Håkon begynner å bli en travel mann

Tirsdag 30.Okt: Sheri hadde i lang tid klaga over at hu ikke hadde noe system i kjøkkenskapene sine, og at hu aldri fant det hun trengte. -Etter å ha gått og hørt på denne klaginga såppass lenge bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender, og satte i gang med å rydde i kjøkkenskapene. Først tok jeg ut alle hermetikkboksene fra matskapet, og bygde tårn av dem, midt på kjøkkengulvet. Deretter sorterte jeg dem etter innhold, og organiserte den fiiint i ei hylle i skapet. Etter å ha sortert hermetikken gikk jeg løs på krydderhylla. Jeg organiserte krydderet også, og at så myye bedre ut. Etterpå ropte jeg på Nelson, og fortalte at jeg hadde rydda matskapet, og at han burde sjekke det ut. Han sa han skulle gjøre seg ferdig nede i kjelleren, og har skulle komme opp straks. Straks ble til 5 minutter, 5 til 10 og 10 til 15. For å få tida til å fly gikk jeg selv inni matskapet, og lukka døra. Da Nelson endelig kom, og åpna døra for å se mitt mesterverk ropte jeg "BØ" så høyt jeg kunne. Ansiktsuttrykket hans var ubeskrivelig... Det var styggartig!



Onsdag 31.Okt: Halloween, barnas "helligdag" i USA, dagen de kler seg ut, og går fra dør til dør og ber om godteri. Dagen millioner av dollar blir sløst bort på godteri. Dagen jeg hadde gleda meg til, dagen jeg skulle få dele ut godteri til alle de søte små som kom på døra vår.. Dagen jeg skulle hjelpe Amerikanske unger å bli enda tjukkere. -Dagen jeg sovna på senga mi mens jeg gjorde lekser, og ikke våkna opp før klokka var halv åtte på kvelden. Klokka halv åtte var de fleste barna ferdige med runden sin, og jeg fikk bare delt ut godteri til ett barn... -Men ett barn er bedre enn ingen, og jeg fikk sove litt, så da var alle fornøyd.



Torsdag 1.Nov: Sheri og jeg kjørte inn til byen Tacoma på ettermiddagen. På vei til Tacoma kjørte vi innom den nye bokhandelen i Gig Harbor. Dette var den største bokbutikken jeg kan huske å ha sett. Vi så oss litt rundt, men kjøpte ikke noen bøker. -Butikken hadde til og med sin egen kaffe-bar. Jeg har i det siste blitt hekta på Hvit Mocca-kaffe, så jeg bare MÅTTE ha en. Den var ikke like god som Starbucks sin, men nesten! I Tacoma vandra vi litt rundt på Tacoma Mall, og jeg kjøpte litt julepynt. Trur vi var borte i nærmere 4 timer. Vel hjemme gjorde jeg unna et lass med lekser.



Fredag 2.Nov: Etter skolen kjørte Nelson meg ned til Gig Harbor sentrum. Der gikk jeg innom den skandinaviske butikken igjen. De hadde fått inn en hel haug med norsk juleting, sånn som Nisser, flettahjerter, Julesang-CD'er, Sangbøker, Kokebøker og det som værre er. -Jeg kjøpte meg noen kreppapirhjerter, og selvsagt en MELKESJOKOLADE. Etterpå gikk jeg innom en brukthandel og så på noen brukte bøker. -De var skikkelig overprisa, så jeg kjøpte ikke noe. Deretter gikk jeg vidre til en butikk som spesialiserer seg på Amerikansk julepynt. -En tre-etsajes villa er fylt fra gulv til tak med juletrær, juletrekuler, nisser, glitter, julekrybber, jule-ditt og jule-datt. Jeg ble sjokkert da jeg fikk vite at butikken er oppe HELE ÅRET! -Skjønner ikke at det kan være lønnsomt jeg. Jeg fant ei juletrekule jeg bare MÅTTE ha... Den var fatisk veldig billig, og jeg fikk ei kule til på kjøpet, og da ble det jo i teorien enda billigere. Fra julebutikken tok jeg bussen til Starbucks for å kjøpe en hvit mokka, som jeg drakk på veien hjem. Da jeg kom hjem kom jeg i skikkelig julestemning, og begynte av alle ting å nynne på julesanger!



