såkalt "SuperMall", så vi kjørte liksågodt til Auburn for å vandre rundt på kjøpesenterer. Jeg hadde ikke så veldig masse penger, så jeg kjøpte meg en Yo-Yo og en Baseball

Lørdag 8.Des: Barna fra Chapel Hill hadde nok en gang øvelse til musikalen, og jeg var selvsakt der. Etter gjennomkjøringene kjørte jeg og Nelson ut for å kjøpe juletre

Søndag 9 Aspect arrangerte julefest for studentene sine, og jeg meldte meg frivillig til å komme tidlig og hjelpe til å pynte lokalene sånn, så i halv ni-tida kom koordinatoren min, Jodi og henta meg. Vi kjørte fra Gig Harbor til Port Orchart, til huset hennes for å hente det vi trengte til festen. Vi kjørte fra Port Orchard til Bethel hvor festen skulle holdes, men før vi kunne begynne å forberede og sånn, tok Jodi oss til kirka hu går i for å spise frokost, og for å være med på gudstjeneste, eller Messe, som det kalles, for det var nemlig ei Katolsk kirke. Jeg har aldri vært på gudstjeneste i ei katolsk kirke før, og det var veldig spesielt, selv om det var ganske likt de gudstjenestene jeg er vant til. Etter gudstjenesta dro vi til festlokalet og begynte å dekorere. Etter et par timer med dekorering kom folket, og vi hadde en veldig koselig fest... -Vi spiste middag, kaker, godteri og alt mulig annet. Og i tillegg hadde vi besøk av selveste julenissen, som delte ut gaver, godteri, og alt mulig anna knask og snop.

Mandag 10.Des: Etter skolen dro jeg og Sheri ut for å handle, og eg fikk inn en hel masse kjøring

Tirsdag 11.Des: Vanlig tirsdag, med kjøreskole etter skolen.

Onsdag 12.Des: I lunsjen på skolen jobba jeg i studentbutikken som vanlig. Etter skolen hadde jeg en avtale med kjøreskolen, og jeg kjørte rundt i Tacoma. Etter et par timer med kjøring droppa kjøreskolebilen min meg av ved Chapel Hill, sånn at jeg fikk vært med på øvelsen til musikalen. -Jeg har jobba mye med koreografi, og dans med barna, og det begynner å se veldig bra ut. På vei ut fra kirka oppdaga jeg at jeg hadde lagt igjen mobilen min i kjøreskolebila, så jeg fikk fikk lånt meg en mobil, for å ordne med transport til kirka Agnus Dei hvor jeg skulle være sammen en gjeng konfirmanter på shopping. Kirka sponser nemlig to fattige familier i Tacoma, så vi dro ut for å kjøpe julegaver til familiene. Etter shoppinga gikk jeg innom huset til kjøreskolelæreren min for å hente mobilen min, men hu var ikke hjemme. Heldigvis kjørte hu innom meg og med den på kvelden

Torsdag 13.Des: Det var behov for ekstra hjelp i studentbutikken i lunsjen, så jeg meldte meg frivillig til å ta to skift i kiosken. Etter skoletid hadde jeg som vanlig kjøreskole, og denne dagen fikk vi besøk av brannvesenet, som ville snakke med oss om trafikkulykker og trafikksikkerhet. De viste oss bilder fra reelle ulykker, hvor man faktisk så døde folk. En kis hadde fått kroppen delt i to i en motorsykkelulykke, men andre var knust, eller døde i bilvrak. Brannvesenet viste oss også litt av utstyret de bruker når de rykker ut til trafikkulykker, og åssen utstret virker. -Det var en skikkelig oppvekker og man skjønner hvor alvorlig ting kan bli i trafikken.

Fredag 14.Des: Også denne dagen var det behov for ekstra hjelp i butikken, så jeg stilte opp, og for første gang fikk jeg lov til å stå i kassa. Det var kjempeartig og lærerikt. I nest siste time hadde jeg Into to Business. Læreren var på tur til New York med en av klassene sine, så vi hadde en vikar. Til min store overraskelse snakka han relativt flytende norsk. Vi snakka sammen ei god stund. Da jeg kom hjem fra skolen venta det en liten pakke på med i postkassa. -I pakken fant jeg 250 visitkort som jeg bestilte to måneder tidligere. Hadde nesten glemt at jeg hadde bestilt dem. -Utpå ettermiddagen ringte hustelefonen vår, og i andre enden var det en kjent stemme... -Nemlig Hilde. Trur vi snakka i nesten to timer, før jeg ba henne legge på, og gå og legge seg. Etter vi la på dro jeg og Nelson ut og gjore ærender, og da vi kom hjem, halvannen time senere var jaggu Hilde på tråden igjen. Tilsammen snakka vi nesten 4 timer denne dagen... Kjempekoselig det da:-)

Lørdag: 15.Des: Den store innspurten til julemusikalen var i full gang, og jeg var som vanlig på plass. -Vi øvde, og sang og hadde det artig i flere timer. Nelson og Sheri tok turen opp til Port Townsend mens jeg var i kirka, så planen var at jeg skulle gå hjem, en gåtur som tar litt i underkant av en time. Denne dagen regna det ganske godt, og jeg hadde hverken paraply eller jakke, men gå, det skulle jeg. Jeg hadde kommet halvveis da en bil rulla opp på siden av meg, og tilbød meg å sitte på. Det var foreldra til to av barna som er med i musikalen. De syntes synd på meg, og kjørte meg hjem. Vel hjemme la jeg meg på sofa'n og slukna tvert. Jeg sov i ca. to timer, før dramalæreren ringte og sa at hu var utenfor huset mitt... Musikalgjengen skulle nemlig inn til ei kirke i Tacoma for å framføre deler av musikalen vår. Jeg kom meg opp av sofan, hev på meg jakke og sko og løp ut. Vel ute oppdaga jeg at det ikke var en hvilken som helst bil som venta på meg... -Dramalæreren kom nemlig og henta meg i ei brannbil. Når jeg sier brannbil så mener jeg selvsakt ikke en sånn stor, rød sak med brannslukningsutstyr og sånn... -Snarere tvert imot. Dramalæreren henta meg nemlig i en liten, grønn Mini Cooper, som fungerer som sivil brannbil. Mannen hennes er vistnok brannmann, og alle bilene hans har er sivile brannbiler. Det var ganske artig, selv om jeg ikke fikk lov til å slå på blålys og sirener. På vei til Tacoma stoppa vi hos familien til ei av jentene som er med i musikalen, og kjørte sammen med dem inn til Tacoma, hvor vi hadde en kjempebra framføring, med meg som koreograf bakerst i kirkerommet. På vei hjem fra Tacoma stoppa vi på en meksikans restaurant. Jeg var ikke særlig sulten, så jeg spiste nesten ikke noe.

Søndag 16.Des: Søndag er kirkedag, og etter gudstjenesten rydda jeg rommet mitt, og shina opp badet.

Mandag 17.Des: Kjemigruppa mi gjorde en forferdelig dårlig jobb da vi skrev rapporten til et forsøk vi gjorde, og jeg ble igjen på skolen i flere timer for å gjøre ferdig rapporten, i håp om å heve karakteren vår, noe jeg tør påsta jeg klarte.

Tirsdag 18.Des: Tirsdagene mine er ikke veldig interessante... -Skole, Kjøreskole og lekser. Tirsdag er faktisk den eneste dagen i uka jeg virkelig har tid til lekser. Denne tirsdagen hadde jeg faktisk ikke lekser i det hele tatt, så jeg dro ut og vandra rundt i Gig Harbor

Onsdag 19.Des: Jeg fikk det ganske så travelt med å komme meg avgåde til skolen denne morgenen, så jeg presterte å legge igjen lommeboka mi meg all ID og kjøretillatelse hjemme, noe som ikke er særlig lurt når man skal ut og kjøre med kjøreskole rett etter skoletid. -Jeg ringte Nelson, og han kom innom skolen og leverte den før han kjørte til flyplassen for å ta flyet til Virgina for å besøke mora og søstra si. Etter skolen hadde jeg som sagt kjøretime... Når vi er ute og kjører med kjørelærenen vår, er vi alltid tre eller fire elever i bilen, og vi bytter på å kjøre. Jeg hadde det travelt, og skulle videre til Chapel Hill, så jeg skulle droppe av meg selv utafor kirka. Mens jeg kjørte hadde jeg på radioen, og i det jeg nærma meg kirka kom en populær Hip-Hop sang på lufta... -Jeg vrengte opp lyden, rulla ned vinduene, og slang albuen ut gjennom vinduet. Var mange små musikalbarn som så rart på meg da jeg rulla opp foran hovedinngangen på kirka, skal jeg fortelle deg. Dette var forøvrig også siste skoledag før ferien.

Torsdag 20.Des: Sheri måtte inn til Seattle på jobb, så jeg ble forlatt alene hjemme, noe som ikke gjør meg noe.. Jeg vaska klær, spiste suppe og så på TV. Helt vanlig formiddag tør jeg påsta. Utpå ettermiddagen ringte pappa og jeg gratulerte han med dagen, og vi snakka litt skit. På kvelden kjørte vi inn til Tacoma, og vandra rundt på kjøpesenteret.

Fredag 21.Des: Siste gjennomgang av Musikalen fant sted denne morgenen. Barna gjorde en kjempejobb, og jeg gleder meg til å se resultatet på julaften. På ettermiddagen kjørte jeg, med Sheri som passasjer opp til Federal Way. Sheri hadde et gavekort hu ville bruke i en kunstnerbutikk der. Derifra kjørte vi til butikken Target, og videre til SuperMall i Auburn hvor jeg kjøpte meg en utrolig stilig Buddah-statue, samt noe anna småtteri.

