Er ei god stund siden jeg skrev noe sist, men fant ut at jeg måtte skrive noe idag... Etterhvert som du leser, tror jeg du skjønner hvorfor!
Søndag 23.Sept: Vekkerklokka mi ringte klokka 8.30. Vi skulle nemlig i kikra klokka 9.30. Jeg tok meg en dusj og ordna meg litt frokost, men til min store overraskelse var ingen andre oppe ennå. Klokka til Nelson hadde nemlig stoppa klokka 10 på åtte. Så klokka fem på halv 9 dro vi hjemmefra i et rush, og kom til Chappel Hill litt over halv ti. Denne gudstjenesta var utrolig annderledes enn det vi har hjemme i norge. De starta opp med 5 minutter med kunngjøringer, så sang kirkekoret i 10 min og så hadde pastoren en preken i 45 min og så var det hele over. Etter vi var i kirka dro Nelson ut på fisketur i robåten sin, mens Sheri og jeg dro inn til Tacoma for å kjøpe noen konverterer for å få strøm til iPoden min, laptoppen, kameraene mine , mobilen, og alt anna jeg har med. Hadde en fra før, men fant ut at en var to forlite da jeg stod der med død pc, død iPod og to døde digitalkamera:-P klokka halv seks kjørte Sheri meg opp til Chappel Hill igjen. Ungdomsklubben The HILL var åpen, så jeg dro dit for å treffe igjen folka jeg møtte på fredag, og for å treffe nye folk. Det var skikkelig artig. Jeg traff en del folk dom jeg prate med, blandt annet en svensk healer som har bodd i Washington i 22 år og en del "norske" folk (= 4.-6. generasjons utvandrere). Vi hadde masse lovsang og underholdning, bønn, og healing. Det var utrolig sterkt og rørende. Jeg var blandt annet med og heale kneet til ei dame. Det virka faktisk.. Det var helt sinnsykt.
Mandag 24.Sept: Jeg dro på skolen som vanling, hadde de samme gamle, kjedelige fagene. Blandt annet Engelsk. Missliker faget sterkt. Læreren er helt skudd, og følger ikke læreplanen i det hele tatt... I tillegg prøver han å påvirke oss til å tenke som han. Han er det man så fint kaller en Tracendentalist, og prøver alt han kan for å få hele klassen til å blir trancendentalister også. Det takler ikke jeg. Har fortalt det til Nelson, og vist ham en del av oppgavene vi har fått fra lærern, og han er enig med meg. Vi skal prøve å få meg ut fra klassen. På ettermiddagen stod jeg vakt i hagen mens Nelson var oppe på taket og fiksa takrennene. Skikkelig "morsom" jobb. Begynte med lekser i åtte-tida, noe som ikke var serlig lurt... Sovna før klokka 9, med boka i den ene hånda, penna i den andre, og pc'n på fanget, og våkna ikke før i halv to-tida på natta.
Tirsdag 25.Sept: I første time kom en av kontordamene inn i kjemiklassen min med en lapp om at jeg måtte komme til rådgiveren snarest. Nelson hadde ringt inn og snakka med henne og rektoren, og de var enig om å ta meg ut av engelsk-klassen. Må velge et nytt fag nå... -Enten vekt-trening eller drama. Tror valget skal bli lett. Etter skoletid var alle utvekslingsstudentene på skolen "innvitert" til en slags leksehjelp, hvor vi fikk gått skikkelig gjennom ting vi ikke hadde oppfatta eller forstått i undervisninga. Da det var ferdig, kom Nelson og Sheri og henta meg, og vi kjørte til Grey's Chevrolet for å hente bilen til Sheri. Deretter kjørte jeg og Sheri til kjøpesenteret i Silverdale, hvor jeg gjorde unna del 1 av årets juleshopping. Gjorde litt lekser da jeg kom hjem. Utpå kvelden ble Nelson sulten (som vanlig), og han ville ha ei brødskive med hvitost. Tante Johanne hadde kjøpt en osthøvvel til dem i gave, så for at de skulle lære å bruke den, kjøpte jeg et ostestykke istedenfor ost i skiver sist jeg var ute å handla. For oss Nordmenn er det å bruke osthøvvel like naturlig som å ha med matpakke på skole/jobb, men for en stakkars Amerikaner, som Nelson, var ikke det like lett. Han visste ikke en gang åssen han skulle åpne pakkninga rundt osten, så jeg måtte vise han det. Da pakken endelig var åpent, var det klart for selve kuttinga. Jeg har aldri sett noen klabbe så mye for å skjære litt ost. Han holt osten opp/ned, og sidelengs mens han prøvde å kutte. Det gikk ikke særlig bra, så jeg måtte bryte inn og vise han åssen det skal gjøres... -Da gikk det så mye bedre. Rett etter vi var ferdig med leksjonen "Hvordan å høvle ost", ringte det på døra. Det var nabojenta Mia på 4 og mamman hennes Rebecca. Mia ble adoptert fra Kina for 3 1/2 år siden. Hun er utrolig søt og morsom. Hun snakker visstnok om meg hele tida. Hun synes det er litt rart at noen kommer helt fra "andre sida av jorda", og flytter inn i nabohuset hennes for å gå på skole i byen hennes. Jeg tror hun synes det er litt morsomt også, for nesten hver gang jeg er ute kommer hun bort for å snakke med meg. Hun og Rebecca kom med ei brownie-kake til meg, som takk for hjelpa. Jeg hjalp nemlig Rebecca å bære noen trær for ei tid tilbake. Gleder meg til å spise den kaka. For å spare tid neste dag, lagde jeg morgendagens frokost før jeg gikk og la meg. Sovna stygg-tidlig.
Onsdag 26.Sept: Våkna av vekkerklokka i 6-tida. Kjente at jeg frøs som pokker, enda jeg sover med både dyne, laken og pledd over meg. Jeg tok raskeste vei til dusjen, for å få opp varmen. Etter en laaaaang, varm dusj, så jeg på klokka; 06:51. Jeg måtte kle på meg i en fei, og komme meg opp til bussholderplassen. Glad jeg lagde frokost kvelden før. Tok brødskiva i hånda, og hev brownie-kaka i sekken og løp opp til bussen. Rakk det på hengende håret. Da jeg kom på skolen stod rektor og venta på meg. Hun ville snakke med meg om engelsklærern min. Vi snakka litt om han, og skolen generelt, for jeg løp opp til rådgiveren, for å endre timeplanen min. Bytta ut engelsk med drama. Trur det blir artig. Etterhvert som dagen gikk ble jeg kaldere og kaldere, og frøs mer og mer. Kjentes ut som jeg brygger på en influensa eller noe. I lunsjen spiste jeg ei nydelig brownie-kake. Beste lunsjen EVER! Etter skolen dro jeg rett hjem. Der møtte jeg vaskehjelpa vår. Hu var i full gang med støvsuging da jeg kom hjem, så hu hørte ikke at jeg låste meg inn. Hu skvatt skikkelig da jeg gikk bort til henne og sa "Hei". Det var komisk. Jeg gikk ned i kjeller'n og så TV, før Sheri ville ha meg med ut å gå en tur. Vi gikk helt til postkontoret, 3.1 miles hjemmefra. På veien stoppa vi på Target, en slags Alt-mulig-butikk. Der så jeg noe som ikke kunne falle meg inn at eksisterte; Diet Coke med VITAMINER OG MINERALER!!! Jeg tenkte at jeg måtte prøve den opp mot vanlig cola, så jeg kjøpte ei flaske av hver. Da jeg kom hjem smakte jeg på den. Har ikke smakt noe verre siden Vanilla Coke ble intodusert i Norge. Det snakke som... ja... Jeg har ikke ord! Det var fælt. Trur jeg drakk halve flaska før jeg hellte ut resten. Utpå kvelden lagde jeg hjemmelagd pizza til folket. Ekte amerikansk pizza med TYKK bunn, masse tomatsaus, peperoni og paprika. Den var skikkelig god! -Nam, nam! Etterpå gikk jeg ned i kjeller'n og så på et program om Andre Verdenskrig (WW2) med Nelson. En av de 1340 TV-kanalene sender en serie om WW2, med et nytt program hver kveld klokka 8. Trur vi har sett det i snart ei uke. -Det er skikkelig interessant. Gikk og la med tidlig. Tidligere enn dagen før.
