Ting skjer!

Er ei god stund siden jeg skrev noe sist, men fant ut at jeg måtte skrive noe idag... Etterhvert som du leser, tror jeg du skjønner hvorfor!


Søndag 23.Sept: Vekkerklokka mi ringte klokka 8.30. Vi skulle nemlig i kikra klokka 9.30. Jeg tok meg en dusj og ordna meg litt frokost, men til min store overraskelse var ingen andre oppe ennå. Klokka til Nelson hadde nemlig stoppa klokka 10 på åtte. Så klokka fem på halv 9 dro vi hjemmefra i et rush, og kom til Chappel Hill litt over halv ti. Denne gudstjenesta var utrolig annderledes enn det vi har hjemme i norge. De starta opp med 5 minutter med kunngjøringer, så sang kirkekoret i 10 min og så hadde pastoren en preken i 45 min og så var det hele over. Etter vi var i kirka dro Nelson ut på fisketur i robåten sin, mens Sheri og jeg dro inn til Tacoma for å kjøpe noen konverterer for å få strøm til iPoden min, laptoppen, kameraene mine , mobilen, og alt anna jeg har med. Hadde en fra før, men fant ut at en var to forlite da jeg stod der med død pc, død iPod og to døde digitalkamera:-P klokka halv seks kjørte Sheri meg opp til Chappel Hill igjen. Ungdomsklubben The HILL var åpen, så jeg dro dit for å treffe igjen folka jeg møtte på fredag, og for å treffe nye folk. Det var skikkelig artig. Jeg traff en del folk dom jeg prate med, blandt annet en svensk healer som har bodd i Washington i 22 år og en del "norske" folk (= 4.-6. generasjons utvandrere). Vi hadde masse lovsang og underholdning, bønn, og healing. Det var utrolig sterkt og rørende. Jeg var blandt annet med og heale kneet til ei dame. Det virka faktisk.. Det var helt sinnsykt.


Mandag 24.Sept: Jeg dro på skolen som vanling, hadde de samme gamle, kjedelige fagene. Blandt annet Engelsk. Missliker faget sterkt. Læreren er helt skudd, og følger ikke læreplanen i det hele tatt... I tillegg prøver han å påvirke oss til å tenke som han. Han er det man så fint kaller en Tracendentalist, og prøver alt han kan for å få hele klassen til å blir trancendentalister også. Det takler ikke jeg. Har fortalt det til Nelson, og vist ham en del av oppgavene vi har fått fra lærern, og han er enig med meg. Vi skal prøve å få meg ut fra klassen. På ettermiddagen stod jeg vakt i hagen mens Nelson var oppe på taket og fiksa takrennene. Skikkelig "morsom" jobb. Begynte med lekser i åtte-tida, noe som ikke var serlig lurt... Sovna før klokka 9, med boka i den ene hånda, penna i den andre, og pc'n på fanget, og våkna ikke før i halv to-tida på natta.