Lørdag 22.Des: Typisk hjemmedag. Jeg tok meg en lang dusj, nabodama og mora hennes kom over, Sheri dro ut og handla, og jeg pakka inn julegaver. Utpå kvelden pynta vi juletre, satte ut julepynt og dekorerte fint til jul

Søndag 23.Des: Jeg og Sheri hadde lyst til å kjøre opp til den Norske byen Poulsbo igjen, så det gjorde vi. Poulsbo ligger ca en time nord for Gig Harbor, så jeg fikk lov å kjøre. Vi stoppa på et lite kjøpesenter på veien, sånn at Sheri fikk kjøpt seg frokost. -Mens hu spiste gikk jeg og fikk klipt håret mitt. Deretter kjørte vi inn til Poulsbo hvor vi skilte lag. -Sheri ville vandre for seg selv, og det gjorde ikke meg noe å gå for meg selv heller, så sånn ble det. Jeg gikk innom diverse antikkbutikker og kikka før jeg fant en skandinavisk suvernirbutikk. Der kjøpte jeg meg ei t-skjorte hvor det står "Viking for Hire" på, i tillegg til at jeg kjøpte en boks pepperkaker, og en vikingehjelm. Jeg gikk litt videre før jeg fant igjen den lille dagligvarebutikken med importerte varer fra europa. Der inne kjøpte jeg meg en pakke Marie-kjeks, Smilsjokolade og en halv liter Solo, som jeg skal kose meg med på julaften, sammen med pepperkakene mine. Etter å ha vandra rundt en times tid traff jeg Sheri igjen, og vi kjørte hjem. Da vi kom hjem fortalte hun meg at hu hadde kjøpt noe til meg i Poulsbo, og at jeg måtte sjekke kjøleskapet... -Der fant jeg en bitteliten pakke med nøkkelost importert fra Norge. Sheri kjøpte den bare til meg, så jeg må se å spise den, enda jeg ikke liker nøkkelost. Da vi kom hjem logga jeg på pc'n for å skrive ferdig dette blogginlegget, men jeg rakk ikke engang begynne å skrive før PC'n begynte og ringe, og pappa's stemme strømma ut gjennom høytalerene. Vi snakka ei lita stund, før pappa gikk og la seg. Da pappa og jeg la på, kom Sheri og fortalte at hu hadde en god nyhet til meg... -Ei av venninnene hennes, Gwen, er "Hel-Norsk". Det vil si at alle fire besteforeldrene hennes immigrerte fra Norge til USA for mange herrens år siden. Gwen hadde brukt formiddagen på å bake norske julekaker, og hadde spart av noen til meg, så hun ville at Sheri og jeg skulle komme å hente dem utpå kvelden. De neste timene gikk med til å chatte med folk i Norge på msn og skype, mens jeg venta på å kjøre og se hva Gwen hadde lagd til meg. Litt overhalv 7 rulla jeg Sheri's bil opp foran huset til Gwen.. Vi banka på døra, og ble møtt velkommen av ei gedigen bikkje. Vel inne møtte vi to av døtrene hennes, pluss en svigersønn og en svigerdatter. Vi ble inviteret inn på kaffe (og te). Til kaffen fikk vi servert EKTE NORSK KROMKAKE. Etter en times tid var det på tide å kjøre hjem, og før jeg dro fikk jeg et fat med lefser, og åtte kromkaker av Gwen... Disse skal også spises på julaften. -Blir nesten min egen lille julefeiring utav dette.

Håkon begynner å bli en travel mann

Tirsdag 30.Okt: Sheri hadde i lang tid klaga over at hu ikke hadde noe system i kjøkkenskapene sine, og at hu aldri fant det hun trengte. -Etter å ha gått og hørt på denne klaginga såppass lenge bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender, og satte i gang med å rydde i kjøkkenskapene. Først tok jeg ut alle hermetikkboksene fra matskapet, og bygde tårn av dem, midt på kjøkkengulvet. Deretter sorterte jeg dem etter innhold, og organiserte den fiiint i ei hylle i skapet. Etter å ha sortert hermetikken gikk jeg løs på krydderhylla. Jeg organiserte krydderet også, og at så myye bedre ut. Etterpå ropte jeg på Nelson, og fortalte at jeg hadde rydda matskapet, og at han burde sjekke det ut. Han sa han skulle gjøre seg ferdig nede i kjelleren, og har skulle komme opp straks. Straks ble til 5 minutter, 5 til 10 og 10 til 15. For å få tida til å fly gikk jeg selv inni matskapet, og lukka døra. Da Nelson endelig kom, og åpna døra for å se mitt mesterverk ropte jeg "BØ" så høyt jeg kunne. Ansiktsuttrykket hans var ubeskrivelig... Det var styggartig!



Onsdag 31.Okt: Halloween, barnas "helligdag" i USA, dagen de kler seg ut, og går fra dør til dør og ber om godteri. Dagen millioner av dollar blir sløst bort på godteri. Dagen jeg hadde gleda meg til, dagen jeg skulle få dele ut godteri til alle de søte små som kom på døra vår.. Dagen jeg skulle hjelpe Amerikanske unger å bli enda tjukkere. -Dagen jeg sovna på senga mi mens jeg gjorde lekser, og ikke våkna opp før klokka var halv åtte på kvelden. Klokka halv åtte var de fleste barna ferdige med runden sin, og jeg fikk bare delt ut godteri til ett barn... -Men ett barn er bedre enn ingen, og jeg fikk sove litt, så da var alle fornøyd.



Torsdag 1.Nov: Sheri og jeg kjørte inn til byen Tacoma på ettermiddagen. På vei til Tacoma kjørte vi innom den nye bokhandelen i Gig Harbor. Dette var den største bokbutikken jeg kan huske å ha sett. Vi så oss litt rundt, men kjøpte ikke noen bøker. -Butikken hadde til og med sin egen kaffe-bar. Jeg har i det siste blitt hekta på Hvit Mocca-kaffe, så jeg bare MÅTTE ha en. Den var ikke like god som Starbucks sin, men nesten! I Tacoma vandra vi litt rundt på Tacoma Mall, og jeg kjøpte litt julepynt. Trur vi var borte i nærmere 4 timer. Vel hjemme gjorde jeg unna et lass med lekser.



Fredag 2.Nov: Etter skolen kjørte Nelson meg ned til Gig Harbor sentrum. Der gikk jeg innom den skandinaviske butikken igjen. De hadde fått inn en hel haug med norsk juleting, sånn som Nisser, flettahjerter, Julesang-CD'er, Sangbøker, Kokebøker og det som værre er. -Jeg kjøpte meg noen kreppapirhjerter, og selvsagt en MELKESJOKOLADE. Etterpå gikk jeg innom en brukthandel og så på noen brukte bøker. -De var skikkelig overprisa, så jeg kjøpte ikke noe. Deretter gikk jeg vidre til en butikk som spesialiserer seg på Amerikansk julepynt. -En tre-etsajes villa er fylt fra gulv til tak med juletrær, juletrekuler, nisser, glitter, julekrybber, jule-ditt og jule-datt. Jeg ble sjokkert da jeg fikk vite at butikken er oppe HELE ÅRET! -Skjønner ikke at det kan være lønnsomt jeg. Jeg fant ei juletrekule jeg bare MÅTTE ha... Den var fatisk veldig billig, og jeg fikk ei kule til på kjøpet, og da ble det jo i teorien enda billigere. Fra julebutikken tok jeg bussen til Starbucks for å kjøpe en hvit mokka, som jeg drakk på veien hjem. Da jeg kom hjem kom jeg i skikkelig julestemning, og begynte av alle ting å nynne på julesanger!



Lørdag 3. Nov: Jeg var hjemme stort sett hele dagen. Nelson hadde vært syk de siste dagene, og nå hadde altså jeg blitt smittet med kraftig forkjølelse, hodepine og feber. Var som sagt bare hjemme. Jeg la meg i åtte-tida på kvelden og sov helt til neste morgen



Søndag 4.Nov: I løpet av natta hadde hosten blitt verre og hodepina blitt verre, og feberen gått opp, så i steden for å gå i kirka tok Sheri meg til Legevakta for å finne ut hva som feilte meg. Etter å ha sitti ei god stund på venterommet kom jeg inn til legen, en koslig gammel mann, som fortalte meg at han var i Norge som felt-doktor under NATO-Øvelsen i Bodø i 1987. Legemannen fant ikke noe alvorlig galt, og konkluderte med at jeg hadde fått et virus som er veldig vanlig i Gig Harbor på denne tida av året. På vei hjem fra legen kjørte vi innom en Kinesisk restaurant og spiste lunsj. -Resten av dagen slappa jeg bare av mest mulig. Jeg fikk dessverre ikke sove særlig mye... I løpet av kvelden gikk feberen min opp enda mere, og jeg begynte å få feberfantasier. Jeg sovna ikke før klokka var nermere fire på natta



Mandag 5.Nov: Etter kun to timers søvn ringte vekkerklokka mi, og ville dra meg ut av senga. -Jeg ville helst ikke gå glipp av skolen, så til tross for at jeg var både syk og trøtt stod jeg opp og gikk på badet. Der ordna jeg meg, og gjorde meg klar til skolen. Jeg var klar til å gå til bussen da noe langt, langt inni meg bad meg gå tilbake til senga mi... -Viljestyrken min er ikke akkurat den beste, så jeg fant senga mi igjen. Jeg la meg til å sove igjen, og våkna opp i 10-tida. Da stod jeg opp, og snakka litt med Nelson og Sheri, før jeg la meg til å sove igjen. Etter et par timer våkna jeg igjen, og slo på datamaskina mi. Etter et par timer på MSN sovna jeg. Jeg stod ikke opp før i halv 6-tida. Da hadde Nelson og Sheri dratt ut for å stemme i lokal-valget, så jeg ordna meg litt mat, leste litt og gikk i gang med bloggen min, før jeg kom over en link på nettet som fanga min oppmerksomhet. Nemlig LIVE politiradio fra Oslo. -Var artig å høre hva som skjer i Hovedstaden.. Ikke at det var særlig mye som skjedde da!



Tirsdag 6.Nov: Formen min føltes myye bedre da vekkerklokka mi gikk av klokka 05.45 på morgenen.. -Men den var ikke så god at jeg spratt ut av senga. Snarere tvert imot. jeg trykte inn "Snooze"-knappen og la meg til å sove igjen. -10 minutter senere gikk alarmen av igjen. jeg trykte nok en gan på "Snooze", og la meg til å sove. Slik fortsatte jeg til klokka var ti på halv 7. Da drog jeg meg, noe motbillig ut av senga, og inn i dusjen. Etter en god, og ikke minst VARM dusj fikk jeg i meg litt frokost før jeg labba avgårde til bussen. Vel framme på skolen fikk jeg vite hvor mye folk hadde savna meg dagen før. -Spesielt drama-klassen min, som måtte klare seg uten kongen på gjennomkjøringa dagen før. Gruppa jeg jobber med i biologien hadde også savna meg, da vi skulle fremføre et prosjekt dagen før... -Et prosjekt jeg hadde alle notatene til i sekken min. Etter skolen var det tid for min første time med kjøreskolen min. -Jada... Du leste riktig!! KJØRESKOLE. Jeg har nemlig planer om å ta lappen her borte, da jeg kan risikere å spare 20- 30000 kroner på det. I løpet av de neste 18 ukene skal jeg gjennomføre 60 timers kjøring med vertsforeldrene mine (så fremt de tar meg med til "Department of Licensing", sånn at eg får ordna meg en kjøretillatelse), 20 prøver to eksamener pluss 6 timer kjøring med kjøreskole. Når alt det er gjennomført står jeg der med lappen i hånda. Etter kjøreskoletimen tok jeg bussen hjem. -Utpå kvelden fant jeg ut at det var på tide å skrive litt på bloggen min... -Det skulle jeg aldri ha gjort, for mens jeg skrev datt "Y"-tasten på maskina mi av. -Den hvite "sokkelen" under "Y"-en hadde knekt, så hele tasten er skikkelig løs. Jeg fant ut at det kunne være lurt å benytte seg av garantien på maskina, og ringte Lenovo's kundeservis i USA. -Som så mange andre Amerikanske bedrifter, har Lenovo valgt å flagge ut sitt kundesenter til India. Etter å ha lett meg ihjel etter et nummer å ringe, og jeg faktisk fikk kontakt med en kundebehandler, ble sendt fram og tilbake mellom forskellige Indere, før jeg endelig fikk litt fornuft ut av en fyr, som ikke ville gjøre annet enn å sende meg ei BOK. Det var skikkelig irriterende. Gav tilslutt opp, og bestemte meg for å ta saken i egne hender.. -Skal se om jeg finner en elektrobutikk som muligens har delen jeg trenger.. Tror ikke det spiller noen rolle om delen kommer fra ei Compaqu-maskin eller ei Lenovo-maskin for å si det sånn... -Men en ting vil jeg du skal vite, og det er at det er vanskellig å skrive blogg med en defekt "Y".