Torsdag 27.Sept: En ganske uinterressant dag. Eneste høydepunktet var da Nelson dro til California
Fredag 28.Sept: På kvelden dro Sheri og jeg til Federal Way for å besøke venninna hennes, Dee. Vi kom til Dee klokka 7. Vi var alle sultne og dro rett til en meksikansk restaurant. Vi skulle sove over hos Dee, så på kvelden så jeg noen tegneserier på Cartoon Network. Huset hennes var skikkelig falleferdig, og kaldt, så da vi slo på varmeanlegget utløste vi brannalarmen. -Den natta var det iskaldt ute, så jeg sov fult påkledd, av frykt for å utløse alarmen
Lørdag 29.Sept: Vekkerklokka mi ringte klokka halv 7 på morraskvisten.. Da var det ikke annet å gjøre enn å sprette opp, gå på badet og ordne meg, før vi tok buss fra Federal Way til Seattle. I Seattle dro Sheri og Dee på parfymeshow, mens jeg ble plassert på en av Seattle's mange Mc. Donald's-restauranter for å få i moeg litt frokost. -Jeg var dessverre ikke den eneste som hadde tenkt det, for hele restauranten var full av narkomane og uteliggere. Jeg satt på Mc. Donald's i litt over en time, før jeg dro på en mini-byvandring. Klokka halv elleve møtte jeg Sheri og Dee, og sammen tok vi en "Monorail" til en park, hvor de hadde en Festivalo Italiano (=Italiensk Festival). Hele området var fult av italienske kokker, bakere og BILER. Var 15 Ferrarier, 8 Alfa Romeo, 2 Lamborghini og en Fiat der. Jeg tok sinnsykt mange bilder, som snart kommer på bloggen.
Søndag 30.Sept: Klokka 9 på morraskvisten dro Sheri meg med til Chappel Hill på gudstjeneste. Etterpå dro vi til Emerald på veddeløp. Vi satsa mange penger på hestene jeg plukka ut, og jaggu vant vi ikke en god slump penger også! Vi skulle hente Nelson på flyplassen, men da veddeløpene var over var det var ennå et par timer til flyet hans skulle lande, så vi dro til Super Mall på shopping. Der gjorde jeg unna del 2 av årets julegaveshopping, samtidig som jeg kjøpte meg en ny veggklokke, men bilder av Homer Simpson, Hver time snakker klokka. Det er utrolig stilig. Etter en times shopping kjørte vi til Seattle for å hente Nelson
Mandag 1.Okt: En eller anna organisasjon kom på skolen min for å snakke om sin hjertesak. Som er del av opplegget detle de ut freezbee'er av stoff med metall-kant til oss. Disse ble veldig populære på bussen hjem fra skolen, og alle drev og kasta dem frem og tilbake. -Bussjåføren sa det var ok:-P Etterpå gjorde jeg litt lekser, og og begynte å jobbe med et bildeshow som jeg etter hvert skal legge ut på bloggen. Tror jeg satt i 3-4 timer og jobba, mens tida fløy forbi... Jeg la meg altfor sent.
Tirsdag 2.Okt: Ikke nok med at jeg la meg sent kvelden før, men denne morgenen gikk alrmen min av sent også. Så sent at jeg måtte løpe på skolen uten mat. Første time var biologi, og disikering av ugle pellets stod på programmet. Ugler svelger byttet sitt helt, og "tygger" det ved hjelp av steiner i halsen. Kjøttet fra byttet går til magen, mens pelsen og beina blir spydd opp i en ball på størelse med et egg. Denne ballen var det vi disikerte, for å finne ut hva ugla spiste. Etter pels og bein var verdig separert skulle vi "sette sammen" skjellettet igjen. Det var stygg-artig. Senere på dagen hadde vi drama. Elsker den klassen:-) På bussen hjem sto freezbee på programmet. På kvelden jobba jeg mere med bildeshowet mitt
Onsdag 3.Okt: I Historietimen kom Tia i klassen bort til meg og spurte om jeg hadde tenkt meg på "Homecomming" (=Årets størte happening.. Et slags ball). Jeg sa at jeg ikke var helt sikker. Hu sa "Ååå.. Det var synd!", og jeg skjønte hva hun hinta til, så nå har jeg en date til Homecomming
Torsdag 4.Okt: En relativt kjedelig dag. Etter skolen gjorde jeg unna et tonn lekser, før Sheri dro meg med til Costco, som er den Amerikanskje versjonen av Smart Clubb for å handle
Fredag 5.Okt: På skolen, klokka 11.45, i 5. time kom rektor på høyttaleranlegget og fortalte at skolen var under total "Lock-Down", og at alle vinduer måtte trekkes for, lys måtte slukkes, dører låses og alle elver måtte søke tilflukt på gulvet, lengst mulig unna vinduene. Vi trudde først det var en øvelse, for vi har allerede hatt både brann og jordskjelvøvelse, så alle i klassen min, inkludert lærer'n bare lo og tulla med det. Så kom rektor på igjen og sa at det ikke var en øvelse, og at alle måtte søke tilflukt øyeblikkelig. Vi trudde han fremdeles ikke, men gikk opp i et hjørne og satte oss på gulvet. Etterhvert hørte vi sirener og så politibiler kjøre forbi utenfor. Alle ble ganske redde siden vi ikke visste hva som foregikk. Etter å ha sitti der i 10-12 minutter kom rektor på høyttalerene igjen og sa at alle lærerne måtte sjekke e-posten sin med en gang for nærmere info.
Lærer'n min, Mr. S, sjekka sin tvert og fortalte oss at det gikk rykter om at "a dangerus guy" var på skolen, og at vi måtte holde oss i ro. Etter ennå 10 minutter kom rektor igjen, og sa at vi var under "moderat" Lock-Down, og at vi fikk lov til å bevege oss omkring i klasserommet, men at alle dører og vinduer skulle holdes lukket og trekt for. Det var skikkelig ekkelt. Etterhvert fikk jeg tekstmelding fra en kis i en anna klasse om at lærer'n deres hadde sakt at grunnen til at vi var under Lock-Down var at noen hadde ringt til politiet fra en dagligvarehandel rett atme skolen og sagt at noen skulle "komme og gjøre noe grussomt på skolen" Ikke bare skolen min, men en barneskole rett vedsidenav ble stengt, i tillegg til administrasjons-bygget for alle skolene i området. Mr. S lot oss bruke datarommet rett vedsidenav klasserommet hans, og derifra fulgte vi med på hva som skjedde på www.king5.com. Mens vi satt der fikk vi vite at en bank 5 miles fra skolen var blitt rana, og at politiet trudde det var en sammenheng mellom trusselen mot skolen, og bankranet, men at dette ikke var bekrefta.Klokka 13.55 slapp vi ut, etter over to timer isolert i et varmt klasserom uten tilgang til vann eller toalett. Da jeg kom hjem slo jeg opp på nettet og fant denne artikkelen:
"Threat prompted lockdown at Gig Harbor schools
Friday, October 5, 2007GIG HARBOR, Wash:
Peninsula High School, Purdy Elementary and the Peninsula School District office in Gig Harbor, Wash. were in lockdown Friday afternoon after receiving an anonymous telephone threat.
A spokesperson for the Pierce County Sheriff's Department said someone called from a pay phone and told the district that a man with a gun was going to shoot people at Peninsula High School.
The sheriff's office says the call came in at 11:34 from a pay phone located just five miles east from a credit union that was robbed at 12:12 p.m. Police said they were investigating whether the incidents were related.
The robbery took place at Sound Credit Union, located at 8920 Key Peninsula Highway North. The receptionist for the school district said everyone was safe."
Blei skikkelig skremt jeg. Noen trua rett og slett med å komme på skolen min og skyte oss. Første jeg tenkte var "Jeg vil hjem", men nå har jeg roa meg ned, og alt går bedre. Kommer mest sannsynling til å være tungt bevæpnet politi på skolen min i ett par uker framover, noe som er et godt tegn. Følg denne linken for å se et innslag fra King 5 NEWS: http://www.king5.com/sharedcontent/video/makeASX.php?title=www.king5.com/ki_100507WAB_peninsula_KS.wmv&adurl=adcontent/King5/King5GoodChevrolet001C_b_492664.wmv
Tror dette var den verste og beste dagen i USA så langt. Masse inntrykk og følelser på en gang.
mandag 24. september 2007
søndag 23. september 2007
Tida Flyr I Godt Lag!
Har vært i US&A i snart tre uker nå, og kan ikke si annet enn at jeg STORTRIVES! Har skjedd en del den siste tida også, så jeg gjør som sist, og går tilbake i tid, og jobber meg systematisk framover!
Lørdag 15.Sept: Sheri dro til Akransas for å besøke mora si. Nelson kjørte henne til flyplassen klokka 6 om morran. Da han kom tilbake kjørte vi ut og gjorde unna noen ærend, og spiste frokost på Wendy's. Da vi kom hjem, gjorde jeg litt lekser, mens Nelson kobla opp det trådløse nettverket han kjøpte for 8 måneder siden. På kvelden gikk jeg en 8 kilometer lang tur inn til "sentrum" av Gig Harbor, og tilbake igjen. Sov godt den natta!