Tirsdag 25.Sept: I første time kom en av kontordamene inn i kjemiklassen min med en lapp om at jeg måtte komme til rådgiveren snarest. Nelson hadde ringt inn og snakka med henne og rektoren, og de var enig om å ta meg ut av engelsk-klassen. Må velge et nytt fag nå... -Enten vekt-trening eller drama. Tror valget skal bli lett. Etter skoletid var alle utvekslingsstudentene på skolen "innvitert" til en slags leksehjelp, hvor vi fikk gått skikkelig gjennom ting vi ikke hadde oppfatta eller forstått i undervisninga. Da det var ferdig, kom Nelson og Sheri og henta meg, og vi kjørte til Grey's Chevrolet for å hente bilen til Sheri. Deretter kjørte jeg og Sheri til kjøpesenteret i Silverdale, hvor jeg gjorde unna del 1 av årets juleshopping. Gjorde litt lekser da jeg kom hjem. Utpå kvelden ble Nelson sulten (som vanlig), og han ville ha ei brødskive med hvitost. Tante Johanne hadde kjøpt en osthøvvel til dem i gave, så for at de skulle lære å bruke den, kjøpte jeg et ostestykke istedenfor ost i skiver sist jeg var ute å handla. For oss Nordmenn er det å bruke osthøvvel like naturlig som å ha med matpakke på skole/jobb, men for en stakkars Amerikaner, som Nelson, var ikke det like lett. Han visste ikke en gang åssen han skulle åpne pakkninga rundt osten, så jeg måtte vise han det. Da pakken endelig var åpent, var det klart for selve kuttinga. Jeg har aldri sett noen klabbe så mye for å skjære litt ost. Han holt osten opp/ned, og sidelengs mens han prøvde å kutte. Det gikk ikke særlig bra, så jeg måtte bryte inn og vise han åssen det skal gjøres... -Da gikk det så mye bedre. Rett etter vi var ferdig med leksjonen "Hvordan å høvle ost", ringte det på døra. Det var nabojenta Mia på 4 og mamman hennes Rebecca. Mia ble adoptert fra Kina for 3 1/2 år siden. Hun er utrolig søt og morsom. Hun snakker visstnok om meg hele tida. Hun synes det er litt rart at noen kommer helt fra "andre sida av jorda", og flytter inn i nabohuset hennes for å gå på skole i byen hennes. Jeg tror hun synes det er litt morsomt også, for nesten hver gang jeg er ute kommer hun bort for å snakke med meg. Hun og Rebecca kom med ei brownie-kake til meg, som takk for hjelpa. Jeg hjalp nemlig Rebecca å bære noen trær for ei tid tilbake. Gleder meg til å spise den kaka. For å spare tid neste dag, lagde jeg morgendagens frokost før jeg gikk og la meg. Sovna stygg-tidlig.


Onsdag 26.Sept: Våkna av vekkerklokka i 6-tida. Kjente at jeg frøs som pokker, enda jeg sover med både dyne, laken og pledd over meg. Jeg tok raskeste vei til dusjen, for å få opp varmen. Etter en laaaaang, varm dusj, så jeg på klokka; 06:51. Jeg måtte kle på meg i en fei, og komme meg opp til bussholderplassen. Glad jeg lagde frokost kvelden før. Tok brødskiva i hånda, og hev brownie-kaka i sekken og løp opp til bussen. Rakk det på hengende håret. Da jeg kom på skolen stod rektor og venta på meg. Hun ville snakke med meg om engelsklærern min. Vi snakka litt om han, og skolen generelt, for jeg løp opp til rådgiveren, for å endre timeplanen min. Bytta ut engelsk med drama. Trur det blir artig. Etterhvert som dagen gikk ble jeg kaldere og kaldere, og frøs mer og mer. Kjentes ut som jeg brygger på en influensa eller noe. I lunsjen spiste jeg ei nydelig brownie-kake. Beste lunsjen EVER! Etter skolen dro jeg rett hjem. Der møtte jeg vaskehjelpa vår. Hu var i full gang med støvsuging da jeg kom hjem, så hu hørte ikke at jeg låste meg inn. Hu skvatt skikkelig da jeg gikk bort til henne og sa "Hei". Det var komisk. Jeg gikk ned i kjeller'n og så TV, før Sheri ville ha meg med ut å gå en tur. Vi gikk helt til postkontoret, 3.1 miles hjemmefra. På veien stoppa vi på Target, en slags Alt-mulig-butikk. Der så jeg noe som ikke kunne falle meg inn at eksisterte; Diet Coke med VITAMINER OG MINERALER!!! Jeg tenkte at jeg måtte prøve den opp mot vanlig cola, så jeg kjøpte ei flaske av hver. Da jeg kom hjem smakte jeg på den. Har ikke smakt noe verre siden Vanilla Coke ble intodusert i Norge. Det snakke som... ja... Jeg har ikke ord! Det var fælt. Trur jeg drakk halve flaska før jeg hellte ut resten. Utpå kvelden lagde jeg hjemmelagd pizza til folket. Ekte amerikansk pizza med TYKK bunn, masse tomatsaus, peperoni og paprika. Den var skikkelig god! -Nam, nam! Etterpå gikk jeg ned i kjeller'n og så på et program om Andre Verdenskrig (WW2) med Nelson. En av de 1340 TV-kanalene sender en serie om WW2, med et nytt program hver kveld klokka 8. Trur vi har sett det i snart ei uke. -Det er skikkelig interessant. Gikk og la med tidlig. Tidligere enn dagen før.