Onsdag 7.Nov: Mandag hadde Business-klassen min en prøve, og siden jeg var borte måtte jeg ta den denne dagen. Læreren min sendte meg inn på kontoret sitt som ligger vegg i vegg med skolens "Studenstore", en slags kiosk som drives av elevene, hvor de selger alt fra Milkshake til Kaffe, Kjeks til Sjokolade, Potetgull, Kaffe, Juice og alt anna rart. Mens jeg satt og gjorde unna prøven min kom to av jentene som jobber der og spurte om jeg kunne tenke meg å hjelpe dem i lunsjen, siden de manglet folk. -Jeg sa selvfølgelig "JA", så i lunsjen ble jeg satt til å styre milkshakemaskina. Jeg gjorde en så bra jobb at de ba meg komme tilbake hver onsdag.


Torsdag 8.Nov: Ikke nok med at jeg mangler "Y"en min, men selve PC'n har begynt å slå seg vrang også... -Jeg slet veldig med å få den til å gjøre det jeg bad den om denne dagen.


Fredag 9.Nov: Ikke noe spesielt med denne dagen!


Lørdag 10.Nov Nelson og Sheri hadde legne hatt en avtale med et vennepar om å gå ut til middag sammen. -Jeg hadde ikke serlig lyst til å dra, så jeg ble igjen alene hjemme. Jeg så filmen Taxi Driver, spiste middag, så et TV-program om komikeren Carol Burnett. I det siste hadde to av buksene mine begynt å revne, så da Nelson og Sheri kom hjem fra Seattle, i 10-tida på kvelden sa Nelson at han ville ta meg med ut og kjøpe nye bukser til meg... -Jeg måtte nesten minne han på at klokka var over ti og av det var lørdag kveld, men han tok meg med ut for å kjøpe bukser uansett.. Turen gikk til Fred Meyer i Port Orchard, og til min store overraskelse var de fortsatt åpne, så for første gang i mitt liv handla jeg bukser klokka elleve en lørdag kveld


Sønd 11.Nov: Søndag er som kjent kirkedag, og denne søndagen slapp jeg ikke unna. -Vi kjørte opp til Bethany i Port Orchard. Etterpå dro vil en Grill-restaurant og spiste middag, før vi satte kursen mot Silverdale Mall. -Der dro vi til varemagasinet Sears (kjent fra Ekstrem Oppussing USA). Der fant jeg meg ytterligere to par bukser. Nelson kikka på verktøy, mens Sheri satt i bila og halvsov. Da vi kom hjem hadde jeg over 20 pop-up's på maskina mi, og meldinger om at et datavirus hadde sneket seg inn i systemet mitt. Jeg prøvde hva jeg kunne for å fjerne det, men til ingen nytte... -Det ville ikke forvinne. På kvelden dro jeg på ungdomsklubb i Angus Dei.


Mandag 12.Nov: -Veteran's Day.. -Høytidsdag, til minne om alle som har vært i militæret i usa. Nelson og jeg gjorde unna masse ærender denne dagen



Tirsdag 13.Nov: Etter skolen hadde jeg nok en time med kjøreskolen min. Utpå formidaggen dro Nelson til Astoria, Oregon gjennom jobben, så Sheri og jeg ble igjen hjemme. Utpå kvelden dro Sheri på magedans, så jeg gikk ned i kjeller'n for å se TV, men det endte med at jeg sovna på sofa'n.


Onsdag 14.Nov: I lunsjen jobba jeg i skolens studentstore igjen... -Det var kjempeartig. På ettermiddagen dro jeg til Chappel Hill for å hjelpe til med dramaklassen. Etter den var ferdig gikk jeg til ei anna kirke, Angus Dei for å være med konfirmasjongruppa der, som en del av samfunnstjenesten jeg må gjøre for å få mitt High School Diplom



Torsdag 15.Nov: Jeg hadde en prøve i Busieness igjen, og klarte det mesterstykke å få 56 av 50 poeng på prøven. Etter skolen hadde jeg kjøreskole, og min første eksamen på veien til å ta lappen. Eksamenen hadde 40 spørsmål, og jeg måtte ha rett på minst 32 av dem for å få den godkjent. Jeg hadde 31 rett.. -Jeg strøk med andre ord! Heldigvis har vi tre sjanser til å ta prøven. -Jeg var passe irritert på meg selv, og visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg snakka med to av jentene i klassen, og de gav meg svaret på et av spørsmålene jeg hadde svart feil på. Derfor gikk Håkon inn og tok prøven på nytt, og scorte 32/40 på prøven. -På kvelden dro jeg og Sheri til Costco for å handle mat.



Fredag 16. Skjedde ikke særlig mye denne dagen. Katta vår jagde meg rundt, og prøvde å klore meg... -Selv da jeg lukka døra til rommet mitt stakk hu potene sine inn under døra mi for å få tak i meg



Lørdag 17: Aspect arrangerte en tur til rulleskøyte-hallen i Bremerton. -Jeg har aldri stått på rullerskøyter før, så jeg var ganske nervøs. På vei til rullerskøytehallen kjørte Sheri og jeg innom Department of Licensing for å ordne med kjøretillatelsen min, sånn at jeg kan begynne å øvelseskjøre. Det tok ikke mange minuttene før jeg stod der med tillatelsen i hånda, klar til å kjøre avgårde... -Dessverre fikk jeg ikke lov av Sheri, siden vi var i en anna by og siden jeg var kartleser. Vi hadde fortstatt god tid til vi skulle være i rullerskøytehallen så vi kjørte til et kjøpesenter og spiste lunsj. Deretter satte vi kursen for rulleskøytehallen, hvor vi møtte resten av "gjengen". Etter litt prøving og feiling klarte jeg omsider å komme meg utpå isen, og det gikk faktisk ganske så bra. Etter å ha prøvd å forklare to av de afrikanske guttene hvordan man bruker rulleskøyter, og jeg resten av gjenen hadde rulla rundt på gulvet ei stund begynte jeg å få vannblemmer, så jeg gikk av. Mens jeg satt og så på resten av gjengen kose seg, rulla ei jente i tiara og "missebånd" forbi meg. Etter ei stund kom jeg i snakk med henne. Hu var ei veldig koselig jente ved navn Paige som jobba i hallen. -Ikke nok med at hu jobba i hallen, hu var også en av favorittene til å bli Miss Washington Teen 2007. Vi snakka ganske lenge før hu drog meg med utpå "isen". Vi skøyta rund ei god stund mens vi snakka. Etter ei stund var det klart for en parskøyting konkurranse, og gjett hvem som stilte?! -Jada... Paige drog meg med, hånd i hånd utpå gulvet... Det var kjempeartig. Tror vi var utpå isen i nesten to timer. -De hadde flere konkurranser etterhvert, som foreksempel fugledans og "Lucky Number". Jeg begynte å få flere vannblemmer, så vi gikk av "isen" igjen og snakka videre. -Etterhvert ble det på tide å sette kursen tilbake til Gig Harbor, men før jeg drog fikk jeg nummeret hennes. Snakka lenge med henne både på telefon og msn denne kvelden, selv om Nelson og Sheri prøver å overbevise meg om at hun er for ung... -Hun er 14, (snart 15), og vertsmora var i skøytehallen også, og hu sa hu opplevde at vi flørta, og nå nekter hu meg å være med jenter under 16, inkludert Paige. Men jeg fatter ikka at de kan sette aldersbegrensninger på vennskap, og de kan heller ikke bestemme hvem jeg skal være venn med å ikke, så derfor bryr jeg meg lite om hva de sier i denne saken! Utpå kvelden så jeg og Nelson en film om borgerkrigen i Somalia på '90-tallet

Utflukter, fester og klameri med Loven's laaange arm!

Har fått en del pepper i det siste, fordi jeg ikke har skrevet i bloggen min på aldri så lenge. Jeg gjør derfor et dykk tilbake i min stakkars overarbeida hjerne, for å prøve å huske på alt som har skjedd i det siste.



Lørdag 6.Okt: Tidlig på morgenen ble jeg brutalt dratt ut av drømmeland av at min kjære vertsmor "banka" (dundra løs) på soveromsdøra mi. Planen for dagen var å kjøre til en liten by ved navn Issaquah som ligger ca en times kjøring fra Gig Harbor. Issaquah ligger ved ei ganske stor elv, som benyttes flittig av laksen til gyting om høsten. Som en markering av laksegytinga arrangeres det et stort marked i byen hver høst, på samme tid som laksen kommer oppover elva. Hele sentrum fylles opp med boder, markeder, konsertscener og greier. Vi måtte dra hjemmenifra i relativt tidlig for å være ute i god tid. Det var kjempemasse å se på, og jeg gjorde også unna litt julegaveshopping mens vi var der. Etter noen timer i Issaquah kjørte vi til en gigantisk elektrobutikk som heter Fry's. Der kjøpte jeg med noen småtterier til PC'n min. Det begynte etterhvert å bli ganske sent, og vi var alle sultne, så vi til Tukwala for å få i oss noe mat. Vi stoppa på Happy Teriyaki, og spiste nettop Teriyaki, en Japansk spesialitet. Veeldig godt. Jeg var totalt utslitt, og sovna i bila på vei hjem.


Søndag 7.Okt: Ikke nok med at jeg la meg tidlig kvelden før, men jaggu forsov jeg meg ikke også. Planen var at vi skulle dra til kirka, som vi gjør hver søndag, men jeg våkna ikke før i elleve-tida. Da virka huset tilsynelatende tomt, men det jeg ikke visste var at Sheri også hadde forsovet seg og at Nelson hadde dratt inn til Kystvaktbasen i Seattle for å jobbe, fordi han var sur på oss fordi vi ikke hadde dratt i kirka. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet, så jeg brukte nesten hele resten av dagen til å rydde og vaske rommet og badet mitt


Mandag 8.Okt: Nelson hadde lenge snakke om å selge den lille, røde pick-up'en og heller kjøpe en SUV eller personbil. Etter flere uker med tenking og leting på nettet fant han omsider en Ford Escape han var interressert i, så etter skolen kjørte vi inn til Lakewood Ford i Tacoma for å se på bilen. Både han og jeg likte bilen, men det ble ikke noe bilkjøp på oss.


Tirsdag 9.Okt: Nelson likte Ford'en i Tacoma så godt, at han dro tilbake for å se på den igjen... -Jeg ble selvsagt med. Vi prøvekjørte den igjen, og det ene førte til det andre, og før vi visste ordet av det satt vi i prisforhandlinger. Etter nesten to og en halv time ble Nelson og bilselgerene enige, og vi stod der med en ny bil.