Søndag 16.Sept: Nelson vekte meg klokka 9 på morran, og skulle ha meg med til kirka i Federal Way, ca 50 min unna. Det var en artig opplevelse... Selv om mesteparten av "opplegget" ligna det som er i Norge, var det også store forskjeller. På vei hjem dro vi innom elektrobutikken Best Buy i Tacoma for å se på mobil til meg. Best Buy hadde så mange forkjellige abonnementer å velge i, så det ble ikke noe kjøp den dagen. På kvelden dro vi til Seattle med den store båten. Nelson viste meg kystvakt-basen, og isbryteren han dro til antarktis med for mange herrens år siden.
Mandag 17.Sept: Skole på formiddagen, lekser på kvelden!
Tirsdag 18.Sept: På kvelden ble det arrangert Åpen Dag på skolen, hvor foreldre og elever fikk møte representanter fra de forskjellige college'ene og universitetene i området, i tillegg til at foreldrene fikk muligheten til å møte alle lærerne våre. Jeg fikk overtalt Nelson til å dra. Vi hadde en veldig interressant kveld. Vi møtte alle lærerne mine, og var innom kjemi-labben og biologirommet. Jeg har siden dag 1 ment at engelsklæreren min er helt skrudd, og etter at Nelson møtte han, og har lest en del av oppgavene og leksene han har gitt oss, er han helt enig med meg. Jeg vurderer å kutte ut engelsk, siden jeg faktisk er "ferdig" med engelsk i Norge.
Onsdag 19.Sept: Nelson dro på jobb om morgenen, og jeg dro på skolen. Da jeg kom hjem var huset tomt. Nelson var framdeles på jobb og Sheri var på flyet hjem. Jeg gjorde unna leksene mine, og surfa litt på nettet. Da Nelson var ferdig på jobb dro han på flyplassen og henta Sheri. I 7-tida var de hjemme, og vi dro på restaurant og spiste.
Torsdag 20.Sept: Endelig fikk jeg bank-kortet jeg har venta på så uendelig lenge!!! -Mobil fikk jeg også. Jeg overtalte Sheri til å bli med meg til Tacoma for å kjøpe mobil. Sheri har lenge snakka om å få meg inn i ett slags ungdomsmiljø, så på vei hjem, kjørte hu innom Chappel Hill, ei hypermoderne, GIGANTISK kirke, som i mine øyne ligna mest på et hotell! De har en ungdomsklubb som heter "The HILL". Jeg møtte lederen for klubben, og fikk omvisning i lokalene deres, en skikkelig gjennomført 50-talls restaurant, med bar, sofaer i svart og rødt skinn, 50-tallslamper, jucebox, og alt annet som hører til på em 50-talls restaurant. The HILL samles hver søndag, i tilleg til enkelte fredager. Første samling kom allerede neste dag, og lederen for klubben ville jeg skulle komme da.
Fredag 21.Sept: Nelson og Sheri dro ut på langtur i stor-båten mens jeg var på skolen. De jeg kom hjem fant jeg en lapp fra Nelson hvor det stod; "Clean up your room, and vacume!
-Jadda... Det var tid for storopprydning på rommet mitt, som i mine øyne var ganske ryddig. Jeg gjorde også unna LITT klesvask (5 fulle maskiner). I 7 tida kom Nelson og Shrei omsider hjem igjen, etter det som kan sies å være en strabasiøs båttur. Motoren på båten brøt sammen etter en to timer. Motoren funka bare delvis, så istedenfor å dra forsøke å krysse et travelst skibsleie, og dra opp til Edmonds for å få hjelt, valgte de å snu. På vei tilbake kollapsa motoren helt, og de måtte bruke den lille påhengsmotoren for å komme videre. De brukte nesten tre timer på et strekk som vanligvis ville tatt 50 min. På kvelden dro jeg til Chappel Hill, på ungdomsklubb. Jeg var skikkelig nervøs, men så snart jeg satte foten min innenfor døra kom en kar på min alder styrtende bort til meg for å ønske meg velkommen. Han var skikkelig grei, og introduserte meg for de andre. Kvelden gikk blandt annet med til å spille kortspillet Apple & Apple, synge karaoke, og spille Halo 2 på storskjerm.
Lørdag 22.Sept. I dag våkna jeg klokka 04.30 med tidenes verste hodepine. Jeg tok et par paracett og gikk og la meg igjen, men sovna ikke før i halv ti-tida. Halv tolv våkna jeg igjen og stod opp, ordna meg litt og spiste frokost. Etterpå kjørte vi til byen Puyallup, ca halvannen time herifra for å dra på "FAIR" (=martna). Da vi omsider kom til Puyallup dro vi først til Wendy's for å spise lunsj. Etterpå dro vi til martna'n, som på ingen måte kan sammenlignes med den vi har i trondheim. Her er det snakk om et område på størrelse med Trondheim sentrum som er fylt til randen med boder, kiosker, kyr, hester, griser, høner, kaniner, hunder, katter, karruseller og alt mulig anna. Det var utrolig stort. Jeg fikk også svidd av noen hundrelapper. Etterhvert som vi gikk lenger og lenger inn på området kom vi til et hus fylt av tekstiler, kunst og fotografier. Blant all mulig slags abstrakt kunst fant jeg et utrolig fint maleri av en kunstner som visstnok er ganske godt kjent i USA. Jeg ble forelska i bildet, og kjøpte det tvert. Det var faktisk ikke så altfor dyrt heller... Bare $75. Jeg kjøpte meg også en hvit cowbøyhatt, ei Sheriff-stjerne, en vidunderkrem mot eksem og en cola. Etter tre timer begynte vi alle å bli slitne, og ville hjem, til tross for at vi bare hadde vært på halve området. Da vi kom hjem spiste vi middag, før Nelson og jeg så filmen United 93, om terrorangrepene 11. september.
Nå er klokka 00.11, og jeg er dødstrøtt. Skal opp klokka åtte i morra tidlig for å gå i kirka. Skal heldig vis ikke så langt som til Federal Way denne gangen. har også tenkt meg til The HILL i morra kveld så da gjelder det å være utvilt.
Skal komme tilbake med flere oppdateringer til uka!
Lørdag 15.Sept: Sheri dro til Akransas for å besøke mora si. Nelson kjørte henne til flyplassen klokka 6 om morran. Da han kom tilbake kjørte vi ut og gjorde unna noen ærend, og spiste frokost på Wendy's. Da vi kom hjem, gjorde jeg litt lekser, mens Nelson kobla opp det trådløse nettverket han kjøpte for 8 måneder siden. På kvelden gikk jeg en 8 kilometer lang tur inn til "sentrum" av Gig Harbor, og tilbake igjen. Sov godt den natta!
Søndag 16.Sept: Nelson vekte meg klokka 9 på morran, og skulle ha meg med til kirka i Federal Way, ca 50 min unna. Det var en artig opplevelse... Selv om mesteparten av "opplegget" ligna det som er i Norge, var det også store forskjeller. På vei hjem dro vi innom elektrobutikken Best Buy i Tacoma for å se på mobil til meg. Best Buy hadde så mange forkjellige abonnementer å velge i, så det ble ikke noe kjøp den dagen. På kvelden dro vi til Seattle med den store båten. Nelson viste meg kystvakt-basen, og isbryteren han dro til antarktis med for mange herrens år siden.
Mandag 17.Sept: Skole på formiddagen, lekser på kvelden!
Tirsdag 18.Sept: På kvelden ble det arrangert Åpen Dag på skolen, hvor foreldre og elever fikk møte representanter fra de forskjellige college'ene og universitetene i området, i tillegg til at foreldrene fikk muligheten til å møte alle lærerne våre. Jeg fikk overtalt Nelson til å dra. Vi hadde en veldig interressant kveld. Vi møtte alle lærerne mine, og var innom kjemi-labben og biologirommet. Jeg har siden dag 1 ment at engelsklæreren min er helt skrudd, og etter at Nelson møtte han, og har lest en del av oppgavene og leksene han har gitt oss, er han helt enig med meg. Jeg vurderer å kutte ut engelsk, siden jeg faktisk er "ferdig" med engelsk i Norge.
Onsdag 19.Sept: Nelson dro på jobb om morgenen, og jeg dro på skolen. Da jeg kom hjem var huset tomt. Nelson var framdeles på jobb og Sheri var på flyet hjem. Jeg gjorde unna leksene mine, og surfa litt på nettet. Da Nelson var ferdig på jobb dro han på flyplassen og henta Sheri. I 7-tida var de hjemme, og vi dro på restaurant og spiste.