Lørdag 3. Nov: Jeg var hjemme stort sett hele dagen. Nelson hadde vært syk de siste dagene, og nå hadde altså jeg blitt smittet med kraftig forkjølelse, hodepine og feber. Var som sagt bare hjemme. Jeg la meg i åtte-tida på kvelden og sov helt til neste morgen



Søndag 4.Nov: I løpet av natta hadde hosten blitt verre og hodepina blitt verre, og feberen gått opp, så i steden for å gå i kirka tok Sheri meg til Legevakta for å finne ut hva som feilte meg. Etter å ha sitti ei god stund på venterommet kom jeg inn til legen, en koslig gammel mann, som fortalte meg at han var i Norge som felt-doktor under NATO-Øvelsen i Bodø i 1987. Legemannen fant ikke noe alvorlig galt, og konkluderte med at jeg hadde fått et virus som er veldig vanlig i Gig Harbor på denne tida av året. På vei hjem fra legen kjørte vi innom en Kinesisk restaurant og spiste lunsj. -Resten av dagen slappa jeg bare av mest mulig. Jeg fikk dessverre ikke sove særlig mye... I løpet av kvelden gikk feberen min opp enda mere, og jeg begynte å få feberfantasier. Jeg sovna ikke før klokka var nermere fire på natta



Mandag 5.Nov: Etter kun to timers søvn ringte vekkerklokka mi, og ville dra meg ut av senga. -Jeg ville helst ikke gå glipp av skolen, så til tross for at jeg var både syk og trøtt stod jeg opp og gikk på badet. Der ordna jeg meg, og gjorde meg klar til skolen. Jeg var klar til å gå til bussen da noe langt, langt inni meg bad meg gå tilbake til senga mi... -Viljestyrken min er ikke akkurat den beste, så jeg fant senga mi igjen. Jeg la meg til å sove igjen, og våkna opp i 10-tida. Da stod jeg opp, og snakka litt med Nelson og Sheri, før jeg la meg til å sove igjen. Etter et par timer våkna jeg igjen, og slo på datamaskina mi. Etter et par timer på MSN sovna jeg. Jeg stod ikke opp før i halv 6-tida. Da hadde Nelson og Sheri dratt ut for å stemme i lokal-valget, så jeg ordna meg litt mat, leste litt og gikk i gang med bloggen min, før jeg kom over en link på nettet som fanga min oppmerksomhet. Nemlig LIVE politiradio fra Oslo. -Var artig å høre hva som skjer i Hovedstaden.. Ikke at det var særlig mye som skjedde da!



Tirsdag 6.Nov: Formen min føltes myye bedre da vekkerklokka mi gikk av klokka 05.45 på morgenen.. -Men den var ikke så god at jeg spratt ut av senga. Snarere tvert imot. jeg trykte inn "Snooze"-knappen og la meg til å sove igjen. -10 minutter senere gikk alarmen av igjen. jeg trykte nok en gan på "Snooze", og la meg til å sove. Slik fortsatte jeg til klokka var ti på halv 7. Da drog jeg meg, noe motbillig ut av senga, og inn i dusjen. Etter en god, og ikke minst VARM dusj fikk jeg i meg litt frokost før jeg labba avgårde til bussen. Vel framme på skolen fikk jeg vite hvor mye folk hadde savna meg dagen før. -Spesielt drama-klassen min, som måtte klare seg uten kongen på gjennomkjøringa dagen før. Gruppa jeg jobber med i biologien hadde også savna meg, da vi skulle fremføre et prosjekt dagen før... -Et prosjekt jeg hadde alle notatene til i sekken min. Etter skolen var det tid for min første time med kjøreskolen min. -Jada... Du leste riktig!! KJØRESKOLE. Jeg har nemlig planer om å ta lappen her borte, da jeg kan risikere å spare 20- 30000 kroner på det. I løpet av de neste 18 ukene skal jeg gjennomføre 60 timers kjøring med vertsforeldrene mine (så fremt de tar meg med til "Department of Licensing", sånn at eg får ordna meg en kjøretillatelse), 20 prøver to eksamener pluss 6 timer kjøring med kjøreskole. Når alt det er gjennomført står jeg der med lappen i hånda. Etter kjøreskoletimen tok jeg bussen hjem. -Utpå kvelden fant jeg ut at det var på tide å skrive litt på bloggen min... -Det skulle jeg aldri ha gjort, for mens jeg skrev datt "Y"-tasten på maskina mi av. -Den hvite "sokkelen" under "Y"-en hadde knekt, så hele tasten er skikkelig løs. Jeg fant ut at det kunne være lurt å benytte seg av garantien på maskina, og ringte Lenovo's kundeservis i USA. -Som så mange andre Amerikanske bedrifter, har Lenovo valgt å flagge ut sitt kundesenter til India. Etter å ha lett meg ihjel etter et nummer å ringe, og jeg faktisk fikk kontakt med en kundebehandler, ble sendt fram og tilbake mellom forskellige Indere, før jeg endelig fikk litt fornuft ut av en fyr, som ikke ville gjøre annet enn å sende meg ei BOK. Det var skikkelig irriterende. Gav tilslutt opp, og bestemte meg for å ta saken i egne hender.. -Skal se om jeg finner en elektrobutikk som muligens har delen jeg trenger.. Tror ikke det spiller noen rolle om delen kommer fra ei Compaqu-maskin eller ei Lenovo-maskin for å si det sånn... -Men en ting vil jeg du skal vite, og det er at det er vanskellig å skrive blogg med en defekt "Y".