Onsdag 10.Okt: Denne uka var ei spesiell uke på skolen. Det var nemlig homecoming-uke. I den forbindelse arrangerte skolen en skikkelig bonfire (=bål) denne kvelden. Jeg bestemte meg for å vise litt skole-ånd, og dro. -Det angrer jeg ikke på i det hele tatt! Jeg storkoste meg, og ble kjent med en del nye folk. Vi hadde også en del leker og aktiviteter gående. Etter arrangementet dro jeg og noen folk til Bridgeway Market like nedom skolen for å få i oss noe å spise. Vi satt der og prata og hadde det i gøy i over to timer. Beste dagen i USA så langt


Torsdag 11.Okt: Ganske normal dag... -Intet viktig å rapportere


Fredag 12.Okt: Denne dagen var en såkalt "hjemmedag", hvor vi skulle gjøre ting hjemme. Sheri hadde møter hele dagen, og Nelson måtte til Seattle på jobb, så jeg hadde ikke noe å finne på hjemme. Derfor bestemte Nelson seg for å ta meg med til Seattle. -Ikke for å være med han på kontoret, men fordi han mente jeg kunne trenge litt mosjon. Han valgte derfor å sette meg av på andre sida av Seattle i forhold til Kystvaktbasen, og sa at han ville jeg skulle møte han på Kystvakta tre og en halv time senere. Så der var jeg da... Alene i Seattle. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg kunne finne på, så jeg begynte å se meg om, men uansett hvor jeg så, så jeg bare svære skyskrapere. Jeg begynte å vandre litt, og det tok meg ikke mange minuttene før jeg fikk øye på noe kjent; Seattle Space Needle, ett av Seattles mest kjente landemerker. Jeg gikk dit, og så meg om. Det er et imponerende byggverk. (faktisk litt likt Tyholt-Tårnet i Trondheim) I første etasje hadde de en gigantisk souvernirbutikk. Jeg fyrte av en god slump penger, før jeg gikk videre til holderplassen for Seattle's berømte Monorail. Den tok meg inn til sentrum. Der vandra jeg fra kjøpesenter til kjøpesenter i ett par timer, og gjorde unna siste del av årets julegaveshopping. Etterhvert var det på tide å finne kontoret til Nelson. Det tok meg ikke lange stunda å gå dit. Da jeg kom dit ble jeg mottatt som en VIP, og jeg slapp å vise legitimasjon eller registrere meg som alle andre må. Ikke sjekka de alle bæreposene jeg hadde meg meg heller. Dessverre varte ikke min status som VIP særlig lenge... Nelson hadde nemlig nesten en time til med jobb som måtte gjøres unna, så jeg ble plassert på et lite møterom, mutters alene i enden av en trang korridor mens han jobba ferdig. På vei hjem fra Seattle stoppa vi ved Boeing-fabrikken. De har en svær souvernirbutikk hvor de selger Boeing-ting. Jeg kjøpte meg ei jakke, T-Skjorte og Caps med Boeing-logoen på. Denne kvelden ble årets viktigste football-kamp spilt på skolen, og jeg hadde planer om å gå, men selvsakt kjørte vi inn i ei gedigen trafikkork på vei hjem fra Seattle, og vi var ikke tilbake i Gig Harbor før kampen var over.


Lørdag 13.Okt: Dette var det som skulle bli en minnerik dag. Det var nemlig tid for årets største happening på skolen, nemlig The Homecoming Dance. Mye måtte forberedes på formiddagen, blandt annet rensing av dressen, kjøpe blomst til daten min, fikse håret og alt det der. Dette var også dagen jeg sendte en gedigen pakke hjem til Norge, full av souvernirer, gaver, bilder, og det som verre er. -Portoen på herligheta var 85 dollar, eller godt over 450 kroner. På kvelden var det altså klart for ball på skolen. Jeg hadde gått og gleda meg til denne dagen, og må si jeg ble meget skuffet. For det første var daten min i nesten en time for sen, så jeg ble stående ute i kulda i over en time og vente på henne. Da hu endelig kom, og vi kom oss inn, var det gøy, helt til hu forsvant. Etter 5-10 minutter kom hu tilbake... Litt senere forsvant hu igjen, og ble borte i 5-10 minutter før hu kom tilbake. Sånn fortsatte det i nesten 1 1/2 time, før hu begynte å unngå meg. -Hu var nok mer opptatt av å bli dritings enn å henge med meg. Jeg ble mest sur, så jeg fortalte henne at jeg ikke gadd å bli med henne dit vi hadde planlagt å dra etter ballet, så jeg fikk Sheri til å hente meg på skolen.


Søndag 14.Okt: Som vanlig stod et besøk i kirka på programmet. Jeg var sånn passe trøtt, så da vi kom hjem gikk jeg rett til senga mi og la meg til å sove. Sov nesten hele ettermiddagen


Mandag 15.Okt: Nelson har lenge snakka om at han har hatt lyst til å se filmen Kingdom of Heaven. Så denne kvelden ble vår andre film-aften. Kingdom of Heaven er en av de beste filmene jeg har sett, og den anbefales på det sterkeste


Tirsdag 16.Okt: Håkon og Sheri dro på shopping på ettermiddagen. -Ikke at jeg shoppa så mye da men..:-P


Onsdag 17.Okt: Jeg har lenge hatt lyst til å jobbe mens jeg er her, men siden jeg ikke er statsborger har jeg ikke lov til å få meg betalt jobb. Frivillig arbeid derimort er det ingen lover mot, så denne dagen hadde jeg min debut som dramalærerassistent for barn. Det var sååå gøy. Hadde det utrolig kjekt sammen med alle barna. Resten av kvelden skulle jeg bruke til å pugge til en prøve, men jeg følte meg ikke særlig bra på kvelden, og var ganske slapp, så jeg fant senga mi relativt tidlig



Torsdag 18.Okt: Å finne senga tidlig betyr nødvendigvis ikke å stå opp tidlig neste morgen. -I alle fall ikke i min verden. Neida, for denne dagen forsov jeg meg. Ikke bare litt, men masse. På vei ut døra i full fart, med en banan i den ene hånda og genseren i den andre, med skolebussholderplassen som mål møtte jeg eks-kona til naboen. Jeg har snakka med henne et par ganger før, og hu tilbød seg å kjøre meg til skolebussen. Jeg fortalte henne at jeg var sein, og at jeg muligens hadde mista bussen allerede. Hu var ikke snauere enn at hu suste opp bakken omtrent før jeg hadde satt meg inn i bila hennes, og det var ikke et sekund for tidlig, for idet hu stoppa bilen kom bussen min. Denne dagen starta dramaklassen min auditionene for skuespillet vi skal ha for barneskolene i området. Av alle ting, så skal vi vise MacBeth av Shakespeare til dem. Jeg var ikke snauere enn at jeg prøvespilte for hele 5 roller. 15 minutter etter skolen var over hadde læreren vår rollelista klar, så jeg ble igjen for å se hvem jeg skal spille. Jeg ble ganske overraska da jeg så at jeg skal være selveste King Duncan. På grunn av at jeg måtte vente i ett kvarter mista jeg bussen min hjem. Derfor måtte jeg ta bybussen. Bussen stoppa like utenfor Agnus Dei, ei kirke like oppi gata. Jeg gikk innom for å se om de hadde noen form for ungdomsaktiviteter gående, siden denne kirka er mye nermere enn den vertsfamilien min går til. -Ungdomsklubb hadde de, og de ville gjerne ha meg med. Tror faktisk jeg skal begynne å gå der.


Fredag 19.Okt: Kvelden før tenkte jeg å unne meg selv det privilegium å sove 25 minutter lengre neste morgen, så jeg stilte alarmen på alarmklokka mi 25 minutter fram. Jeg slet litt, og i alt kaoset presterte jeg også å stille selve klokka mi en time fram, så i steden for å ringe klokka 06:25, gikk alarmen min av klokka 05:25. I halvsøvne gikk jeg på badet og ordna meg, og spiste frokost. Klokka 05:55 var jeg klar for å gå til skolebussen. Jeg så raskt på veggklokka på rommet mitt og så at det var noe rart med viserene, men jeg kunne ikke skjønne hva det var. Jeg trudde batteriene var i ferd med å dø eller noe, så så jeg på mobilklokka mi, og den var heller ikke rett.. Etter hvert gikk det opp for meg hva jeg gjorde kvelden før, så jeg gikk tilbake til senga mi og sov i 45 minutter.



Lørdag 20.Okt: Kokken Håkon viste seg fra sin beste side denne dagen. -Nelson og Sheri hadde en del ting å gjøre på formiddagen, så jeg tilbød meg å stå for matlaginga denne dagen. Jeg begynte ganske rolig med en enkel omelett til frokost. Omeletten var så god at jeg lagde en til... Da omelettene var ferdig tygd og svelgt gikk jeg igang meg å lage hjemmelagd pizza, før jeg runda det hele av med en nydelig lasagne. På ettermiddagen dro Sheri og jeg til delstadshovedstaden Olympia for å handle matvarer på Super Wal-Mart. Butikken var GIGANTISK. Da vi kom hjem så jeg og Nelson filmen Cast Away.


Søndag 21.Okt: Søndag = Kirkedag, og denne søndagen var ikke noe unntak. -Klokka halv ni dundra Sheri løs på soveromsdøra mi, og nermest dregde meg ut av senga mi. Vi skulle til Bethany Lutheran Church i Port Orchard, ca 30 min fra Gig Harbor. Kirka ble grunnlagt av tre nordmenn, noe menigheten er stolt av og bærer preg av. Jeg ble veldig godt mottatt, og fikk masse norske greir fra dem. Etterpå kjørte vi til Family Pancake House for å få i oss litt frokost. Etter ett herlig måltid satte vi kursen til Knights of Columbus Building, hvor Aspect arrangerte Halloweenparty. Jeg hadde med meg Fred Flintstone-kostymet mitt, som tok andreplass i kostymekonkurransen. Vi hadde også en del leker og greier, og jeg ble godt kjent med mange av studentene. Det var DIGG


Mandag 22.Okt: Etter skolen tok jeg bybussen inn til Gig Harbor sentrum for å gå innom en butikk jeg har hatt lyst til å besøke helt siden jeg kom hit... -Nemlig "The Scandinavian Store" -En butikk fylt til randen med norske julenisser, skandinaviske flagg, T-skjorter, og anna fiksfakseri. Det jeg ble mest imponert over å finne var derimot norsk FREIA MELKESJOKOLADE og Vestlandslefse. De hadde rett og slett importert dette til lille Gig Harbor, hvor de solgte det for 4-5 ganger prisen i Norge. Jeg MÅTTE bare kjøpe sjokolade og lefse. -Jeg var omtrent i HIMMELEN da jeg spiste sjokoladen. -Lefsene har jeg ikke tilbredt ennå, men det blir snart;-) På kvelden dro jeg med meg Nelson til skolen for å gå på foreldremøte. Jeg har nemlig tenkt å ta lappen mens jeg er her, og da må man på møter. På vei hjem fra skolen kjørte vi forbi det som skal bli en Smar-Club butikk. Av ren nysgjerrighet kjørte Nelson inn på byggeplassen for å se om de skulle bygge Smart-Club bensinstajon der. Det han ikke tenkte på var at det muligens ikke var lov til å kjøre inn på en byggeplass klokka 11 på kvelden, og at det muligens ville virke litt mistenkelig at en hvit Pick-Up trilla rundt innpå plassen på denne tida av døgnet. -Men det brydde ikke han seg om, og kjørte inn. Etter å ha trilla rundt på plassen i et par minutter konkluderte vi med at det var for mørkt til å se noe, så vi kjørte ut igjen. Vi var ikke før kommet oss ut gjennom porten før Onkel Politi satte etter oss med blålys og fulle sirener, og skulle arrestere oss for inntrenging på privat område. Purken var sånn passe forbanda for at vi hadde tatt oss inn på forbudt område, så jeg klarte ikke å holde meg serriøs, så jeg satt der og lo -Dette gjorde selvsakt at snuten ble ennå surere, og ville se ID'n min og greier... Selvsakt hadde jeg lagt igjen lommeboka mi hjemme denne dagen, og hadde heldigvis ikke noe ID på meg. Gudene vet hva poltimannen ville gjort med meg om jeg hadde ID. Etter litt mye om og men fikk vi kjøre videre. -Vi slapp med en avdarsel DENNE GANGEN:-P