Torsdag 20.Sept: Endelig fikk jeg bank-kortet jeg har venta på så uendelig lenge!!! -Mobil fikk jeg også. Jeg overtalte Sheri til å bli med meg til Tacoma for å kjøpe mobil. Sheri har lenge snakka om å få meg inn i ett slags ungdomsmiljø, så på vei hjem, kjørte hu innom Chappel Hill, ei hypermoderne, GIGANTISK kirke, som i mine øyne ligna mest på et hotell! De har en ungdomsklubb som heter "The HILL". Jeg møtte lederen for klubben, og fikk omvisning i lokalene deres, en skikkelig gjennomført 50-talls restaurant, med bar, sofaer i svart og rødt skinn, 50-tallslamper, jucebox, og alt annet som hører til på em 50-talls restaurant. The HILL samles hver søndag, i tilleg til enkelte fredager. Første samling kom allerede neste dag, og lederen for klubben ville jeg skulle komme da.
Fredag 21.Sept: Nelson og Sheri dro ut på langtur i stor-båten mens jeg var på skolen. De jeg kom hjem fant jeg en lapp fra Nelson hvor det stod; "Clean up your room, and vacume!
-Jadda... Det var tid for storopprydning på rommet mitt, som i mine øyne var ganske ryddig. Jeg gjorde også unna LITT klesvask (5 fulle maskiner). I 7 tida kom Nelson og Shrei omsider hjem igjen, etter det som kan sies å være en strabasiøs båttur. Motoren på båten brøt sammen etter en to timer. Motoren funka bare delvis, så istedenfor å dra forsøke å krysse et travelst skibsleie, og dra opp til Edmonds for å få hjelt, valgte de å snu. På vei tilbake kollapsa motoren helt, og de måtte bruke den lille påhengsmotoren for å komme videre. De brukte nesten tre timer på et strekk som vanligvis ville tatt 50 min. På kvelden dro jeg til Chappel Hill, på ungdomsklubb. Jeg var skikkelig nervøs, men så snart jeg satte foten min innenfor døra kom en kar på min alder styrtende bort til meg for å ønske meg velkommen. Han var skikkelig grei, og introduserte meg for de andre. Kvelden gikk blandt annet med til å spille kortspillet Apple & Apple, synge karaoke, og spille Halo 2 på storskjerm.
Lørdag 22.Sept. I dag våkna jeg klokka 04.30 med tidenes verste hodepine. Jeg tok et par paracett og gikk og la meg igjen, men sovna ikke før i halv ti-tida. Halv tolv våkna jeg igjen og stod opp, ordna meg litt og spiste frokost. Etterpå kjørte vi til byen Puyallup, ca halvannen time herifra for å dra på "FAIR" (=martna). Da vi omsider kom til Puyallup dro vi først til Wendy's for å spise lunsj. Etterpå dro vi til martna'n, som på ingen måte kan sammenlignes med den vi har i trondheim. Her er det snakk om et område på størrelse med Trondheim sentrum som er fylt til randen med boder, kiosker, kyr, hester, griser, høner, kaniner, hunder, katter, karruseller og alt mulig anna. Det var utrolig stort. Jeg fikk også svidd av noen hundrelapper. Etterhvert som vi gikk lenger og lenger inn på området kom vi til et hus fylt av tekstiler, kunst og fotografier. Blant all mulig slags abstrakt kunst fant jeg et utrolig fint maleri av en kunstner som visstnok er ganske godt kjent i USA. Jeg ble forelska i bildet, og kjøpte det tvert. Det var faktisk ikke så altfor dyrt heller... Bare $75. Jeg kjøpte meg også en hvit cowbøyhatt, ei Sheriff-stjerne, en vidunderkrem mot eksem og en cola. Etter tre timer begynte vi alle å bli slitne, og ville hjem, til tross for at vi bare hadde vært på halve området. Da vi kom hjem spiste vi middag, før Nelson og jeg så filmen United 93, om terrorangrepene 11. september.
Nå er klokka 00.11, og jeg er dødstrøtt. Skal opp klokka åtte i morra tidlig for å gå i kirka. Skal heldig vis ikke så langt som til Federal Way denne gangen. har også tenkt meg til The HILL i morra kveld så da gjelder det å være utvilt.
Skal komme tilbake med flere oppdateringer til uka!
lørdag 15. september 2007
De siste par ukene!
Da er jeg endelig på nett igjen. Har vært i USA i ei uke nå, og det har skjedd sinnsykt mye!
Jeg tror nesten bare jeg må gå ei og ei halv uke tilbake i tid, og jobbe meg systematisk framover:
Lørdag 1.sept. På formiddagen ringte Aspect og fortalte at de jobbet med å booke fly for meg, og at jeg kanskje kom til å reise allerede tirsdag 4, men mest sannsynlig ikke før lørdag 8., men at de uansett anbefalte at jeg tok fri på mandag, sånn at jeg kunne pakke
Søndag 2.sept: Intet viktig att rapportere... Bortsett fra en hel masse pakking
Mandag 3.sept: Jeg tok fri fra skolen, og tilbrakte formiddagen oppe hos pappa. I 11-tida ringte Aspect og fortalte at de hadde booka fly til meg, og at jeg måtte være på Gardermoen klokka 04.30 samme natt, der skulle jeg, og en fyr med navn Knut møte ei dame fra Aspect, som skulle hjelpe oss å sjekke inn, og gi oss forsikringspapirene våre. Jeg vikk også vite at flyet gikk klokka 06.30 til Frankfurt. Da ble Håkon lettere stressa, og ALT skjedde på en gang. Jeg måtte en tur til byen og kjøpe minnekort til kameraet mitt, og jeg måtte en tur innom legen... Jeg måtte også ta en liten "Hadet-runde". I tillegg måtte jeg finne ut åssen i alle dager jeg skulle komme meg til Gardermoen. Etter litt diskutering, kom mamma og pappa fram til at mamma skulle kjøre meg. Klokka 10 på kvelden kjørte vi fra Trondheim, med Gardermoen som mål.
Tirsdag 4.sept: Håkon og mamma ankommer Gardermoen presis klokka 04.26, og går bort til det avtalte møtestedet. Der var det hverken noen Knuter eller Aspect-damer. Etter litt om og men fikk jeg tak i dama fra Aspect på mobilen. Hu fortalte at alle hovedveiene ut fra Oslo var stengt p.g.a. veiarbeid, og at hu hadde kjørt seg bort, men sa at vi bare måtte slå oss til ro, og at hu skulle komme så snart hu kunne. Rett etter jeg la på så jeg en kar med en sekk fra Aspect, og jeg antok det måtte være Knut. –Mine antagelser viste seg å være korrekte. Jeg hadde truffet mitt reisefølge til Frankfurt! Tida gikk, og vi hørte ikke noe mer fra Aspect-damen, så vi ringte henne igjen. Da var hun på motorveien, men sa at hun ikke var langt unna. En time, og utallige telefonsamtaler senere, fikk vi beskjed om at vi måtte sjekke inn uten henne. Køa til innsjekkinga var uendelig lang, og vi venta i alle fall i 30 min før jeg fikk "juksa" oss bort til ei nød-skranke, hvor de sjekka oss inn... -Ikke et minutt fortidlig, for da hadde de allerede annonsert at flyet var klart, og at folk måtte komme til Gaten. Vi løp for å rekke flyet, og kom ikke et sekund for tidlig. Folk hadde allerede begynt å gå ombord. Vel framme i Frankfurt dro Knut og jeg hver vår vei, men det tok ikke lange stunda før jeg møtte Sergio fra Ålesund. Vi skulle med samme fly til Washington D.C. Vi hadde god til i Frankfurt, så vi fikk i oss litt mat og greier før vi gikk ombord i en gigantisk Jumbo-JET. Jeten tok av to timer etter planen, fordi noen passasjerer ikke dukket opp. Av sikkerhetsmessige grunner ble de passasjerenes bagasje fjerna fra flyet. Det var grunnen til forsinkelsen. Heldigvis fløy vi inn litt tid, og kom til D.C. litt over en time etter skjema. Der ble jeg møtt av en gigantisk kø ved immigrasjons-skranken. Køa var så lang at jeg har vanskelig for å beskrive det, så jeg tok et bilde, noe jeg absolutt ikke burde ha gjort. –Politiet kom og ville konfiskere kameraet mitt! Jeg nekta og de trua med å arrestere meg. Heldigvis klarte jeg å diskutere meg fram til å slette bildene. Etter to timer i kø kom jeg endelig fram til skranken, og fikk "sjekka inn", og henta ut bagasjen min. Da bar det videre til tollen, hvor jeg, med min flaks ble "taua inn". En toller rota gjennom all bagasjen min, og la alt tilbake som han selv følte for. Da han omsider var ferdig så jeg til min forskrekkelse at flyet mitt videre til Seattle allerede hadde tatt av, så jeg gikk til en service-desk. De ville ikke hjelpe meg, og sendte meg bare videre til en annen desk. På vei dit måtte jeg gjennom en sikkerhetskontroll, hvor de tok all bagasje fra oss. Etter en lang diskusjon med en sikkerhetsvakt fikk jeg beholde håndbagasjen min. Dessverre hjalp ikke det stort, siden han dusten av en toller hadde lagt alle pengene og visumpapirene mine i kofferten min, istedenfor håndbagasjen min. Så der stod jeg, uten noe som helst. Heldigvis var folka fra United Airlines veldig hjelpsomme, og gjorde alt de kunne for å få meg av gårde til Seattle samme kveld. Dessverre hadde siste fly alt tatt av, så jeg måtte tilbringe min første natt i USA på en benk på Dulles Flyplass med ei jente fra Danmark, som også er her på utveksling. Det var faktisk ikke så ille som man skulle tro. Vi fikk penger til mat og greier fra flyselskapet, og tepper og pute fikk vi også. Trur ikke vi sovna før i halv tolvtida på natta.