Onsdag 7.Nov: Mandag hadde Business-klassen min en prøve, og siden jeg var borte måtte jeg ta den denne dagen. Læreren min sendte meg inn på kontoret sitt som ligger vegg i vegg med skolens "Studenstore", en slags kiosk som drives av elevene, hvor de selger alt fra Milkshake til Kaffe, Kjeks til Sjokolade, Potetgull, Kaffe, Juice og alt anna rart. Mens jeg satt og gjorde unna prøven min kom to av jentene som jobber der og spurte om jeg kunne tenke meg å hjelpe dem i lunsjen, siden de manglet folk. -Jeg sa selvfølgelig "JA", så i lunsjen ble jeg satt til å styre milkshakemaskina. Jeg gjorde en så bra jobb at de ba meg komme tilbake hver onsdag.


Torsdag 8.Nov: Ikke nok med at jeg mangler "Y"en min, men selve PC'n har begynt å slå seg vrang også... -Jeg slet veldig med å få den til å gjøre det jeg bad den om denne dagen.


Fredag 9.Nov: Ikke noe spesielt med denne dagen!


Lørdag 10.Nov Nelson og Sheri hadde legne hatt en avtale med et vennepar om å gå ut til middag sammen. -Jeg hadde ikke serlig lyst til å dra, så jeg ble igjen alene hjemme. Jeg så filmen Taxi Driver, spiste middag, så et TV-program om komikeren Carol Burnett. I det siste hadde to av buksene mine begynt å revne, så da Nelson og Sheri kom hjem fra Seattle, i 10-tida på kvelden sa Nelson at han ville ta meg med ut og kjøpe nye bukser til meg... -Jeg måtte nesten minne han på at klokka var over ti og av det var lørdag kveld, men han tok meg med ut for å kjøpe bukser uansett.. Turen gikk til Fred Meyer i Port Orchard, og til min store overraskelse var de fortsatt åpne, så for første gang i mitt liv handla jeg bukser klokka elleve en lørdag kveld


Sønd 11.Nov: Søndag er som kjent kirkedag, og denne søndagen slapp jeg ikke unna. -Vi kjørte opp til Bethany i Port Orchard. Etterpå dro vil en Grill-restaurant og spiste middag, før vi satte kursen mot Silverdale Mall. -Der dro vi til varemagasinet Sears (kjent fra Ekstrem Oppussing USA). Der fant jeg meg ytterligere to par bukser. Nelson kikka på verktøy, mens Sheri satt i bila og halvsov. Da vi kom hjem hadde jeg over 20 pop-up's på maskina mi, og meldinger om at et datavirus hadde sneket seg inn i systemet mitt. Jeg prøvde hva jeg kunne for å fjerne det, men til ingen nytte... -Det ville ikke forvinne. På kvelden dro jeg på ungdomsklubb i Angus Dei.


Mandag 12.Nov: -Veteran's Day.. -Høytidsdag, til minne om alle som har vært i militæret i usa. Nelson og jeg gjorde unna masse ærender denne dagen



Tirsdag 13.Nov: Etter skolen hadde jeg nok en time med kjøreskolen min. Utpå formidaggen dro Nelson til Astoria, Oregon gjennom jobben, så Sheri og jeg ble igjen hjemme. Utpå kvelden dro Sheri på magedans, så jeg gikk ned i kjeller'n for å se TV, men det endte med at jeg sovna på sofa'n.