Tirsdag 23.Okt: Jeg trengte sårt en ny skolesekk, så Nelson tok meg med til sportsbutikken REI i Tacoma etter skolen. Der hadde de en sykkelreparasjonsdemonstrasjon, så vi endte opp med å tilbringe store deler av dagen på REI


Onsdag 24.Okt: Læreren i meg viste seg igjen, da jeg for andre gang var med som dramalærer. Det var skikkelig artig, og er absolutt noe jeg vil fortsette med. Etter dramatimen var ferdig skulle jeg ta bussen hjem. Jeg presterte å gå feil, og holdt på i litt over to timer før jeg endelig fant bussen hjem


Torsdag 25.Okt: Sheri hadde lyst til å vise meg litt Amerikansk natur, så hun tok meg med på biltur til byen Shelton, ca 50 minutter vest for Gig Harbor. På vei hjem så jeg tidenes vakreste solnedgang


Fredag 26.Okt: Denne dagen forsov jeg meg igjen, og denne dagen var det ikke noen eks-koner til å kjøre meg, så jeg kom for sent til bussen.. -Så jeg endte opp med å måtte gå til skolen, noe som tar rund en time og 2o minutter. Jeg mista hele første, og deler av andre periode. Heldigvis fikk jeg det registrert som gyldig fravær, med litt mosjon på kjøpet -Resten av dagen var jeg bare trøtt


Lørdag 27.Okt: Dette var dagen Håkon og alle de andre Aspect-Studentene i Vest-Washington var invitert på tur til Seattle. Vi møttes i Bremerton klokka 11, og tok ferga til Seattle. På vei til Bremerton kjørte vi innom en minibank så jeg fikk tatt ut litt penger. -Til min store overraskelse kunne banken fortelle meg at kontoen min hadde MINUS 180 dollar, noe som tilsvarer rundt 900 kroner. -Noe var fryktelig galt, men jeg hadde ikke tid til å gjøre noe med det der og da, så Nelson lovde meg å se på det siden. Båtturen til Seattle tar i undekant av en time. I Seattle vandra vi litt rundt før vi dro på Seattle Aquarium. Det var kjempeartig. Etterpå vandra vi litt igjen før vi delte oss opp i mindre grupper for å spise lunsj. Jeg og 5 andre studenter dro på McDonald's for å spise, da det er det billigste. Etterpå vandra vi litt rundt igjen før vi tok ferga tilbake. -Jeg tok godt over 120 bilder denne dagen. -Bildene blir lagt ut på bloggen med tid og stunder.


Søndag 28.Okt: Slapp ikke unna kirka denne søndagen heller. Var faktisk ei ganske interressant gudstjeneste meg Skottsk preg. Etter gudstjeneste dro vi hjem, og jeg og Nelson gjorde litt arbeid i hagen før jeg vaska klær og rydda rommet mitt. Kvelden gikk med til blogging


Mandag 29. Okt: Skole som vanlig på morgenen og formiddagen. -Ettermiddagen gikk stort sett med til lekser og blogging, mens Nelson løp rundt og prøvde å få orden i bank-kontoene mine. Det viste seg at jeg hadde blitt belasta to ganger for pakken jeg sendte hjem til Norge. -Så uten å vite det fortsatte jeg å sende kontoen min i minus, og for hver gang jeg brukte kortet krevde banken min masse avgifter. -Får bare se på det som en viktig lærepenge

Ting skjer!

Er ei god stund siden jeg skrev noe sist, men fant ut at jeg måtte skrive noe idag... Etterhvert som du leser, tror jeg du skjønner hvorfor!


Søndag 23.Sept: Vekkerklokka mi ringte klokka 8.30. Vi skulle nemlig i kikra klokka 9.30. Jeg tok meg en dusj og ordna meg litt frokost, men til min store overraskelse var ingen andre oppe ennå. Klokka til Nelson hadde nemlig stoppa klokka 10 på åtte. Så klokka fem på halv 9 dro vi hjemmefra i et rush, og kom til Chappel Hill litt over halv ti. Denne gudstjenesta var utrolig annderledes enn det vi har hjemme i norge. De starta opp med 5 minutter med kunngjøringer, så sang kirkekoret i 10 min og så hadde pastoren en preken i 45 min og så var det hele over. Etter vi var i kirka dro Nelson ut på fisketur i robåten sin, mens Sheri og jeg dro inn til Tacoma for å kjøpe noen konverterer for å få strøm til iPoden min, laptoppen, kameraene mine , mobilen, og alt anna jeg har med. Hadde en fra før, men fant ut at en var to forlite da jeg stod der med død pc, død iPod og to døde digitalkamera:-P klokka halv seks kjørte Sheri meg opp til Chappel Hill igjen. Ungdomsklubben The HILL var åpen, så jeg dro dit for å treffe igjen folka jeg møtte på fredag, og for å treffe nye folk. Det var skikkelig artig. Jeg traff en del folk dom jeg prate med, blandt annet en svensk healer som har bodd i Washington i 22 år og en del "norske" folk (= 4.-6. generasjons utvandrere). Vi hadde masse lovsang og underholdning, bønn, og healing. Det var utrolig sterkt og rørende. Jeg var blandt annet med og heale kneet til ei dame. Det virka faktisk.. Det var helt sinnsykt.


Mandag 24.Sept: Jeg dro på skolen som vanling, hadde de samme gamle, kjedelige fagene. Blandt annet Engelsk. Missliker faget sterkt. Læreren er helt skudd, og følger ikke læreplanen i det hele tatt... I tillegg prøver han å påvirke oss til å tenke som han. Han er det man så fint kaller en Tracendentalist, og prøver alt han kan for å få hele klassen til å blir trancendentalister også. Det takler ikke jeg. Har fortalt det til Nelson, og vist ham en del av oppgavene vi har fått fra lærern, og han er enig med meg. Vi skal prøve å få meg ut fra klassen. På ettermiddagen stod jeg vakt i hagen mens Nelson var oppe på taket og fiksa takrennene. Skikkelig "morsom" jobb. Begynte med lekser i åtte-tida, noe som ikke var serlig lurt... Sovna før klokka 9, med boka i den ene hånda, penna i den andre, og pc'n på fanget, og våkna ikke før i halv to-tida på natta.


Tirsdag 25.Sept: I første time kom en av kontordamene inn i kjemiklassen min med en lapp om at jeg måtte komme til rådgiveren snarest. Nelson hadde ringt inn og snakka med henne og rektoren, og de var enig om å ta meg ut av engelsk-klassen. Må velge et nytt fag nå... -Enten vekt-trening eller drama. Tror valget skal bli lett. Etter skoletid var alle utvekslingsstudentene på skolen "innvitert" til en slags leksehjelp, hvor vi fikk gått skikkelig gjennom ting vi ikke hadde oppfatta eller forstått i undervisninga. Da det var ferdig, kom Nelson og Sheri og henta meg, og vi kjørte til Grey's Chevrolet for å hente bilen til Sheri. Deretter kjørte jeg og Sheri til kjøpesenteret i Silverdale, hvor jeg gjorde unna del 1 av årets juleshopping. Gjorde litt lekser da jeg kom hjem. Utpå kvelden ble Nelson sulten (som vanlig), og han ville ha ei brødskive med hvitost. Tante Johanne hadde kjøpt en osthøvvel til dem i gave, så for at de skulle lære å bruke den, kjøpte jeg et ostestykke istedenfor ost i skiver sist jeg var ute å handla. For oss Nordmenn er det å bruke osthøvvel like naturlig som å ha med matpakke på skole/jobb, men for en stakkars Amerikaner, som Nelson, var ikke det like lett. Han visste ikke en gang åssen han skulle åpne pakkninga rundt osten, så jeg måtte vise han det. Da pakken endelig var åpent, var det klart for selve kuttinga. Jeg har aldri sett noen klabbe så mye for å skjære litt ost. Han holt osten opp/ned, og sidelengs mens han prøvde å kutte. Det gikk ikke særlig bra, så jeg måtte bryte inn og vise han åssen det skal gjøres... -Da gikk det så mye bedre. Rett etter vi var ferdig med leksjonen "Hvordan å høvle ost", ringte det på døra. Det var nabojenta Mia på 4 og mamman hennes Rebecca. Mia ble adoptert fra Kina for 3 1/2 år siden. Hun er utrolig søt og morsom. Hun snakker visstnok om meg hele tida. Hun synes det er litt rart at noen kommer helt fra "andre sida av jorda", og flytter inn i nabohuset hennes for å gå på skole i byen hennes. Jeg tror hun synes det er litt morsomt også, for nesten hver gang jeg er ute kommer hun bort for å snakke med meg. Hun og Rebecca kom med ei brownie-kake til meg, som takk for hjelpa. Jeg hjalp nemlig Rebecca å bære noen trær for ei tid tilbake. Gleder meg til å spise den kaka. For å spare tid neste dag, lagde jeg morgendagens frokost før jeg gikk og la meg. Sovna stygg-tidlig.


Onsdag 26.Sept: Våkna av vekkerklokka i 6-tida. Kjente at jeg frøs som pokker, enda jeg sover med både dyne, laken og pledd over meg. Jeg tok raskeste vei til dusjen, for å få opp varmen. Etter en laaaaang, varm dusj, så jeg på klokka; 06:51. Jeg måtte kle på meg i en fei, og komme meg opp til bussholderplassen. Glad jeg lagde frokost kvelden før. Tok brødskiva i hånda, og hev brownie-kaka i sekken og løp opp til bussen. Rakk det på hengende håret. Da jeg kom på skolen stod rektor og venta på meg. Hun ville snakke med meg om engelsklærern min. Vi snakka litt om han, og skolen generelt, for jeg løp opp til rådgiveren, for å endre timeplanen min. Bytta ut engelsk med drama. Trur det blir artig. Etterhvert som dagen gikk ble jeg kaldere og kaldere, og frøs mer og mer. Kjentes ut som jeg brygger på en influensa eller noe. I lunsjen spiste jeg ei nydelig brownie-kake. Beste lunsjen EVER! Etter skolen dro jeg rett hjem. Der møtte jeg vaskehjelpa vår. Hu var i full gang med støvsuging da jeg kom hjem, så hu hørte ikke at jeg låste meg inn. Hu skvatt skikkelig da jeg gikk bort til henne og sa "Hei". Det var komisk. Jeg gikk ned i kjeller'n og så TV, før Sheri ville ha meg med ut å gå en tur. Vi gikk helt til postkontoret, 3.1 miles hjemmefra. På veien stoppa vi på Target, en slags Alt-mulig-butikk. Der så jeg noe som ikke kunne falle meg inn at eksisterte; Diet Coke med VITAMINER OG MINERALER!!! Jeg tenkte at jeg måtte prøve den opp mot vanlig cola, så jeg kjøpte ei flaske av hver. Da jeg kom hjem smakte jeg på den. Har ikke smakt noe verre siden Vanilla Coke ble intodusert i Norge. Det snakke som... ja... Jeg har ikke ord! Det var fælt. Trur jeg drakk halve flaska før jeg hellte ut resten. Utpå kvelden lagde jeg hjemmelagd pizza til folket. Ekte amerikansk pizza med TYKK bunn, masse tomatsaus, peperoni og paprika. Den var skikkelig god! -Nam, nam! Etterpå gikk jeg ned i kjeller'n og så på et program om Andre Verdenskrig (WW2) med Nelson. En av de 1340 TV-kanalene sender en serie om WW2, med et nytt program hver kveld klokka 8. Trur vi har sett det i snart ei uke. -Det er skikkelig interessant. Gikk og la med tidlig. Tidligere enn dagen før.