Onsdag 5.sept: Mobilen min ringer klokka 6 på morraskvisten. Flyet til Seattle gikk klokka 8, og vi måtte være ved utgangen til flyet senest klokka 7. Flyplassen var GIGANTISK, og vi brukte litt tid på å finne fram til Gate D-1. Da vi omsider kom dit, var det på tide med frokost. Av frykt for å gå oss bort, valgte vi å kjøpe mat på nærmeste kiosk. Av alle ting, var det ei Donut-sjappe. Mitt første måltid i USA bestod av tre donuts og to flasker vann. –Typisk amerikansk!?? Klokka 8.19 tok flyet av, og vendte snuten vestover mot Seattle, Washington. Etter nesten 6 timer i lufta landet flyet i Seattle. Etter litt turing fram og tilbake, fant jeg toget som tok meg fra flyet til ankomsthallen. Der ble jeg møtt av min nye ”far”, Nelson. En typisk amerikaner med baseball-cap, gammel, utvaska skjorte, bart, og en Starbucks-kopp i hånda. Han virka utrolig koselig, og hjalp meg med bagasjen min, som hadde kommet med det flyet jeg ikke rakk kvelden før. Deretter satte vi kursen mot det største parkeringshuset jeg noen gang har sett. Der stod en middels stor, rød, pick-up truck. Vi slengte koffertene mine oppå lasteplanet og la ut på den to timer lange kjøreturen til Gig Harbor. På veien gjorde vi som amerikanere flest, og stoppet vi på en fast-food restaurant. Beste taco’n jeg noen gang har spist. Kan absolutt anbefales. (Hvis man er i Federal Way vel og merke!) Omsider rulla vi opp foran 10717 33rd Avenue Court, mitt nye hjem. Utafor det enorme huset stod ennå en pick-up, en nett liten personbil og en enorm båt. Flagget var heist, og i døra stod Sheri, min nye ”mor” og venta på meg. Jeg fikk en kjapp omvisning, og litt tid på m eg til å pakke ut før Sheri ville ha meg med til butikken for å handle. Etter handleturen ville Nelson ha meg med til på sightseeing i nærområdet. Vi kjørte innom skolen min for å sjekke den ut. Vi rulla også forbi bowlinghallen, postkontoret, banken, havna, en haug med fastfood sjapper, bussholderplassen og et par andre steder. Senere på kvelden ville Sheri ha meg med på et kjøpesenter i Silverdale, to timer nord for Gig Harbor. På vei dit kjørte vi gjennom Port Orchard, byen hvor Nelson har båtene sine. Jeg tror vi var innom 3 eller 4 kjøpesentre før Sheri tilslutt hadde handla ferdig. Da vi kom hjem var jeg totalt utkjørt og gikk rett og la meg.
Torsdag 6.sept: Min første dag som elev på Peninsula High! Nelson og jeg møtte opp på skolen klokka halv ni, for å registrere meg, og ordne alt det praktiske. Jeg valgte hvilke fag jeg vil ha, og fikk en hel masse praktisk informasjon. Jeg er senior, hvilket betyr at jeg får være med på Prom (=avslutningsballet) og Graduation (=Der man har på rare hatter og får vitnemål). En av elevene på skolen gav oss en kjapp omvisning, og jeg møtte rektor. Hu var skikkelig hyggelig og ønska meg velkommen. Resten av formiddagen brukte vi på å kjøpe inn kladdebøker, penner, blyanter, og alt annet man trenger på skolen. Utpå ettermiddagen kjørte Nelson og jeg inn til byen Tacoma. Jeg måtte kjøpe en slags ”plugg” for å få lada pc’n min, kameraet, iPoden, mobilen og alt det andre jeg har med meg. Nelson hadde noen gamle sølvmynter han skulle selge mens vi var i området. På kjent amerikansk vis, ble middagen inntatt på Wendy’s. Hamburger stod selvsagt på menyen
Fredag 7.sept: Vekkerklokka mi ringte klokka 6 på morran. Jeg spratt opp fra senga, gikk inn på mitt høyst private bad, tok en dusj og ordna meg. Sær som jeg er, ordna jeg meg matpakke, og gikk den 7 minutter lange bakken opp til hovedveien, for å ta bussen til skolen. Jeg hadde totalt misberegna tida, og var der klokka 06.45, og bussen kom ikke før 07.09. –Så der stod jeg og venta. Omsider begynte det å komme andre folk også, og tilslutt kom skolebussen. –Jada… Den GULE skolebussen. Jeg hadde gleda meg til å kjøre med den. Veit ikke hvor mange tv-programmer og filmer jeg har sett hvor disse bussene har vært med i, og det ser skikkelig digg ut å kjøre dem. Dessverre var det ikke så gøy som jeg trudde det skulle bli! Bussen var skikkelig trang, og varm. Jeg fikk ikke plass til beina, og sekken måtte jeg ha på fanget. Dessuten mangla bussen alt fra fjæringer til servostyring, så hele greia hompa og rista hele veien til skolen. Det var ikke morsomt i det hele tatt. Skolen starta klokka 07.30. Første time var kjemi. Det var skikkelig artig. Jeg ble tatt godt i mot av folka i klassen. Vi hadde det skikkelig moro. Neste time var biologi med Mrs. Thorson. Ei skikkelig grepa dame, som vet hva hu snakker om. Hu kludra veldig med å få navnet mitt rett, men linka det etter hvert til ”Hawk” (=ørn), som er skolelagene sitt navn. (Peninsula SeaHawks). Hele timen ble jeg kalt Hawk’n. Resten av dagen hadde jeg matte, engelsk, introduksjon til business og U.S. History. Alle fagene er utrolig interressante, og lærerne er skikkelig morsome. Spesielt Mr. Selfors, business-lærern. Han er skikkelig med, og lærer bort ting på en utrolig morsom måte. Den ettermiddagen spilte skolelaget i Football kamp mot Gig Harbor Tides, så rett etter siste time samla hele skolen seg i gymsalen for tidenes Kick-Off. Det var sinnsykt moro. Trommebataljonen spilte, cheerleaderne dansa, maskotten for rundt som en gal, mens spillerne drev og bygde opp alles forventninger til kampen. Dessverre kunne jeg ikke være med på kampen, siden jeg allerede hadde lovt Nelson å være med å sjøsette båten som stod i oppkjørselen. Vi hadde noen fine timer utpå sjøen. Etterpå dro vi innom noen banker, for å ordne en bank-konto til meg. Dessverre ble det ikke noe av det, siden jeg ikke hadde med meg passet mitt. Resten av kvelden satt vi bare hjemme og snakka sammen, alle tre.