Torsdag 27.Sept: En ganske uinterressant dag. Eneste høydepunktet var da Nelson dro til California


Fredag 28.Sept: På kvelden dro Sheri og jeg til Federal Way for å besøke venninna hennes, Dee. Vi kom til Dee klokka 7. Vi var alle sultne og dro rett til en meksikansk restaurant. Vi skulle sove over hos Dee, så på kvelden så jeg noen tegneserier på Cartoon Network. Huset hennes var skikkelig falleferdig, og kaldt, så da vi slo på varmeanlegget utløste vi brannalarmen. -Den natta var det iskaldt ute, så jeg sov fult påkledd, av frykt for å utløse alarmen


Lørdag 29.Sept: Vekkerklokka mi ringte klokka halv 7 på morraskvisten.. Da var det ikke annet å gjøre enn å sprette opp, gå på badet og ordne meg, før vi tok buss fra Federal Way til Seattle. I Seattle dro Sheri og Dee på parfymeshow, mens jeg ble plassert på en av Seattle's mange Mc. Donald's-restauranter for å få i moeg litt frokost. -Jeg var dessverre ikke den eneste som hadde tenkt det, for hele restauranten var full av narkomane og uteliggere. Jeg satt på Mc. Donald's i litt over en time, før jeg dro på en mini-byvandring. Klokka halv elleve møtte jeg Sheri og Dee, og sammen tok vi en "Monorail" til en park, hvor de hadde en Festivalo Italiano (=Italiensk Festival). Hele området var fult av italienske kokker, bakere og BILER. Var 15 Ferrarier, 8 Alfa Romeo, 2 Lamborghini og en Fiat der. Jeg tok sinnsykt mange bilder, som snart kommer på bloggen.


Søndag 30.Sept: Klokka 9 på morraskvisten dro Sheri meg med til Chappel Hill på gudstjeneste. Etterpå dro vi til Emerald på veddeløp. Vi satsa mange penger på hestene jeg plukka ut, og jaggu vant vi ikke en god slump penger også! Vi skulle hente Nelson på flyplassen, men da veddeløpene var over var det var ennå et par timer til flyet hans skulle lande, så vi dro til Super Mall på shopping. Der gjorde jeg unna del 2 av årets julegaveshopping, samtidig som jeg kjøpte meg en ny veggklokke, men bilder av Homer Simpson, Hver time snakker klokka. Det er utrolig stilig. Etter en times shopping kjørte vi til Seattle for å hente Nelson


Mandag 1.Okt: En eller anna organisasjon kom på skolen min for å snakke om sin hjertesak. Som er del av opplegget detle de ut freezbee'er av stoff med metall-kant til oss. Disse ble veldig populære på bussen hjem fra skolen, og alle drev og kasta dem frem og tilbake. -Bussjåføren sa det var ok:-P Etterpå gjorde jeg litt lekser, og og begynte å jobbe med et bildeshow som jeg etter hvert skal legge ut på bloggen. Tror jeg satt i 3-4 timer og jobba, mens tida fløy forbi... Jeg la meg altfor sent.


Tirsdag 2.Okt: Ikke nok med at jeg la meg sent kvelden før, men denne morgenen gikk alrmen min av sent også. Så sent at jeg måtte løpe på skolen uten mat. Første time var biologi, og disikering av ugle pellets stod på programmet. Ugler svelger byttet sitt helt, og "tygger" det ved hjelp av steiner i halsen. Kjøttet fra byttet går til magen, mens pelsen og beina blir spydd opp i en ball på størelse med et egg. Denne ballen var det vi disikerte, for å finne ut hva ugla spiste. Etter pels og bein var verdig separert skulle vi "sette sammen" skjellettet igjen. Det var stygg-artig. Senere på dagen hadde vi drama. Elsker den klassen:-) På bussen hjem sto freezbee på programmet. På kvelden jobba jeg mere med bildeshowet mitt


Onsdag 3.Okt: I Historietimen kom Tia i klassen bort til meg og spurte om jeg hadde tenkt meg på "Homecomming" (=Årets størte happening.. Et slags ball). Jeg sa at jeg ikke var helt sikker. Hu sa "Ååå.. Det var synd!", og jeg skjønte hva hun hinta til, så nå har jeg en date til Homecomming