Torsdag 27.Sept: En ganske uinterressant dag. Eneste høydepunktet var da Nelson dro til California


Fredag 28.Sept: På kvelden dro Sheri og jeg til Federal Way for å besøke venninna hennes, Dee. Vi kom til Dee klokka 7. Vi var alle sultne og dro rett til en meksikansk restaurant. Vi skulle sove over hos Dee, så på kvelden så jeg noen tegneserier på Cartoon Network. Huset hennes var skikkelig falleferdig, og kaldt, så da vi slo på varmeanlegget utløste vi brannalarmen. -Den natta var det iskaldt ute, så jeg sov fult påkledd, av frykt for å utløse alarmen


Lørdag 29.Sept: Vekkerklokka mi ringte klokka halv 7 på morraskvisten.. Da var det ikke annet å gjøre enn å sprette opp, gå på badet og ordne meg, før vi tok buss fra Federal Way til Seattle. I Seattle dro Sheri og Dee på parfymeshow, mens jeg ble plassert på en av Seattle's mange Mc. Donald's-restauranter for å få i moeg litt frokost. -Jeg var dessverre ikke den eneste som hadde tenkt det, for hele restauranten var full av narkomane og uteliggere. Jeg satt på Mc. Donald's i litt over en time, før jeg dro på en mini-byvandring. Klokka halv elleve møtte jeg Sheri og Dee, og sammen tok vi en "Monorail" til en park, hvor de hadde en Festivalo Italiano (=Italiensk Festival). Hele området var fult av italienske kokker, bakere og BILER. Var 15 Ferrarier, 8 Alfa Romeo, 2 Lamborghini og en Fiat der. Jeg tok sinnsykt mange bilder, som snart kommer på bloggen.


Søndag 30.Sept: Klokka 9 på morraskvisten dro Sheri meg med til Chappel Hill på gudstjeneste. Etterpå dro vi til Emerald på veddeløp. Vi satsa mange penger på hestene jeg plukka ut, og jaggu vant vi ikke en god slump penger også! Vi skulle hente Nelson på flyplassen, men da veddeløpene var over var det var ennå et par timer til flyet hans skulle lande, så vi dro til Super Mall på shopping. Der gjorde jeg unna del 2 av årets julegaveshopping, samtidig som jeg kjøpte meg en ny veggklokke, men bilder av Homer Simpson, Hver time snakker klokka. Det er utrolig stilig. Etter en times shopping kjørte vi til Seattle for å hente Nelson


Mandag 1.Okt: En eller anna organisasjon kom på skolen min for å snakke om sin hjertesak. Som er del av opplegget detle de ut freezbee'er av stoff med metall-kant til oss. Disse ble veldig populære på bussen hjem fra skolen, og alle drev og kasta dem frem og tilbake. -Bussjåføren sa det var ok:-P Etterpå gjorde jeg litt lekser, og og begynte å jobbe med et bildeshow som jeg etter hvert skal legge ut på bloggen. Tror jeg satt i 3-4 timer og jobba, mens tida fløy forbi... Jeg la meg altfor sent.


Tirsdag 2.Okt: Ikke nok med at jeg la meg sent kvelden før, men denne morgenen gikk alrmen min av sent også. Så sent at jeg måtte løpe på skolen uten mat. Første time var biologi, og disikering av ugle pellets stod på programmet. Ugler svelger byttet sitt helt, og "tygger" det ved hjelp av steiner i halsen. Kjøttet fra byttet går til magen, mens pelsen og beina blir spydd opp i en ball på størelse med et egg. Denne ballen var det vi disikerte, for å finne ut hva ugla spiste. Etter pels og bein var verdig separert skulle vi "sette sammen" skjellettet igjen. Det var stygg-artig. Senere på dagen hadde vi drama. Elsker den klassen:-) På bussen hjem sto freezbee på programmet. På kvelden jobba jeg mere med bildeshowet mitt


Onsdag 3.Okt: I Historietimen kom Tia i klassen bort til meg og spurte om jeg hadde tenkt meg på "Homecomming" (=Årets størte happening.. Et slags ball). Jeg sa at jeg ikke var helt sikker. Hu sa "Ååå.. Det var synd!", og jeg skjønte hva hun hinta til, så nå har jeg en date til Homecomming


Torsdag 4.Okt: En relativt kjedelig dag. Etter skolen gjorde jeg unna et tonn lekser, før Sheri dro meg med til Costco, som er den Amerikanskje versjonen av Smart Clubb for å handle


Fredag 5.Okt: På skolen, klokka 11.45, i 5. time kom rektor på høyttaleranlegget og fortalte at skolen var under total "Lock-Down", og at alle vinduer måtte trekkes for, lys måtte slukkes, dører låses og alle elver måtte søke tilflukt på gulvet, lengst mulig unna vinduene. Vi trudde først det var en øvelse, for vi har allerede hatt både brann og jordskjelvøvelse, så alle i klassen min, inkludert lærer'n bare lo og tulla med det. Så kom rektor på igjen og sa at det ikke var en øvelse, og at alle måtte søke tilflukt øyeblikkelig. Vi trudde han fremdeles ikke, men gikk opp i et hjørne og satte oss på gulvet. Etterhvert hørte vi sirener og så politibiler kjøre forbi utenfor. Alle ble ganske redde siden vi ikke visste hva som foregikk. Etter å ha sitti der i 10-12 minutter kom rektor på høyttalerene igjen og sa at alle lærerne måtte sjekke e-posten sin med en gang for nærmere info.

Lærer'n min, Mr. S, sjekka sin tvert og fortalte oss at det gikk rykter om at "a dangerus guy" var på skolen, og at vi måtte holde oss i ro. Etter ennå 10 minutter kom rektor igjen, og sa at vi var under "moderat" Lock-Down, og at vi fikk lov til å bevege oss omkring i klasserommet, men at alle dører og vinduer skulle holdes lukket og trekt for. Det var skikkelig ekkelt. Etterhvert fikk jeg tekstmelding fra en kis i en anna klasse om at lærer'n deres hadde sakt at grunnen til at vi var under Lock-Down var at noen hadde ringt til politiet fra en dagligvarehandel rett atme skolen og sagt at noen skulle "komme og gjøre noe grussomt på skolen" Ikke bare skolen min, men en barneskole rett vedsidenav ble stengt, i tillegg til administrasjons-bygget for alle skolene i området. Mr. S lot oss bruke datarommet rett vedsidenav klasserommet hans, og derifra fulgte vi med på hva som skjedde på www.king5.com. Mens vi satt der fikk vi vite at en bank 5 miles fra skolen var blitt rana, og at politiet trudde det var en sammenheng mellom trusselen mot skolen, og bankranet, men at dette ikke var bekrefta.Klokka 13.55 slapp vi ut, etter over to timer isolert i et varmt klasserom uten tilgang til vann eller toalett. Da jeg kom hjem slo jeg opp på nettet og fant denne artikkelen:

"Threat prompted lockdown at Gig Harbor schools

Friday, October 5, 2007GIG HARBOR, Wash:
Peninsula High School, Purdy Elementary and the Peninsula School District office in Gig Harbor, Wash. were in lockdown Friday afternoon after receiving an anonymous telephone threat.

A spokesperson for the Pierce County Sheriff's Department said someone called from a pay phone and told the district that a man with a gun was going to shoot people at Peninsula High School.
The sheriff's office says the call came in at 11:34 from a pay phone located just five miles east from a credit union that was robbed at 12:12 p.m. Police said they were investigating whether the incidents were related.
The robbery took place at Sound Credit Union, located at 8920 Key Peninsula Highway North. The receptionist for the school district said everyone was safe."


Blei skikkelig skremt jeg. Noen trua rett og slett med å komme på skolen min og skyte oss. Første jeg tenkte var "Jeg vil hjem", men nå har jeg roa meg ned, og alt går bedre. Kommer mest sannsynling til å være tungt bevæpnet politi på skolen min i ett par uker framover, noe som er et godt tegn. Følg denne linken for å se et innslag fra King 5 NEWS: http://www.king5.com/sharedcontent/video/makeASX.php?title=www.king5.com/ki_100507WAB_peninsula_KS.wmv&adurl=adcontent/King5/King5GoodChevrolet001C_b_492664.wmv


Tror dette var den verste og beste dagen i USA så langt. Masse inntrykk og følelser på en gang.

Tida Flyr I Godt Lag!

Har vært i US&A i snart tre uker nå, og kan ikke si annet enn at jeg STORTRIVES! Har skjedd en del den siste tida også, så jeg gjør som sist, og går tilbake i tid, og jobber meg systematisk framover!

Lørdag 15.Sept: Sheri dro til Akransas for å besøke mora si. Nelson kjørte henne til flyplassen klokka 6 om morran. Da han kom tilbake kjørte vi ut og gjorde unna noen ærend, og spiste frokost på Wendy's. Da vi kom hjem, gjorde jeg litt lekser, mens Nelson kobla opp det trådløse nettverket han kjøpte for 8 måneder siden. På kvelden gikk jeg en 8 kilometer lang tur inn til "sentrum" av Gig Harbor, og tilbake igjen. Sov godt den natta!

Søndag 16.Sept: Nelson vekte meg klokka 9 på morran, og skulle ha meg med til kirka i Federal Way, ca 50 min unna. Det var en artig opplevelse... Selv om mesteparten av "opplegget" ligna det som er i Norge, var det også store forskjeller. På vei hjem dro vi innom elektrobutikken Best Buy i Tacoma for å se på mobil til meg. Best Buy hadde så mange forkjellige abonnementer å velge i, så det ble ikke noe kjøp den dagen. På kvelden dro vi til Seattle med den store båten. Nelson viste meg kystvakt-basen, og isbryteren han dro til antarktis med for mange herrens år siden.

Mandag 17.Sept: Skole på formiddagen, lekser på kvelden!

Tirsdag 18.Sept: På kvelden ble det arrangert Åpen Dag på skolen, hvor foreldre og elever fikk møte representanter fra de forskjellige college'ene og universitetene i området, i tillegg til at foreldrene fikk muligheten til å møte alle lærerne våre. Jeg fikk overtalt Nelson til å dra. Vi hadde en veldig interressant kveld. Vi møtte alle lærerne mine, og var innom kjemi-labben og biologirommet. Jeg har siden dag 1 ment at engelsklæreren min er helt skrudd, og etter at Nelson møtte han, og har lest en del av oppgavene og leksene han har gitt oss, er han helt enig med meg. Jeg vurderer å kutte ut engelsk, siden jeg faktisk er "ferdig" med engelsk i Norge.