Lørdag 8.sept: Sheri dro meg opp fra senga i åtte-tida, for å ta meg med på nok en handletur. Vi dro til butikken rett nedi gata og handla det vi trengte. Klokka 13.30 var vi invitert på piknik ved en liten innsjø. Regionsjefen i Aspect ville samle alle utvekslingsstudentene i området, for at vi skulle bli kjent med hverandre, og for å ha det artig sammen. Jeg traff en hel masse folk. Det var hele 8 nordmenn der, to tyskere, en danske, ei jente fra Ukraina, ei fra Oman, ei jente fra Jordan, en kis fra Spania, og folk fra mange andre steder også. Det var skikkelig artig. Jeg storkoste meg. Siden dette bare var noen få dager før bursdagen min, fikk jeg et bursdagskort og en button det står ”Kiss Me! –It’s my BIRTHDAY” på. –Den hadde jeg på meg på skolen på torsdag. På kvelden så jeg og Nelson en utrolig genial komedie
Søndag 9.sept: Nelson hadde gått og snakka om en trebåt-festival i flere dager. Sheri og jeg hadde begynt å bli lei av hele festivalmaset, så jeg bestemte meg for å bli med han opp dit. Vi kjørte hjemmefra i halv ni-tida, og stoppa på første Mc. Donald’s for frokost. –Pannekaker og karbonader. Etter nesten tre timer på veien kom vi omsider til Port Townsend. En liten by nesten på grensa til Canada. Været har vært knall helt siden jeg kom, men denne dagen var den varmeste på lenge. Jeg hadde ikke med meg caps eller noe, og ble selvsagt solbrent… Årets første, vel og merke. Vi vandra rundt på messa i nesten 4 timer og kikka på trebåter i alle former og farger. Det var faktisk en båt fra Norge der også. ”Hav Hesten”, fra sørlandet ett sted hadde tatt turen til Port Townsend denne helga. På vei hjem igjen sovna jeg i bila. Jeg våkna ikke før vi nesten var framme, full av ny energi, så jeg bestemte meg for å hjelpe Nelson å luke ugress i hagen. Utpå kvelden innså jeg at jeg var full av energi jeg måtte kvitte meg med. –Tre kvarter på tredemølla ble løsninga. Det var skikkelig deilig. Den natta sov jeg skikkelig godt.
Mandag 10.sept: Ny dag på skolen. Etter skoletid dro jeg og Sheri opp til Washington Mutual Bank, og ordna meg en bank-konto, sånn at jeg får svidd av litt penger mens jeg her.
Tirsdag 11.sept: Skole som vanlig. Lekser på ettermiddagen. På ettmiddagen dro Sheri og jeg til ”Super-Mall”… Et gigantisk kjøpesenter. Hele senteret er two miles langt. Litt av en treningstur det, skal jeg si deg. Ellers intet att rapportere
Onsdag 12.sept: Opp til vanlig tid… Dro på skolen, og hadde en knall dag. Alle virker veldig interesserte i Norge og norske skikker og kultur. Er skikkelig artig å snakke med folk. Etter skolen skulle jeg gjøre lekser, men jeg fikk ikke strøm til LapTopen min. Det viste seg at jeg og Nelson hadde kjøpt fått feil type adapter på torsdag. –Så da måtte jeg og Sheri og ok bytte det. Vi hadde også tenkt oss på en slags martna en time sør for Gig Harbor, men på grunn av trafikken snudde vi da vi hadde kommet halvveis. Etter hvert kom Nelson hjem fra jobb, og vi kjørte opp til Port Orchard for å sjekke båten.
Torsdag 13.sept: BURSDAGEN MIN SJØ! Rett etter jeg kom hjem fra skolen snakka jeg med mamma og pappa på telefon for første gang siden jeg kom hit. Etter over en time i telefonen gjorde jeg litt lekser, sjekka e-post og litt anna småtteri. I halv 7-tida kom Nelson og Sheri hjem, fra jobb i Seattle, og vi dro ut på restaurant og spiste middag. Etterpå vaska jeg klær for første gang. Det gikk utrolig bra. –Klarte til og med å bruke vaskemaskina og tørketrommelen, og klærne ble faktisk rene!
Fredag 14.sept: Slitsom dag på skolen! –Hadde tre prøver, et labbeksperiment, og en hel del anna tull. I et av friminuttene, på vei til ny time, gikk jeg bak tre jenter i engelskklassen min. Plutselig begynte de å diskutere ”The Norwegian guy in the English class” De gikk og snakka om MEG! –Og aksenten min. Ei av dem sa den var ”sweet and cool”, mens hu andre syntes den var ”funny”. De diskuterte et par andre ting om meg også. De hadde ingen anelse om at jeg var rett bak dem! Det var sinnsykt morsomt å høre på. Etter skoletid ringe lillesøster. Trur vi snakka nesten en time. Det var kjempekoselig. Liker å snakke i telefonen jeg. Etterpå gikk jeg innpå rommet mitt for å lese litt… Jaggu trur du ikke jeg sovna! –Sov i over 3 timer. Det var godt. Nå er klokka ti over åtte på kvelden, og Sheri har lagt ”Chilli-Mak” til meg. En utrolig god makaronirett med masse chili, løk, hvitløk, tomat, paprika, mais, kjøtt og selvsagt makaroni. Nå skal Håkon spise!
Der har du en KORT oppsummering av den siste tida. Har dessverre ikke vært mye på nett siden jeg kom, fordi Nelson ikke har montert opp trådløsnettverket sitt ennå. Han sa han skulle gjøre det i løpet av denne eller neste uke. Da lover jeg å skrive litt oftere.
Takk for alle hyggelige kommentarer og hilsener! Ante ikke at så mange tenker på meg jeg! Sånt gjør at Håkon blir glad!
TAKE CARE!
Jeg tror nesten bare jeg må gå ei og ei halv uke tilbake i tid, og jobbe meg systematisk framover:
Lørdag 1.sept. På formiddagen ringte Aspect og fortalte at de jobbet med å booke fly for meg, og at jeg kanskje kom til å reise allerede tirsdag 4, men mest sannsynlig ikke før lørdag 8., men at de uansett anbefalte at jeg tok fri på mandag, sånn at jeg kunne pakke
Søndag 2.sept: Intet viktig att rapportere... Bortsett fra en hel masse pakking
Mandag 3.sept: Jeg tok fri fra skolen, og tilbrakte formiddagen oppe hos pappa. I 11-tida ringte Aspect og fortalte at de hadde booka fly til meg, og at jeg måtte være på Gardermoen klokka 04.30 samme natt, der skulle jeg, og en fyr med navn Knut møte ei dame fra Aspect, som skulle hjelpe oss å sjekke inn, og gi oss forsikringspapirene våre. Jeg vikk også vite at flyet gikk klokka 06.30 til Frankfurt. Da ble Håkon lettere stressa, og ALT skjedde på en gang. Jeg måtte en tur til byen og kjøpe minnekort til kameraet mitt, og jeg måtte en tur innom legen... Jeg måtte også ta en liten "Hadet-runde". I tillegg måtte jeg finne ut åssen i alle dager jeg skulle komme meg til Gardermoen. Etter litt diskutering, kom mamma og pappa fram til at mamma skulle kjøre meg. Klokka 10 på kvelden kjørte vi fra Trondheim, med Gardermoen som mål.
Tirsdag 4.sept: Håkon og mamma ankommer Gardermoen presis klokka 04.26, og går bort til det avtalte møtestedet. Der var det hverken noen Knuter eller Aspect-damer. Etter litt om og men fikk jeg tak i dama fra Aspect på mobilen. Hu fortalte at alle hovedveiene ut fra Oslo var stengt p.g.a. veiarbeid, og at hu hadde kjørt seg bort, men sa at vi bare måtte slå oss til ro, og at hu skulle komme så snart hu kunne. Rett etter jeg la på så jeg en kar med en sekk fra Aspect, og jeg antok det måtte være Knut. –Mine antagelser viste seg å være korrekte. Jeg hadde truffet mitt reisefølge til Frankfurt! Tida gikk, og vi hørte ikke noe mer fra Aspect-damen, så vi ringte henne igjen. Da var hun på motorveien, men sa at hun ikke var langt unna. En time, og utallige telefonsamtaler senere, fikk vi beskjed om at vi måtte sjekke inn uten henne. Køa til innsjekkinga var uendelig lang, og vi venta i alle fall i 30 min før jeg fikk "juksa" oss bort til ei nød-skranke, hvor de sjekka oss inn... -Ikke et minutt fortidlig, for da hadde de allerede annonsert at flyet var klart, og at folk måtte komme til Gaten. Vi løp for å rekke flyet, og kom ikke et sekund for tidlig. Folk hadde allerede begynt å gå ombord. Vel framme i Frankfurt dro Knut og jeg hver vår vei, men det tok ikke lange stunda før jeg møtte Sergio fra Ålesund. Vi skulle med samme fly til Washington D.C. Vi hadde god til i Frankfurt, så vi fikk i oss litt mat og greier før vi gikk ombord i en gigantisk Jumbo-JET. Jeten tok av to timer etter planen, fordi noen passasjerer ikke dukket opp. Av sikkerhetsmessige grunner ble de passasjerenes bagasje fjerna fra flyet. Det var grunnen til forsinkelsen. Heldigvis fløy vi inn litt tid, og kom til D.C. litt over en time etter skjema. Der ble jeg møtt av en gigantisk kø ved immigrasjons-skranken. Køa var så lang at jeg har vanskelig for å beskrive det, så jeg tok et bilde, noe jeg absolutt ikke burde ha gjort. –Politiet kom og ville konfiskere kameraet mitt! Jeg nekta og de trua med å arrestere meg. Heldigvis klarte jeg å diskutere meg fram til å slette bildene. Etter to timer i kø kom jeg endelig fram til skranken, og fikk "sjekka inn", og henta ut bagasjen min. Da bar det videre til tollen, hvor jeg, med min flaks ble "taua inn". En toller rota gjennom all bagasjen min, og la alt tilbake som han selv følte for. Da han omsider var ferdig så jeg til min forskrekkelse at flyet mitt videre til Seattle allerede hadde tatt av, så jeg gikk til en service-desk. De ville ikke hjelpe meg, og sendte meg bare videre til en annen desk. På vei dit måtte jeg gjennom en sikkerhetskontroll, hvor de tok all bagasje fra oss. Etter en lang diskusjon med en sikkerhetsvakt fikk jeg beholde håndbagasjen min. Dessverre hjalp ikke det stort, siden han dusten av en toller hadde lagt alle pengene og visumpapirene mine i kofferten min, istedenfor håndbagasjen min. Så der stod jeg, uten noe som helst. Heldigvis var folka fra United Airlines veldig hjelpsomme, og gjorde alt de kunne for å få meg av gårde til Seattle samme kveld. Dessverre hadde siste fly alt tatt av, så jeg måtte tilbringe min første natt i USA på en benk på Dulles Flyplass med ei jente fra Danmark, som også er her på utveksling. Det var faktisk ikke så ille som man skulle tro. Vi fikk penger til mat og greier fra flyselskapet, og tepper og pute fikk vi også. Trur ikke vi sovna før i halv tolvtida på natta.