Onsdag 14.Nov: I lunsjen jobba jeg i skolens studentstore igjen... -Det var kjempeartig. På ettermiddagen dro jeg til Chappel Hill for å hjelpe til med dramaklassen. Etter den var ferdig gikk jeg til ei anna kirke, Angus Dei for å være med konfirmasjongruppa der, som en del av samfunnstjenesten jeg må gjøre for å få mitt High School Diplom



Torsdag 15.Nov: Jeg hadde en prøve i Busieness igjen, og klarte det mesterstykke å få 56 av 50 poeng på prøven. Etter skolen hadde jeg kjøreskole, og min første eksamen på veien til å ta lappen. Eksamenen hadde 40 spørsmål, og jeg måtte ha rett på minst 32 av dem for å få den godkjent. Jeg hadde 31 rett.. -Jeg strøk med andre ord! Heldigvis har vi tre sjanser til å ta prøven. -Jeg var passe irritert på meg selv, og visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg snakka med to av jentene i klassen, og de gav meg svaret på et av spørsmålene jeg hadde svart feil på. Derfor gikk Håkon inn og tok prøven på nytt, og scorte 32/40 på prøven. -På kvelden dro jeg og Sheri til Costco for å handle mat.



Fredag 16. Skjedde ikke særlig mye denne dagen. Katta vår jagde meg rundt, og prøvde å klore meg... -Selv da jeg lukka døra til rommet mitt stakk hu potene sine inn under døra mi for å få tak i meg



Lørdag 17: Aspect arrangerte en tur til rulleskøyte-hallen i Bremerton. -Jeg har aldri stått på rullerskøyter før, så jeg var ganske nervøs. På vei til rullerskøytehallen kjørte Sheri og jeg innom Department of Licensing for å ordne med kjøretillatelsen min, sånn at jeg kan begynne å øvelseskjøre. Det tok ikke mange minuttene før jeg stod der med tillatelsen i hånda, klar til å kjøre avgårde... -Dessverre fikk jeg ikke lov av Sheri, siden vi var i en anna by og siden jeg var kartleser. Vi hadde fortstatt god tid til vi skulle være i rullerskøytehallen så vi kjørte til et kjøpesenter og spiste lunsj. Deretter satte vi kursen for rulleskøytehallen, hvor vi møtte resten av "gjengen". Etter litt prøving og feiling klarte jeg omsider å komme meg utpå isen, og det gikk faktisk ganske så bra. Etter å ha prøvd å forklare to av de afrikanske guttene hvordan man bruker rulleskøyter, og jeg resten av gjenen hadde rulla rundt på gulvet ei stund begynte jeg å få vannblemmer, så jeg gikk av. Mens jeg satt og så på resten av gjengen kose seg, rulla ei jente i tiara og "missebånd" forbi meg. Etter ei stund kom jeg i snakk med henne. Hu var ei veldig koselig jente ved navn Paige som jobba i hallen. -Ikke nok med at hu jobba i hallen, hu var også en av favorittene til å bli Miss Washington Teen 2007. Vi snakka ganske lenge før hu drog meg med utpå "isen". Vi skøyta rund ei god stund mens vi snakka. Etter ei stund var det klart for en parskøyting konkurranse, og gjett hvem som stilte?! -Jada... Paige drog meg med, hånd i hånd utpå gulvet... Det var kjempeartig. Tror vi var utpå isen i nesten to timer. -De hadde flere konkurranser etterhvert, som foreksempel fugledans og "Lucky Number". Jeg begynte å få flere vannblemmer, så vi gikk av "isen" igjen og snakka videre. -Etterhvert ble det på tide å sette kursen tilbake til Gig Harbor, men før jeg drog fikk jeg nummeret hennes. Snakka lenge med henne både på telefon og msn denne kvelden, selv om Nelson og Sheri prøver å overbevise meg om at hun er for ung... -Hun er 14, (snart 15), og vertsmora var i skøytehallen også, og hu sa hu opplevde at vi flørta, og nå nekter hu meg å være med jenter under 16, inkludert Paige. Men jeg fatter ikka at de kan sette aldersbegrensninger på vennskap, og de kan heller ikke bestemme hvem jeg skal være venn med å ikke, så derfor bryr jeg meg lite om hva de sier i denne saken! Utpå kvelden så jeg og Nelson en film om borgerkrigen i Somalia på '90-tallet