Onsdag 19.Sept: Nelson dro på jobb om morgenen, og jeg dro på skolen. Da jeg kom hjem var huset tomt. Nelson var framdeles på jobb og Sheri var på flyet hjem. Jeg gjorde unna leksene mine, og surfa litt på nettet. Da Nelson var ferdig på jobb dro han på flyplassen og henta Sheri. I 7-tida var de hjemme, og vi dro på restaurant og spiste.

Torsdag 20.Sept: Endelig fikk jeg bank-kortet jeg har venta på så uendelig lenge!!! -Mobil fikk jeg også. Jeg overtalte Sheri til å bli med meg til Tacoma for å kjøpe mobil. Sheri har lenge snakka om å få meg inn i ett slags ungdomsmiljø, så på vei hjem, kjørte hu innom Chappel Hill, ei hypermoderne, GIGANTISK kirke, som i mine øyne ligna mest på et hotell! De har en ungdomsklubb som heter "The HILL". Jeg møtte lederen for klubben, og fikk omvisning i lokalene deres, en skikkelig gjennomført 50-talls restaurant, med bar, sofaer i svart og rødt skinn, 50-tallslamper, jucebox, og alt annet som hører til på em 50-talls restaurant. The HILL samles hver søndag, i tilleg til enkelte fredager. Første samling kom allerede neste dag, og lederen for klubben ville jeg skulle komme da.

Fredag 21.Sept: Nelson og Sheri dro ut på langtur i stor-båten mens jeg var på skolen. De jeg kom hjem fant jeg en lapp fra Nelson hvor det stod; "Clean up your room, and vacume!
-Jadda... Det var tid for storopprydning på rommet mitt, som i mine øyne var ganske ryddig. Jeg gjorde også unna LITT klesvask (5 fulle maskiner). I 7 tida kom Nelson og Shrei omsider hjem igjen, etter det som kan sies å være en strabasiøs båttur. Motoren på båten brøt sammen etter en to timer. Motoren funka bare delvis, så istedenfor å dra forsøke å krysse et travelst skibsleie, og dra opp til Edmonds for å få hjelt, valgte de å snu. På vei tilbake kollapsa motoren helt, og de måtte bruke den lille påhengsmotoren for å komme videre. De brukte nesten tre timer på et strekk som vanligvis ville tatt 50 min. På kvelden dro jeg til Chappel Hill, på ungdomsklubb. Jeg var skikkelig nervøs, men så snart jeg satte foten min innenfor døra kom en kar på min alder styrtende bort til meg for å ønske meg velkommen. Han var skikkelig grei, og introduserte meg for de andre. Kvelden gikk blandt annet med til å spille kortspillet Apple & Apple, synge karaoke, og spille Halo 2 på storskjerm.

Lørdag 22.Sept. I dag våkna jeg klokka 04.30 med tidenes verste hodepine. Jeg tok et par paracett og gikk og la meg igjen, men sovna ikke før i halv ti-tida. Halv tolv våkna jeg igjen og stod opp, ordna meg litt og spiste frokost. Etterpå kjørte vi til byen Puyallup, ca halvannen time herifra for å dra på "FAIR" (=martna). Da vi omsider kom til Puyallup dro vi først til Wendy's for å spise lunsj. Etterpå dro vi til martna'n, som på ingen måte kan sammenlignes med den vi har i trondheim. Her er det snakk om et område på størrelse med Trondheim sentrum som er fylt til randen med boder, kiosker, kyr, hester, griser, høner, kaniner, hunder, katter, karruseller og alt mulig anna. Det var utrolig stort. Jeg fikk også svidd av noen hundrelapper. Etterhvert som vi gikk lenger og lenger inn på området kom vi til et hus fylt av tekstiler, kunst og fotografier. Blant all mulig slags abstrakt kunst fant jeg et utrolig fint maleri av en kunstner som visstnok er ganske godt kjent i USA. Jeg ble forelska i bildet, og kjøpte det tvert. Det var faktisk ikke så altfor dyrt heller... Bare $75. Jeg kjøpte meg også en hvit cowbøyhatt, ei Sheriff-stjerne, en vidunderkrem mot eksem og en cola. Etter tre timer begynte vi alle å bli slitne, og ville hjem, til tross for at vi bare hadde vært på halve området. Da vi kom hjem spiste vi middag, før Nelson og jeg så filmen United 93, om terrorangrepene 11. september.

Nå er klokka 00.11, og jeg er dødstrøtt. Skal opp klokka åtte i morra tidlig for å gå i kirka. Skal heldig vis ikke så langt som til Federal Way denne gangen. har også tenkt meg til The HILL i morra kveld så da gjelder det å være utvilt.


Skal komme tilbake med flere oppdateringer til uka!

De siste par ukene!

Da er jeg endelig på nett igjen. Har vært i USA i ei uke nå, og det har skjedd sinnsykt mye!
Jeg tror nesten bare jeg må gå ei og ei halv uke tilbake i tid, og jobbe meg systematisk framover:



Lørdag 1.sept. På formiddagen ringte Aspect og fortalte at de jobbet med å booke fly for meg, og at jeg kanskje kom til å reise allerede tirsdag 4, men mest sannsynlig ikke før lørdag 8., men at de uansett anbefalte at jeg tok fri på mandag, sånn at jeg kunne pakke


Søndag 2.sept: Intet viktig att rapportere... Bortsett fra en hel masse pakking


Mandag 3.sept: Jeg tok fri fra skolen, og tilbrakte formiddagen oppe hos pappa. I 11-tida ringte Aspect og fortalte at de hadde booka fly til meg, og at jeg måtte være på Gardermoen klokka 04.30 samme natt, der skulle jeg, og en fyr med navn Knut møte ei dame fra Aspect, som skulle hjelpe oss å sjekke inn, og gi oss forsikringspapirene våre. Jeg vikk også vite at flyet gikk klokka 06.30 til Frankfurt. Da ble Håkon lettere stressa, og ALT skjedde på en gang. Jeg måtte en tur til byen og kjøpe minnekort til kameraet mitt, og jeg måtte en tur innom legen... Jeg måtte også ta en liten "Hadet-runde". I tillegg måtte jeg finne ut åssen i alle dager jeg skulle komme meg til Gardermoen. Etter litt diskutering, kom mamma og pappa fram til at mamma skulle kjøre meg. Klokka 10 på kvelden kjørte vi fra Trondheim, med Gardermoen som mål.


Tirsdag 4.sept: Håkon og mamma ankommer Gardermoen presis klokka 04.26, og går bort til det avtalte møtestedet. Der var det hverken noen Knuter eller Aspect-damer. Etter litt om og men fikk jeg tak i dama fra Aspect på mobilen. Hu fortalte at alle hovedveiene ut fra Oslo var stengt p.g.a. veiarbeid, og at hu hadde kjørt seg bort, men sa at vi bare måtte slå oss til ro, og at hu skulle komme så snart hu kunne. Rett etter jeg la på så jeg en kar med en sekk fra Aspect, og jeg antok det måtte være Knut. –Mine antagelser viste seg å være korrekte. Jeg hadde truffet mitt reisefølge til Frankfurt! Tida gikk, og vi hørte ikke noe mer fra Aspect-damen, så vi ringte henne igjen. Da var hun på motorveien, men sa at hun ikke var langt unna. En time, og utallige telefonsamtaler senere, fikk vi beskjed om at vi måtte sjekke inn uten henne. Køa til innsjekkinga var uendelig lang, og vi venta i alle fall i 30 min før jeg fikk "juksa" oss bort til ei nød-skranke, hvor de sjekka oss inn... -Ikke et minutt fortidlig, for da hadde de allerede annonsert at flyet var klart, og at folk måtte komme til Gaten. Vi løp for å rekke flyet, og kom ikke et sekund for tidlig. Folk hadde allerede begynt å gå ombord. Vel framme i Frankfurt dro Knut og jeg hver vår vei, men det tok ikke lange stunda før jeg møtte Sergio fra Ålesund. Vi skulle med samme fly til Washington D.C. Vi hadde god til i Frankfurt, så vi fikk i oss litt mat og greier før vi gikk ombord i en gigantisk Jumbo-JET. Jeten tok av to timer etter planen, fordi noen passasjerer ikke dukket opp. Av sikkerhetsmessige grunner ble de passasjerenes bagasje fjerna fra flyet. Det var grunnen til forsinkelsen. Heldigvis fløy vi inn litt tid, og kom til D.C. litt over en time etter skjema. Der ble jeg møtt av en gigantisk kø ved immigrasjons-skranken. Køa var så lang at jeg har vanskelig for å beskrive det, så jeg tok et bilde, noe jeg absolutt ikke burde ha gjort. –Politiet kom og ville konfiskere kameraet mitt! Jeg nekta og de trua med å arrestere meg. Heldigvis klarte jeg å diskutere meg fram til å slette bildene. Etter to timer i kø kom jeg endelig fram til skranken, og fikk "sjekka inn", og henta ut bagasjen min. Da bar det videre til tollen, hvor jeg, med min flaks ble "taua inn". En toller rota gjennom all bagasjen min, og la alt tilbake som han selv følte for. Da han omsider var ferdig så jeg til min forskrekkelse at flyet mitt videre til Seattle allerede hadde tatt av, så jeg gikk til en service-desk. De ville ikke hjelpe meg, og sendte meg bare videre til en annen desk. På vei dit måtte jeg gjennom en sikkerhetskontroll, hvor de tok all bagasje fra oss. Etter en lang diskusjon med en sikkerhetsvakt fikk jeg beholde håndbagasjen min. Dessverre hjalp ikke det stort, siden han dusten av en toller hadde lagt alle pengene og visumpapirene mine i kofferten min, istedenfor håndbagasjen min. Så der stod jeg, uten noe som helst. Heldigvis var folka fra United Airlines veldig hjelpsomme, og gjorde alt de kunne for å få meg av gårde til Seattle samme kveld. Dessverre hadde siste fly alt tatt av, så jeg måtte tilbringe min første natt i USA på en benk på Dulles Flyplass med ei jente fra Danmark, som også er her på utveksling. Det var faktisk ikke så ille som man skulle tro. Vi fikk penger til mat og greier fra flyselskapet, og tepper og pute fikk vi også. Trur ikke vi sovna før i halv tolvtida på natta.