Onsdag 5.sept: Mobilen min ringer klokka 6 på morraskvisten. Flyet til Seattle gikk klokka 8, og vi måtte være ved utgangen til flyet senest klokka 7. Flyplassen var GIGANTISK, og vi brukte litt tid på å finne fram til Gate D-1. Da vi omsider kom dit, var det på tide med frokost. Av frykt for å gå oss bort, valgte vi å kjøpe mat på nærmeste kiosk. Av alle ting, var det ei Donut-sjappe. Mitt første måltid i USA bestod av tre donuts og to flasker vann. –Typisk amerikansk!?? Klokka 8.19 tok flyet av, og vendte snuten vestover mot Seattle, Washington. Etter nesten 6 timer i lufta landet flyet i Seattle. Etter litt turing fram og tilbake, fant jeg toget som tok meg fra flyet til ankomsthallen. Der ble jeg møtt av min nye ”far”, Nelson. En typisk amerikaner med baseball-cap, gammel, utvaska skjorte, bart, og en Starbucks-kopp i hånda. Han virka utrolig koselig, og hjalp meg med bagasjen min, som hadde kommet med det flyet jeg ikke rakk kvelden før. Deretter satte vi kursen mot det største parkeringshuset jeg noen gang har sett. Der stod en middels stor, rød, pick-up truck. Vi slengte koffertene mine oppå lasteplanet og la ut på den to timer lange kjøreturen til Gig Harbor. På veien gjorde vi som amerikanere flest, og stoppet vi på en fast-food restaurant. Beste taco’n jeg noen gang har spist. Kan absolutt anbefales. (Hvis man er i Federal Way vel og merke!) Omsider rulla vi opp foran 10717 33rd Avenue Court, mitt nye hjem. Utafor det enorme huset stod ennå en pick-up, en nett liten personbil og en enorm båt. Flagget var heist, og i døra stod Sheri, min nye ”mor” og venta på meg. Jeg fikk en kjapp omvisning, og litt tid på m eg til å pakke ut før Sheri ville ha meg med til butikken for å handle. Etter handleturen ville Nelson ha meg med til på sightseeing i nærområdet. Vi kjørte innom skolen min for å sjekke den ut. Vi rulla også forbi bowlinghallen, postkontoret, banken, havna, en haug med fastfood sjapper, bussholderplassen og et par andre steder. Senere på kvelden ville Sheri ha meg med på et kjøpesenter i Silverdale, to timer nord for Gig Harbor. På vei dit kjørte vi gjennom Port Orchard, byen hvor Nelson har båtene sine. Jeg tror vi var innom 3 eller 4 kjøpesentre før Sheri tilslutt hadde handla ferdig. Da vi kom hjem var jeg totalt utkjørt og gikk rett og la meg.
Torsdag 6.sept: Min første dag som elev på Peninsula High! Nelson og jeg møtte opp på skolen klokka halv ni, for å registrere meg, og ordne alt det praktiske. Jeg valgte hvilke fag jeg vil ha, og fikk en hel masse praktisk informasjon. Jeg er senior, hvilket betyr at jeg får være med på Prom (=avslutningsballet) og Graduation (=Der man har på rare hatter og får vitnemål). En av elevene på skolen gav oss en kjapp omvisning, og jeg møtte rektor. Hu var skikkelig hyggelig og ønska meg velkommen. Resten av formiddagen brukte vi på å kjøpe inn kladdebøker, penner, blyanter, og alt annet man trenger på skolen. Utpå ettermiddagen kjørte Nelson og jeg inn til byen Tacoma. Jeg måtte kjøpe en slags ”plugg” for å få lada pc’n min, kameraet, iPoden, mobilen og alt det andre jeg har med meg. Nelson hadde noen gamle sølvmynter han skulle selge mens vi var i området. På kjent amerikansk vis, ble middagen inntatt på Wendy’s. Hamburger stod selvsagt på menyen
Fredag 7.sept: Vekkerklokka mi ringte klokka 6 på morran. Jeg spratt opp fra senga, gikk inn på mitt høyst private bad, tok en dusj og ordna meg. Sær som jeg er, ordna jeg meg matpakke, og gikk den 7 minutter lange bakken opp til hovedveien, for å ta bussen til skolen. Jeg hadde totalt misberegna tida, og var der klokka 06.45, og bussen kom ikke før 07.09. –Så der stod jeg og venta. Omsider begynte det å komme andre folk også, og tilslutt kom skolebussen. –Jada… Den GULE skolebussen. Jeg hadde gleda meg til å kjøre med den. Veit ikke hvor mange tv-programmer og filmer jeg har sett hvor disse bussene har vært med i, og det ser skikkelig digg ut å kjøre dem. Dessverre var det ikke så gøy som jeg trudde det skulle bli! Bussen var skikkelig trang, og varm. Jeg fikk ikke plass til beina, og sekken måtte jeg ha på fanget. Dessuten mangla bussen alt fra fjæringer til servostyring, så hele greia hompa og rista hele veien til skolen. Det var ikke morsomt i det hele tatt. Skolen starta klokka 07.30. Første time var kjemi. Det var skikkelig artig. Jeg ble tatt godt i mot av folka i klassen. Vi hadde det skikkelig moro. Neste time var biologi med Mrs. Thorson. Ei skikkelig grepa dame, som vet hva hu snakker om. Hu kludra veldig med å få navnet mitt rett, men linka det etter hvert til ”Hawk” (=ørn), som er skolelagene sitt navn. (Peninsula SeaHawks). Hele timen ble jeg kalt Hawk’n. Resten av dagen hadde jeg matte, engelsk, introduksjon til business og U.S. History. Alle fagene er utrolig interressante, og lærerne er skikkelig morsome. Spesielt Mr. Selfors, business-lærern. Han er skikkelig med, og lærer bort ting på en utrolig morsom måte. Den ettermiddagen spilte skolelaget i Football kamp mot Gig Harbor Tides, så rett etter siste time samla hele skolen seg i gymsalen for tidenes Kick-Off. Det var sinnsykt moro. Trommebataljonen spilte, cheerleaderne dansa, maskotten for rundt som en gal, mens spillerne drev og bygde opp alles forventninger til kampen. Dessverre kunne jeg ikke være med på kampen, siden jeg allerede hadde lovt Nelson å være med å sjøsette båten som stod i oppkjørselen. Vi hadde noen fine timer utpå sjøen. Etterpå dro vi innom noen banker, for å ordne en bank-konto til meg. Dessverre ble det ikke noe av det, siden jeg ikke hadde med meg passet mitt. Resten av kvelden satt vi bare hjemme og snakka sammen, alle tre.