Torsdag 4.Okt: En relativt kjedelig dag. Etter skolen gjorde jeg unna et tonn lekser, før Sheri dro meg med til Costco, som er den Amerikanskje versjonen av Smart Clubb for å handle


Fredag 5.Okt: På skolen, klokka 11.45, i 5. time kom rektor på høyttaleranlegget og fortalte at skolen var under total "Lock-Down", og at alle vinduer måtte trekkes for, lys måtte slukkes, dører låses og alle elver måtte søke tilflukt på gulvet, lengst mulig unna vinduene. Vi trudde først det var en øvelse, for vi har allerede hatt både brann og jordskjelvøvelse, så alle i klassen min, inkludert lærer'n bare lo og tulla med det. Så kom rektor på igjen og sa at det ikke var en øvelse, og at alle måtte søke tilflukt øyeblikkelig. Vi trudde han fremdeles ikke, men gikk opp i et hjørne og satte oss på gulvet. Etterhvert hørte vi sirener og så politibiler kjøre forbi utenfor. Alle ble ganske redde siden vi ikke visste hva som foregikk. Etter å ha sitti der i 10-12 minutter kom rektor på høyttalerene igjen og sa at alle lærerne måtte sjekke e-posten sin med en gang for nærmere info.

Lærer'n min, Mr. S, sjekka sin tvert og fortalte oss at det gikk rykter om at "a dangerus guy" var på skolen, og at vi måtte holde oss i ro. Etter ennå 10 minutter kom rektor igjen, og sa at vi var under "moderat" Lock-Down, og at vi fikk lov til å bevege oss omkring i klasserommet, men at alle dører og vinduer skulle holdes lukket og trekt for. Det var skikkelig ekkelt. Etterhvert fikk jeg tekstmelding fra en kis i en anna klasse om at lærer'n deres hadde sakt at grunnen til at vi var under Lock-Down var at noen hadde ringt til politiet fra en dagligvarehandel rett atme skolen og sagt at noen skulle "komme og gjøre noe grussomt på skolen" Ikke bare skolen min, men en barneskole rett vedsidenav ble stengt, i tillegg til administrasjons-bygget for alle skolene i området. Mr. S lot oss bruke datarommet rett vedsidenav klasserommet hans, og derifra fulgte vi med på hva som skjedde på www.king5.com. Mens vi satt der fikk vi vite at en bank 5 miles fra skolen var blitt rana, og at politiet trudde det var en sammenheng mellom trusselen mot skolen, og bankranet, men at dette ikke var bekrefta.Klokka 13.55 slapp vi ut, etter over to timer isolert i et varmt klasserom uten tilgang til vann eller toalett. Da jeg kom hjem slo jeg opp på nettet og fant denne artikkelen:

"Threat prompted lockdown at Gig Harbor schools

Friday, October 5, 2007GIG HARBOR, Wash:
Peninsula High School, Purdy Elementary and the Peninsula School District office in Gig Harbor, Wash. were in lockdown Friday afternoon after receiving an anonymous telephone threat.

A spokesperson for the Pierce County Sheriff's Department said someone called from a pay phone and told the district that a man with a gun was going to shoot people at Peninsula High School.
The sheriff's office says the call came in at 11:34 from a pay phone located just five miles east from a credit union that was robbed at 12:12 p.m. Police said they were investigating whether the incidents were related.
The robbery took place at Sound Credit Union, located at 8920 Key Peninsula Highway North. The receptionist for the school district said everyone was safe."


Blei skikkelig skremt jeg. Noen trua rett og slett med å komme på skolen min og skyte oss. Første jeg tenkte var "Jeg vil hjem", men nå har jeg roa meg ned, og alt går bedre. Kommer mest sannsynling til å være tungt bevæpnet politi på skolen min i ett par uker framover, noe som er et godt tegn. Følg denne linken for å se et innslag fra King 5 NEWS: http://www.king5.com/sharedcontent/video/makeASX.php?title=www.king5.com/ki_100507WAB_peninsula_KS.wmv&adurl=adcontent/King5/King5GoodChevrolet001C_b_492664.wmv


Tror dette var den verste og beste dagen i USA så langt. Masse inntrykk og følelser på en gang.