Onsdag 5.sept: Mobilen min ringer klokka 6 på morraskvisten. Flyet til Seattle gikk klokka 8, og vi måtte være ved utgangen til flyet senest klokka 7. Flyplassen var GIGANTISK, og vi brukte litt tid på å finne fram til Gate D-1. Da vi omsider kom dit, var det på tide med frokost. Av frykt for å gå oss bort, valgte vi å kjøpe mat på nærmeste kiosk. Av alle ting, var det ei Donut-sjappe. Mitt første måltid i USA bestod av tre donuts og to flasker vann. –Typisk amerikansk!?? Klokka 8.19 tok flyet av, og vendte snuten vestover mot Seattle, Washington. Etter nesten 6 timer i lufta landet flyet i Seattle. Etter litt turing fram og tilbake, fant jeg toget som tok meg fra flyet til ankomsthallen. Der ble jeg møtt av min nye ”far”, Nelson. En typisk amerikaner med baseball-cap, gammel, utvaska skjorte, bart, og en Starbucks-kopp i hånda. Han virka utrolig koselig, og hjalp meg med bagasjen min, som hadde kommet med det flyet jeg ikke rakk kvelden før. Deretter satte vi kursen mot det største parkeringshuset jeg noen gang har sett. Der stod en middels stor, rød, pick-up truck. Vi slengte koffertene mine oppå lasteplanet og la ut på den to timer lange kjøreturen til Gig Harbor. På veien gjorde vi som amerikanere flest, og stoppet vi på en fast-food restaurant. Beste taco’n jeg noen gang har spist. Kan absolutt anbefales. (Hvis man er i Federal Way vel og merke!) Omsider rulla vi opp foran 10717 33rd Avenue Court, mitt nye hjem. Utafor det enorme huset stod ennå en pick-up, en nett liten personbil og en enorm båt. Flagget var heist, og i døra stod Sheri, min nye ”mor” og venta på meg. Jeg fikk en kjapp omvisning, og litt tid på m eg til å pakke ut før Sheri ville ha meg med til butikken for å handle. Etter handleturen ville Nelson ha meg med til på sightseeing i nærområdet. Vi kjørte innom skolen min for å sjekke den ut. Vi rulla også forbi bowlinghallen, postkontoret, banken, havna, en haug med fastfood sjapper, bussholderplassen og et par andre steder. Senere på kvelden ville Sheri ha meg med på et kjøpesenter i Silverdale, to timer nord for Gig Harbor. På vei dit kjørte vi gjennom Port Orchard, byen hvor Nelson har båtene sine. Jeg tror vi var innom 3 eller 4 kjøpesentre før Sheri tilslutt hadde handla ferdig. Da vi kom hjem var jeg totalt utkjørt og gikk rett og la meg.


Torsdag 6.sept: Min første dag som elev på Peninsula High! Nelson og jeg møtte opp på skolen klokka halv ni, for å registrere meg, og ordne alt det praktiske. Jeg valgte hvilke fag jeg vil ha, og fikk en hel masse praktisk informasjon. Jeg er senior, hvilket betyr at jeg får være med på Prom (=avslutningsballet) og Graduation (=Der man har på rare hatter og får vitnemål). En av elevene på skolen gav oss en kjapp omvisning, og jeg møtte rektor. Hu var skikkelig hyggelig og ønska meg velkommen. Resten av formiddagen brukte vi på å kjøpe inn kladdebøker, penner, blyanter, og alt annet man trenger på skolen. Utpå ettermiddagen kjørte Nelson og jeg inn til byen Tacoma. Jeg måtte kjøpe en slags ”plugg” for å få lada pc’n min, kameraet, iPoden, mobilen og alt det andre jeg har med meg. Nelson hadde noen gamle sølvmynter han skulle selge mens vi var i området. På kjent amerikansk vis, ble middagen inntatt på Wendy’s. Hamburger stod selvsagt på menyen


Fredag 7.sept: Vekkerklokka mi ringte klokka 6 på morran. Jeg spratt opp fra senga, gikk inn på mitt høyst private bad, tok en dusj og ordna meg. Sær som jeg er, ordna jeg meg matpakke, og gikk den 7 minutter lange bakken opp til hovedveien, for å ta bussen til skolen. Jeg hadde totalt misberegna tida, og var der klokka 06.45, og bussen kom ikke før 07.09. –Så der stod jeg og venta. Omsider begynte det å komme andre folk også, og tilslutt kom skolebussen. –Jada… Den GULE skolebussen. Jeg hadde gleda meg til å kjøre med den. Veit ikke hvor mange tv-programmer og filmer jeg har sett hvor disse bussene har vært med i, og det ser skikkelig digg ut å kjøre dem. Dessverre var det ikke så gøy som jeg trudde det skulle bli! Bussen var skikkelig trang, og varm. Jeg fikk ikke plass til beina, og sekken måtte jeg ha på fanget. Dessuten mangla bussen alt fra fjæringer til servostyring, så hele greia hompa og rista hele veien til skolen. Det var ikke morsomt i det hele tatt. Skolen starta klokka 07.30. Første time var kjemi. Det var skikkelig artig. Jeg ble tatt godt i mot av folka i klassen. Vi hadde det skikkelig moro. Neste time var biologi med Mrs. Thorson. Ei skikkelig grepa dame, som vet hva hu snakker om. Hu kludra veldig med å få navnet mitt rett, men linka det etter hvert til ”Hawk” (=ørn), som er skolelagene sitt navn. (Peninsula SeaHawks). Hele timen ble jeg kalt Hawk’n. Resten av dagen hadde jeg matte, engelsk, introduksjon til business og U.S. History. Alle fagene er utrolig interressante, og lærerne er skikkelig morsome. Spesielt Mr. Selfors, business-lærern. Han er skikkelig med, og lærer bort ting på en utrolig morsom måte. Den ettermiddagen spilte skolelaget i Football kamp mot Gig Harbor Tides, så rett etter siste time samla hele skolen seg i gymsalen for tidenes Kick-Off. Det var sinnsykt moro. Trommebataljonen spilte, cheerleaderne dansa, maskotten for rundt som en gal, mens spillerne drev og bygde opp alles forventninger til kampen. Dessverre kunne jeg ikke være med på kampen, siden jeg allerede hadde lovt Nelson å være med å sjøsette båten som stod i oppkjørselen. Vi hadde noen fine timer utpå sjøen. Etterpå dro vi innom noen banker, for å ordne en bank-konto til meg. Dessverre ble det ikke noe av det, siden jeg ikke hadde med meg passet mitt. Resten av kvelden satt vi bare hjemme og snakka sammen, alle tre.


Lørdag 8.sept: Sheri dro meg opp fra senga i åtte-tida, for å ta meg med på nok en handletur. Vi dro til butikken rett nedi gata og handla det vi trengte. Klokka 13.30 var vi invitert på piknik ved en liten innsjø. Regionsjefen i Aspect ville samle alle utvekslingsstudentene i området, for at vi skulle bli kjent med hverandre, og for å ha det artig sammen. Jeg traff en hel masse folk. Det var hele 8 nordmenn der, to tyskere, en danske, ei jente fra Ukraina, ei fra Oman, ei jente fra Jordan, en kis fra Spania, og folk fra mange andre steder også. Det var skikkelig artig. Jeg storkoste meg. Siden dette bare var noen få dager før bursdagen min, fikk jeg et bursdagskort og en button det står ”Kiss Me! –It’s my BIRTHDAY” på. –Den hadde jeg på meg på skolen på torsdag. På kvelden så jeg og Nelson en utrolig genial komedie


Søndag 9.sept: Nelson hadde gått og snakka om en trebåt-festival i flere dager. Sheri og jeg hadde begynt å bli lei av hele festivalmaset, så jeg bestemte meg for å bli med han opp dit. Vi kjørte hjemmefra i halv ni-tida, og stoppa på første Mc. Donald’s for frokost. –Pannekaker og karbonader. Etter nesten tre timer på veien kom vi omsider til Port Townsend. En liten by nesten på grensa til Canada. Været har vært knall helt siden jeg kom, men denne dagen var den varmeste på lenge. Jeg hadde ikke med meg caps eller noe, og ble selvsagt solbrent… Årets første, vel og merke. Vi vandra rundt på messa i nesten 4 timer og kikka på trebåter i alle former og farger. Det var faktisk en båt fra Norge der også. ”Hav Hesten”, fra sørlandet ett sted hadde tatt turen til Port Townsend denne helga. På vei hjem igjen sovna jeg i bila. Jeg våkna ikke før vi nesten var framme, full av ny energi, så jeg bestemte meg for å hjelpe Nelson å luke ugress i hagen. Utpå kvelden innså jeg at jeg var full av energi jeg måtte kvitte meg med. –Tre kvarter på tredemølla ble løsninga. Det var skikkelig deilig. Den natta sov jeg skikkelig godt.


Mandag 10.sept: Ny dag på skolen. Etter skoletid dro jeg og Sheri opp til Washington Mutual Bank, og ordna meg en bank-konto, sånn at jeg får svidd av litt penger mens jeg her.


Tirsdag 11.sept: Skole som vanlig. Lekser på ettermiddagen. På ettmiddagen dro Sheri og jeg til ”Super-Mall”… Et gigantisk kjøpesenter. Hele senteret er two miles langt. Litt av en treningstur det, skal jeg si deg. Ellers intet att rapportere


Onsdag 12.sept: Opp til vanlig tid… Dro på skolen, og hadde en knall dag. Alle virker veldig interesserte i Norge og norske skikker og kultur. Er skikkelig artig å snakke med folk. Etter skolen skulle jeg gjøre lekser, men jeg fikk ikke strøm til LapTopen min. Det viste seg at jeg og Nelson hadde kjøpt fått feil type adapter på torsdag. –Så da måtte jeg og Sheri og ok bytte det. Vi hadde også tenkt oss på en slags martna en time sør for Gig Harbor, men på grunn av trafikken snudde vi da vi hadde kommet halvveis. Etter hvert kom Nelson hjem fra jobb, og vi kjørte opp til Port Orchard for å sjekke båten.


Torsdag 13.sept: BURSDAGEN MIN SJØ! Rett etter jeg kom hjem fra skolen snakka jeg med mamma og pappa på telefon for første gang siden jeg kom hit. Etter over en time i telefonen gjorde jeg litt lekser, sjekka e-post og litt anna småtteri. I halv 7-tida kom Nelson og Sheri hjem, fra jobb i Seattle, og vi dro ut på restaurant og spiste middag. Etterpå vaska jeg klær for første gang. Det gikk utrolig bra. –Klarte til og med å bruke vaskemaskina og tørketrommelen, og klærne ble faktisk rene!

Fredag 14.sept: Slitsom dag på skolen! –Hadde tre prøver, et labbeksperiment, og en hel del anna tull. I et av friminuttene, på vei til ny time, gikk jeg bak tre jenter i engelskklassen min. Plutselig begynte de å diskutere ”The Norwegian guy in the English class” De gikk og snakka om MEG! –Og aksenten min. Ei av dem sa den var ”sweet and cool”, mens hu andre syntes den var ”funny”. De diskuterte et par andre ting om meg også. De hadde ingen anelse om at jeg var rett bak dem! Det var sinnsykt morsomt å høre på. Etter skoletid ringe lillesøster. Trur vi snakka nesten en time. Det var kjempekoselig. Liker å snakke i telefonen jeg. Etterpå gikk jeg innpå rommet mitt for å lese litt… Jaggu trur du ikke jeg sovna! –Sov i over 3 timer. Det var godt. Nå er klokka ti over åtte på kvelden, og Sheri har lagt ”Chilli-Mak” til meg. En utrolig god makaronirett med masse chili, løk, hvitløk, tomat, paprika, mais, kjøtt og selvsagt makaroni. Nå skal Håkon spise!



Der har du en KORT oppsummering av den siste tida. Har dessverre ikke vært mye på nett siden jeg kom, fordi Nelson ikke har montert opp trådløsnettverket sitt ennå. Han sa han skulle gjøre det i løpet av denne eller neste uke. Da lover jeg å skrive litt oftere.

Takk for alle hyggelige kommentarer og hilsener! Ante ikke at så mange tenker på meg jeg! Sånt gjør at Håkon blir glad!


TAKE CARE!