Lørdag 8.sept: Sheri dro meg opp fra senga i åtte-tida, for å ta meg med på nok en handletur. Vi dro til butikken rett nedi gata og handla det vi trengte. Klokka 13.30 var vi invitert på piknik ved en liten innsjø. Regionsjefen i Aspect ville samle alle utvekslingsstudentene i området, for at vi skulle bli kjent med hverandre, og for å ha det artig sammen. Jeg traff en hel masse folk. Det var hele 8 nordmenn der, to tyskere, en danske, ei jente fra Ukraina, ei fra Oman, ei jente fra Jordan, en kis fra Spania, og folk fra mange andre steder også. Det var skikkelig artig. Jeg storkoste meg. Siden dette bare var noen få dager før bursdagen min, fikk jeg et bursdagskort og en button det står ”Kiss Me! –It’s my BIRTHDAY” på. –Den hadde jeg på meg på skolen på torsdag. På kvelden så jeg og Nelson en utrolig genial komedie
Søndag 9.sept: Nelson hadde gått og snakka om en trebåt-festival i flere dager. Sheri og jeg hadde begynt å bli lei av hele festivalmaset, så jeg bestemte meg for å bli med han opp dit. Vi kjørte hjemmefra i halv ni-tida, og stoppa på første Mc. Donald’s for frokost. –Pannekaker og karbonader. Etter nesten tre timer på veien kom vi omsider til Port Townsend. En liten by nesten på grensa til Canada. Været har vært knall helt siden jeg kom, men denne dagen var den varmeste på lenge. Jeg hadde ikke med meg caps eller noe, og ble selvsagt solbrent… Årets første, vel og merke. Vi vandra rundt på messa i nesten 4 timer og kikka på trebåter i alle former og farger. Det var faktisk en båt fra Norge der også. ”Hav Hesten”, fra sørlandet ett sted hadde tatt turen til Port Townsend denne helga. På vei hjem igjen sovna jeg i bila. Jeg våkna ikke før vi nesten var framme, full av ny energi, så jeg bestemte meg for å hjelpe Nelson å luke ugress i hagen. Utpå kvelden innså jeg at jeg var full av energi jeg måtte kvitte meg med. –Tre kvarter på tredemølla ble løsninga. Det var skikkelig deilig. Den natta sov jeg skikkelig godt.
Mandag 10.sept: Ny dag på skolen. Etter skoletid dro jeg og Sheri opp til Washington Mutual Bank, og ordna meg en bank-konto, sånn at jeg får svidd av litt penger mens jeg her.
Tirsdag 11.sept: Skole som vanlig. Lekser på ettermiddagen. På ettmiddagen dro Sheri og jeg til ”Super-Mall”… Et gigantisk kjøpesenter. Hele senteret er two miles langt. Litt av en treningstur det, skal jeg si deg. Ellers intet att rapportere
Onsdag 12.sept: Opp til vanlig tid… Dro på skolen, og hadde en knall dag. Alle virker veldig interesserte i Norge og norske skikker og kultur. Er skikkelig artig å snakke med folk. Etter skolen skulle jeg gjøre lekser, men jeg fikk ikke strøm til LapTopen min. Det viste seg at jeg og Nelson hadde kjøpt fått feil type adapter på torsdag. –Så da måtte jeg og Sheri og ok bytte det. Vi hadde også tenkt oss på en slags martna en time sør for Gig Harbor, men på grunn av trafikken snudde vi da vi hadde kommet halvveis. Etter hvert kom Nelson hjem fra jobb, og vi kjørte opp til Port Orchard for å sjekke båten.
Torsdag 13.sept: BURSDAGEN MIN SJØ! Rett etter jeg kom hjem fra skolen snakka jeg med mamma og pappa på telefon for første gang siden jeg kom hit. Etter over en time i telefonen gjorde jeg litt lekser, sjekka e-post og litt anna småtteri. I halv 7-tida kom Nelson og Sheri hjem, fra jobb i Seattle, og vi dro ut på restaurant og spiste middag. Etterpå vaska jeg klær for første gang. Det gikk utrolig bra. –Klarte til og med å bruke vaskemaskina og tørketrommelen, og klærne ble faktisk rene!
Fredag 14.sept: Slitsom dag på skolen! –Hadde tre prøver, et labbeksperiment, og en hel del anna tull. I et av friminuttene, på vei til ny time, gikk jeg bak tre jenter i engelskklassen min. Plutselig begynte de å diskutere ”The Norwegian guy in the English class” De gikk og snakka om MEG! –Og aksenten min. Ei av dem sa den var ”sweet and cool”, mens hu andre syntes den var ”funny”. De diskuterte et par andre ting om meg også. De hadde ingen anelse om at jeg var rett bak dem! Det var sinnsykt morsomt å høre på. Etter skoletid ringe lillesøster. Trur vi snakka nesten en time. Det var kjempekoselig. Liker å snakke i telefonen jeg. Etterpå gikk jeg innpå rommet mitt for å lese litt… Jaggu trur du ikke jeg sovna! –Sov i over 3 timer. Det var godt. Nå er klokka ti over åtte på kvelden, og Sheri har lagt ”Chilli-Mak” til meg. En utrolig god makaronirett med masse chili, løk, hvitløk, tomat, paprika, mais, kjøtt og selvsagt makaroni. Nå skal Håkon spise!
Der har du en KORT oppsummering av den siste tida. Har dessverre ikke vært mye på nett siden jeg kom, fordi Nelson ikke har montert opp trådløsnettverket sitt ennå. Han sa han skulle gjøre det i løpet av denne eller neste uke. Da lover jeg å skrive litt oftere.
Takk for alle hyggelige kommentarer og hilsener! Ante ikke at så mange tenker på meg jeg! Sånt gjør at Håkon blir glad!
TAKE CARE!
fredag 14. september 2007
Jada!
Har forsoekt aa legge inn et nytt, laangt innlegg om hva som har skjedd den siste tiden, men av en eller annen grunn kommer det ikke gjennom! Skal proeve igjen imorra!
lørdag 1. september 2007
I'm leaving on a Jet-plane!!
I kveld kom endelig telefonen jeg har ventet på så altfor lenge. Klokka 19:53 i kveld, midt under middagen bzzz'et telefonen i lomma mi. Til min store overraskelse stod det "Silje - Aspect" på displayet. Kjente hjertet slo i hundre-og-hellsikke. Husker ikke særlig mye annet en dette fra samtalen: -Hei, Håkon. Dette er Silje fra Aspect som ringer. Vet du hva?! Nå har vi fått plassering til deg. Det er et voksent par uten barn, men som har lang erfaring med utvekslingsstudenter. Mer husker jeg ikke. Byen jeg skal bo i ble nevt, og navnet på de i "familien" min, men jeg klarte selvsakt å glemme det også. Fikk kun med meg at jeg skal bo i staten Washington. Og at de har en 10 år gammel katt, som "mamma" skal passe på at ikke skal innpå rommet mitt:-P
Hva som skjedde de neste minuttene husker jeg ikke. Husker masse jubel, og så ringte jeg til pappa... Han begynte å gråte av glede. og da jeg fortalte det til mamma, begynte hun også å gråte. Ringte mange flere også. Var i lykkerus i flere timer etterpå. Klarte nesten ikke fokusere på noe.
Da jeg endelig kom hjem, sånn i tolv-tida fikk jeg åpna mailen med informasjon om familien og skolen min. Der stod det at jeg skal bo hos ekteparet Sheri og Nelson Roll (46 og 53). Sheri er data-analytiker og Nelson er kystvakt. De interesserer seg for båt, ski, gåturer, matlaging, lesing og kunst. De bor i byen Gig Harbor i Washington. Skolen jeg skal gå på heter Peninsula High og har 1500 elever. Mest sannsynlig reiser jeg den tredje eller åttende september.
Aner ikke hva mer jeg skal si jeg... Annet enn at jeg er i lykkerus ennå:-D
Hvis du vil lese mer om Gig Harbour eller Peninsula High kan du gjøre det på en av disse linkene:
http://www.peninsula.wednet.edu/
http://www.gigharbor.com/
MER KOMMER NÅR JEG HAR FÅTT SUMMA MEG!
Hva som skjedde de neste minuttene husker jeg ikke. Husker masse jubel, og så ringte jeg til pappa... Han begynte å gråte av glede. og da jeg fortalte det til mamma, begynte hun også å gråte. Ringte mange flere også. Var i lykkerus i flere timer etterpå. Klarte nesten ikke fokusere på noe.
Da jeg endelig kom hjem, sånn i tolv-tida fikk jeg åpna mailen med informasjon om familien og skolen min. Der stod det at jeg skal bo hos ekteparet Sheri og Nelson Roll (46 og 53). Sheri er data-analytiker og Nelson er kystvakt. De interesserer seg for båt, ski, gåturer, matlaging, lesing og kunst. De bor i byen Gig Harbor i Washington. Skolen jeg skal gå på heter Peninsula High og har 1500 elever. Mest sannsynlig reiser jeg den tredje eller åttende september.
Aner ikke hva mer jeg skal si jeg... Annet enn at jeg er i lykkerus ennå:-D
Hvis du vil lese mer om Gig Harbour eller Peninsula High kan du gjøre det på en av disse linkene:
http://www.peninsula.wednet.edu/
http://www.gigharbor.com/
MER KOMMER NÅR JEG HAR FÅTT SUMMA MEG!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
